Gå til innhold
Hundesonen.no

Underdanig ovenfor meg/mennesker


huskyjente
 Share

Recommended Posts

Jeg overtok i sommer en alaska husky på to år som da hadde bodd ute hele livet. Dette er en fantastisk hund, snill, rolig, elsker sofaen og jeg føler alltid jeg har hatt god kontakt med henne. Men hun virker så veldig underdanig, av og til virker hun så redd meg. Hvis jeg stresser til jobb eller snakker litt høylytt i telefon kan hun komme bort til meg, stirre på meg med store øyne og skjelve. Når jeg prøver å kose eller "trøste henne" virker hun bare redd. Hvordan kan jeg vise henne at jeg ikke er sint? Føler hun veldig lett mistolker meg (er ikke mye stressa osv altså). Dette skjer også  f eks når hun er på vei oppi sofaen så sier jeg "nei" hvis hun er veldig våt eller skitten akkurat da. Da overreagerer hun og blir helt skjelven og rar. Er vokst opp med hunder og har aldri opplevd denne underdanige adferden. Synes det er er så dumt når det blir sånn. Er ofte redd hun er redd for meg og hører på meg pga underdanighet heller enn at hun er glad. Jeg vet ikke om hun har opplevd noe vondt tidligere i livet. Skulle gjerne hatt noen tips om det er mulig å få henne litt tryggere på seg selv hvis dere skjønner.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tid.

Hun høres ut som hun er redd og prøver å dempe adferden din når du er stresset, snakker høyt, osv. Du sier du prøver å trøste henne, og det er fint. Men tenk litt på hvordan du gjør det. "Stakar, det går bra, jeg er ikke sint!" er ganske intens trøsting. Samme med lystige "Neida, dette går bra! Her er vi gode venner." For meg har det fungert bedre å snakke med hypnotiseringsstemme. "Du føler deg veeeeeldig søvning. Øyelukkene blir tunge." 

Ellers så ville jeg trent MYE triks, hverdagslydighet, inkalling, kontakt. Hun trenger å få bygd opp selvtilliten sin, og akkurat som mennesker, så går selvtilliten opp når de mestrer ting. Masse skryt og godbiter som belønning.

Men tilbake til det jeg sa først. Tid er det viktigste dersom du har en usikker og redd hund. Uansett hva du gjør for å bedre situasjonen så vil det ta tid før du ser resultater, for trygghet er ikke noe som bygges over natten.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...