Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

2-åringen min har alltid vært en slikkepott. Slikker som oftest på meg, og da helst ører, ansikt, nakke og hår. Jeg har ikke brydd meg så mye om det før, for hun kan stoppes, og jeg regner med jeg smaker uimotståelig salt.

MEN. Nå har jeg nettopp kommet hjem etter tre uker på sykehus. I tillegg har hun vært borte fra meg i jula. Og nå er hun _intens_. Skal helst ligge oppå meg, og hadde hun kunnet hadde hun kravlet under huden min. Og slikker som en gal til hun begynner å pese.

Jeg frykter at dette er en reaksjon på at jeg plutselig ble borte, da hun definitivt er mest knyttet til meg her i huset. Jeg er forferdelig usikker på hvordan jeg skal håndtere dette (kom hjem på onsdag, fredag i dag). Jeg er så redd for å gjøre noe feil slik at det eventuelt blir verre. 

Er det noen som har vært borti lignende og funnet gode løsninger for å trygge og roe hunden etter å ha vært borte fra den ei stund? Har ei tunge i panna mens jeg skriver dette, og er litt rådløs. 😱

Bilde for oppmerksomhet, og for å vise hvordan hun ter seg. 

Hun kan sendes på plassen sin (har egen stol, og et eget hjørne i kjøkkenet), og hører etter, men kommer raskt lurende tilbake igjen. 

Er så redd for at hun skal bli en engstelig hund, for hun har vært så harmonisk og trygg helt til nå. 💜

received_619953075937995.jpeg

Edited by Bullemamma
Skrivefeil
Link to post
Share on other sites

Slikking hjelper på stress, så det kan være stresslikking. Kanskje beroligende aktiviteter som lickimat, kong, toppl, snusematte eller eventuelt tyggebein (tygging og snusing hjelper også hvis det er stress) kan hjelpe å få det ut på en bedre måte 😊

Link to post
Share on other sites

Takk. Fikk handlet inn litt tyggebein og aktivitetsleker i dag. Hun ble veldig fornøyd med det, men klarte ikke roe seg og ble etterhvert for intens med tyggebeinet (bar det med seg rundt omkring, tasset rundt, og forsøkte å holde oss unna det). Etterpå ble hun rett og slett så sliten av seg selv at hun sovnet på gulvet og sov der i flere timer.

Hun er våken igjen nå og virker roligere og mer tilfreds. Veterinær mente at dette ikke var unormalt etter noe slikt, og at de trodde det ville gå seg til av seg selv. Skal dessuten inn på helsesjekk og vaksine neste uke, så de hadde ingen hast med å ta henne inn før tiden.

Man vil jo bare det beste for disse pelsbarna. 💜

Link to post
Share on other sites

Du sier du frykter det er en reaksjon på at du ble borte, men jeg tenker at det er bra? Da vil hverdagslivet minke stresset gradvis. Avhengig av grunnen til at du har vært på sykehus, så kan det også hende at hun opplever at du er slapp/dårlig, og derfor passer ekstra på deg.

Jeg synes det høres ut som at benet kan virke bra, ut i fra det du beskriver. At hun ble veldig, veldig intens første dagen er ikke så rart. Nyhetens interesse spiller også litt inn der, og forhåpentligvis vil hun lære å stoppe før hun blir så sliten.

Hun er forresten kjempefin. Kosemor!

Link to post
Share on other sites

Tusen takk for det. 💜

Vi hadde ei venninne/hundetrener innom i går kveld, og hun syntes det hele virket veldig som innbilt svangerskap. Hennes tisper hadde det ved hver løpetid, og oppførte seg helt likt. Så det spørs vel om vi ikke har fått noe sånt i hus. Passer med når hun sluttet å løpe. Men vi skal sjekke det med veterinæren til uka, så ordner det seg. I mellomtiden stopper vi slikking, klenging, bamseslikking, og begrenser kos og klem. Hun ble roligere på bare noen minutter da vi satte disse tingene i kraft. Syvsover i dag, så foreløpig vet jeg ikke hvordan hun er i dag, men håper på å holde galskapen i sjakk også i dag. 

Takk for alle svar og tips. 💜

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det skjønner jeg godt, spesielt når det kom så uventet på. En papillion er heldigvis en grei størrelse med tanke på småbarn, og er ingen superkrevende brukshund. Det hjelper på. Det er kanskje lurt å sette deg ned sammen med mannen din, og for den saks skyld psykologen din, for å snakke om dette. Så kan du gjøre deg litt tanker om hvor nødvendig hunden er for din bedring og for din livskvalitet. Dersom du/dere tenker at hund er avgjørende for å komme deg ut av depresjonen, så må dere bare bestemme dere for at dette klarer dere. Står valget mellom å være veldig syk eller ha hund, så er det egentlig ikke noe valg. Også tipper jeg at alle som blir uventet gravide for første gang føler på frykten for å oppdra et barn. Det er sikkert mange gode ressurser der ute når det gjelder barneoppdragelse og hva man kan forvente den første tiden som nybakt mor. Det skumleste av alt er det ukjente, så kanskje god informasjon kan lette på frykten?  
    • Control Unleashed eller Hverdagslydighet fra valp til voksen er de to bøkene jeg ville brukt hvis jeg skulle satt meg inn i ting i dag ihvertfall.
    • Jeg og min samboer har nettopp skaffet oss en 7 år gammel hvit gjeterhund. Jeg har holdt på med hund hele livet, jobbet på hundekennel, trent agility og diverse. Min samboer hadde schæferhund som liten men utover familiehunden har han lite erfaring med hundehold og hundetrening. Hunden vi har er svært lydig og snill, men samboer vil gjerne lære om hunder, hva slags trening som funker, hvordan hunden lærer og forberedelse dersom vi skaffer oss en hund etter dette. Noen tips? Norsk, engelsk eller tysk språk. Er en hel jungel der ute og synes det er vanskelig å orientere seg. Vi trener Rally med hunden men jeg er ingen pedagog og synes det er vanskelig å rette på han, typ "du må være bestem" "nei ikke så bestemt, nå er du streng" osv. Tydelig at hunden hører mye mer på meg. Regner med mye kommer seg når de blir vandt med hverandre og samboeren min får mer erfaring. Tror likevel en god bok om hundetrening hadde passet han supert. Noen tips?
    • Tørkerull har vi alltid i hus👍🏻😊 Eddik er sikkert lurt det, men jeg virkelig hater lukten av eddik🥴 så det blir nok ikke brukt eddik her i hus😅
    • Det har vi faktisk kjøpt, men glemt å skrive på🙈
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...