Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebæsj


LUISE
 Share

Recommended Posts

Min hanndachs på 5 mnd spiser andres hundebæsj på våre daglige turer. ?!!

Blir veldig frustrert at folk ikke plukker opp etter hundene sine. 

Bare på 900 meter hadde han klart å slafset  i seg 3 etterlatenskaper. Ble en skikkelig cocktail.  Veldig ekkelt er dette og nesten umulig å se hvor dette gjemmer seg under blader , skråninger og under tørt gress.  Jeg går endog og lyser med lommelykt på kveldene men han er raskere enn lynet og klarer og få slafset dette i seg på null komma niks.

Vrir og vrenger seg hver gang jeg tar tak i han. Jeg har gitt ham ormekur og følger med ,men dette er uønsket adferd og jeg aner ikke hvordan  jeg skal få bukt med problemet. Og er dette bare i valpetiden eller et framtidig problem tro? Håper ikke det da dette blir slitsomt å følge med som en hauk hver gang vi går tur.  Mange ganger lyst å sette opp et stort skilt på gangveien hvor folk ferdes om at de vær så snill å ha med seg hundepose når de lufter hunden da det er et stort problem  at andre hunder spiser avføringen.  

Er det noen her som har lik erfaring og noen tips jeg kan få, så hadde jeg vært takknemlig. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig problem! Når det er mørkt ville jeg rett og slett prøvd å unngå å la ham gå og snuse der du ikke ser.

Det kan være et valpeproblem, men det kan uansett utvikle seg til en uvane om du ikke tar tak i det.

1. Sjekk om alt er i orden fysisk, har han noe ubehag, noe magen reagerer på, osv? Bæsjespising KAN være symptom på mangel av enkelte næringsstoffer.

2. Sjekk at han får riktig mengde riktig mat. Det kan hjelpe å bytte fôr. Kanskje også til rått hvis du fôrer på tørt, og omvendt.

3. Sørg for at han ikke får erfaring med uvanen, altså prøv å unngå det så langt som mulig. Det regner jeg egentlig med at du gjør, og det er jo vanskeligere nå som det er mørkere om kveldene, men prøv å gå mer der det enten er godt opplyst eller du vet at det sjelden er noe.

4. Lær inn omvendtlokking og "ikke røre". Omvendtlokking kan du søke på og finne innlæringsmetoder for om du ikke kan det. Lær at han får noe bedre fra deg hvis han ikke rører når du gir beskjed. I beste fall kommer han til deg for å få godbiter når han ser bæsj, heller enn å spise den. Da må du helst ha mer og bedre godis enn han synes bæsjen er.

5. Det finnes noen kjerringråd, og piller. Vi har prøvd det her i huset, uten hell, men det er jo verdt forsøket. Om du er i Oslo kan du få resten av våre Stool Repel-piller.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår bokstavelig talt scannet bakken etter tyggis en god periode etter vi tok klyser rett ut av munnen hans flere ganger etter å ha lest det var giftig for hunder. Tror nok han så på det som en slags lek av hvem av oss som fant tyggisen først ? Etter å ha lest igjen og funnet ut at det ikke er så farlig hvis han får det i seg (spesielt når de er "ferdigtygget") har jeg bare latt han være eller bytter med en godbit, og nå bryr han seg ikke om klysene lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for innspill. 

Han får godt med mat, vom boller for valp og for til valp. Har også byttet litt på foret. Han får naturlig godis fra dyrebutikk og litt grønnsaker ,egg leverpostei osv.

Han er well nourished for å si det sånn. 

Han er bare veldig opptatt av å spise det Han kommer over som lukter sterkt tydeligvis. Skal lese litt tips om omvendt lokking. Kanskje bedre med det enn å si fy og ta Han vekk og åpne munnen for å få ut bæsjen. Den kan ofte sitte klistra også så må kanskje begynne med engangshansker. 

Der vi går tur i nabolaget er det bare gangvei med grass på hver side som Han trekker til . Hopper og spretter og har nesa i bakken konstant .det er mange hunder i bolig feltet her. 

Håper han vokser det av seg. Hadde hanndachs for mange år siden og kan ikke huske han var så ram på dette.

Han har tatt tyggis også men det har jeg klart å "hente" ut. 

Når vi kommer hjem passer jeg på at han drikker masse vann og spiser noe annet. . 

Som sagt håper jeg det bedre når han blir større. Snart vinter så kanskje litt ren og hvit snø kan hjelpe.  Da ser jeg iallefall hvor ting og tang ligger. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vits i å kjefte for at han får tak i det. Han skjønner ikke at det er noe galt i det. Da er det bedre å avlede ham når han er på vei til å spise. Når han har fått tak i det er skaden allerede gjort.

Og selv om han får mye og sunn mat så kan det godt være at det enten er noe som mangler, eller noe magen reagerer på- Særlig om han får veldig mye forskjellige. Prøv for eksempel å holde deg til én type fôr og godbiter i noen uker, uten noe ekstra?

På gangveien har du jo en god mulighet til å trene på å gå pent i slakt bånd ved siden av deg, så du har bedre kontroll. Jobb også masse med kontakt så det blir lettere å avbryte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...