Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsstell og hunderase.


Gabrielle
 Share

Recommended Posts

For meg er det svært viktig. Å bruke mer tid på pelsstell enn man egentlig ønsker vil bety irritasjon, som kan føre til at man ikke orker eller bruker for lite tid på trening, som igjen fører til problemer med tover og kladder som hunden absolutt vil merke.

Du må tenke over at langhårede hunder eller ikke-røytere får mer rusk og skitt i pelsen, pluss at noen lett får sammenfiltringer i områder som gnisser (armhuler, der sele ligger osv.) som gjør at du får et daglig pelsstell omtrent som både tar tid og arbeid. Dersom man ikke liker kamming og børsting, ikke velg en langhåret rase som trenger mye stell.

En annen ting mange ikke tenker over, er all treningen som ligger bak en hund som tolererer pelsstell. Mange hunder liker ikke å klippes, børstes, stå på bord eller å bli tatt på enkelte steder på kroppen, de må trenes og tilvennes til å tolerere dette. Å trene en hund til kloklipp kan være utfordrende nok, så du kan jo tenke deg når du i tillegg skal lære dem å akseptere å bli børstet på ekle steder, klippet i trynet og under labber, tilvennes barbermaskin osv. Selv om man holder dem kortklipte eller har en napperase, slik at det daglige pelsstellet er svært lite, ligger det likevel en god del tid og arbeid bak hver nedtrimming, som må gjøres jevnlig. Hele hundens liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg er motsatt. Jeg liker pelsstell, jeg synes det er en fin stund sammen med hunden. Alle hundene jeg har hatt fikk ett tyggebein å gnage på under pelsstell når de var valper. Jeg antar det er derfor alle hundene jeg har hatt har hatt positive assosiasjoner til pelsstell. 

Nå har jeg en beardis, han har hatt utstillingspels, og er nå kortklippet. Derfor er det nå ikke noe pelsstell. Jeg liker svært godt at han røyter mye mindre. Når han hadde utstillingspels var han ekstra god å kose på ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen er med å avgjør for min del ? Jeg synes ikke korthårede hunder er gode å ta på (kose med), i tillegg til de små hårene som fester seg i alt av tekstiler. Da foretrekker jeg heller sand som preller av i pelsen, men som ihvertfall forsvinner i støvsugeren ?

Jeg synes børsting er super koselig og enkelt. Orker ikke napping/klippe raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...