Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på dogo og presa canario


Nick
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest litt om det som i dag kalles presa canario, og er mildt sagt ganske forvirret rundt navngivningen her. 

Slik jeg forstår det har rasen lenge vært registrert av FCI / NKK under navnet dogo canario, men ble endret til å hete presa canario i 2018/2019. 

Samtidig er det en ikke-godkjent rase som ble kalt for presa canario, som blant annet visstnok var mindre enn den som i dag kalles dogo canario. 

Så hva kaller man egentlig denne mindre varianten av presa canario nå i dag? Man må vel kalle den noe annet etter at FCI "kuppet" navnet dens? 

Har prøvd å lese meg opp på det, men blir raskt surr når det er mange nettside som ikke har noen dato knyttet til seg, så da kan jeg ikke vite om hvilken type de snakker om.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig for meg å svare kort og enkelt, da jeg er supernerd, og det er litt innvikla :D 

Før var dette en type hund på Kanariøyene som bare ble kalt presa, enkelt og greit. Da FCE (spansk kennel klubb) godkjente denne type hund som egen rase for første gang i 1989 ble navnet perro de presa canario ("hund som holder/griper"). Da FCI i 2001 skulle godkjenne rasen midlertidig, så forandret de av en eller annen grunn mye ved den originale rasestandaren, både navnet og innhold. De valgte da å kalle sin versjon av rasen for dogo canario. Mange av raseentusiastene på Kanariøyene likte dette dårlig, men ønsket fremdeles et større mer internasjonalt register enn spanske FCE, så de fikk godkjent rasen med originalt navn og tilnærmet original standar i UKC (United Kennel Club). Dermed hadde du to typer. 

I senere tid bestemte FCI seg av en eller annen grunn til å forandre både rasestandaren sin og sitt navn på rasen til noe som var mer likt det originale, og de forandret blandt annet navnet til presa canario. 

Så idag har du presa canario som er godkjent av NKK og FCI. Også har du perro de presa canario som er godkjent av FCE, UKC og NHL her i Norge. Og for å sette det på spissen er FCI typen en mer show-versjon av rasen, og perro de presa canario har ofte mer temperament og er ikke avlet så mye for utseende (derfor store variasjoner mellom div linjer). 

Det er forøvrig en myte av den tradisjonelle typen er mindre enn FCI presaen. Jeg har selv sett mange av dem i 60-70 kg klassen. Men folk tror at dem er mindre fordi dem som sagt blir avlet mer for funksjonalitet og temperament, og er ofte mer atletisk enn FCI typen. Og du får også hanner helt ned i 45 kg (den originale rasestandaren sier 45-55 kg på hanner om jeg ikke husker helt feil..), men det er mest vanlig med hanner på 50-60 kg. (Min UKC hanne som er fra Tenerife er dog "bitteliten" og veier rundt 45 kg. Men jeg tror han var den minste i kullet.) 

 

UKC:

https://www.ukcdogs.com/perro-de-presa-canario 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/23/2021 at 11:30 AM, jma skrev:

Ja, absolutt ? Det har gitt rasen en del problemer og konflikter. Men rasen har alltid uansett vært litt todelt i show og "bruks" etter godkjenningen i 89. 

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, QUEST skrev:

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Selvfølgelig ?

Har stjålet litt bilder fra https://worldpedigree.clubdogocanario.ru/ 

 

 Populære FCI presa canario champion hanner 

 

Screenshot_20211126_143601.thumb.jpg.00f4ab4875119d8dbdd8fd4e42486211.jpg

 

Screenshot_20211126_143643.thumb.jpg.0349739dd3ed27ff0d8cd01568a78f5e.jpg

 

Screenshot_20211126_143727.thumb.jpg.42783652a3a1251b7d9feaf542b3df7e.jpg

FCI champion tispe 

Screenshot_20211126_144432.thumb.jpg.88f98edc5fefe65a3c4ad7431bc82365.jpg

 

 

Perro de presa canario 

(her er det jo ikke noe fokus på utstilling, så valgte noen populære hannhunder og til slutt ei tispe jeg synes er typisk) 

 

Screenshot_20211126_145140.thumb.jpg.3be53d24b6a98f6126f79e8cc4feeb82.jpg

 

Screenshot_20211126_145024.thumb.jpg.1a61151b04159603af35af13a68ad9dd.jpg

 

Screenshot_20211126_144612.thumb.jpg.5ef2f148ab812fd775110344bbf41337.jpg

 

Screenshot_20211126_145956.thumb.jpg.8e6166e444decf7bbacc19571d583720.jpg

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JMA; Takk for bilder!  :) Nå har jeg jo ikke kunnskap om rasen, så ha det i mente; men trøste og bære! Med fare for å fornærme noen, de avbildede showhundene var jo pent sagt ehm..lite for øyet..De ser jo direkte usunne ut!  ‘Bruks’varianten derimot ser jo ut som sunne hunder og særdeles tispa var jo flott!  Hadde jeg fått presentert disse bildene uten tekst, hadde jeg trodd det dreide seg om to forskjellige raser. 

En god illustrasjon på at det ofte er en direkte ulykke for en rase å havne i klørne på showfolket..

Så vidt jeg har fått med meg er vel ikke rasen kjent for å være sånn generelt ‘omgjengelig’ med fremmede hunder men hvordan forholder det seg med hunder i samme husholdning?  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes selvfølgelig noen FCI hunder som ser sunnere ut enn disse her. Men disse er faktisk noen av de mest populære hannene opp igjennom, og den lys brindle hannen finnes i mange stamtavle her i Norge. Den mørke brindle vant på Lillestrøm da det var internasjonal utstilling der for noen år siden. ( Jeg var der og han ser verre ut irl ?) Alle tre har utallige valper etter seg. 

Helt enig, utstilling har virkelig ikke vært bra for rasen her ?

 

Min erfaring er at de fleste tisper går greit med andre hunder så lenge de har god oppdragelse, har god mentalitet, trygge rammer og ikke blir trigget av feks ressursforsvar. Men noen tisper er hakket skarpere og har lav toleranse uansett. 

Hanner går svært sjeldent sammen med andre voksene hanner av typ samme størrelse. Men de går ofte fint med små hanner, tisper og valper. Hannen jeg hadde før var super snill med fremmede valper, tisper og små hunder. 

Jeg fikk meg hannvalp da hannen til eksen min var ett år gammel. Begge presaer. Det første halve året var de perlevenner. Han eldste kunne finne frem leker og invitere valpen til lek, og de sov inntil hverandre. Da yngste nærmet seg puberteten endret han eldste seg helt. Ble stivere i kroppsspråk, sluttet å invitere til lek osv. Da skilte vi den (var planen hele tiden å holde de adskilt, vi hadde flere hundegårder æ, inngjerdet hage og hunderom.) Etter det skjedde det to ganger at han eldste brøt seg ut av hagen for å fly på han yngste helt ut av det blå. ?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...