Gå til innhold
Hundesonen.no

Demens hos hund


Colibri
 Share

Recommended Posts

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Endret av Liv&Hero
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Colibri changed the title to Demens hos hund

Har han det bra? Det tenker jeg er en målestokk. Viser han livsglede, vil han leke?

Jeg har en 15-åring som også er mer klengete, har tendenser til separasjonsangst (ikke hatt det før), og ikke liker nye steder. Vi overnatter ikke fremmede steder for ham lengre.

Det finnes fôr og medisiner som skal stimulere "stoffskifte" i hjernen. Hills b/d ihvertfall, medisinene bør dyrlegen ha oversikt på.

Jeg tenker at når hunden ikke har livsglede lengre så er det over. Noen her inne har tidligere forslått å logge, noe jeg har tenkt å bruke som verktøy om/når jeg blir i tvil. Har hunden en bra eller dårlig dag. Og når de dårligere dagene er flertallet...

Vanskelig dette, og en konstant vurdering. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Liv&Hero said:

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Kan det rett og slett være at han ser svært dårlig??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har også en dement hund med samme symptomer som hos din hund og det er så frustrerende at det ikke er mer fokus på det i Norge og hos veterinærer, spesielt når 60% av hunder lider av demens i en eller annen form etter fylte 15.

Jeg ble anbefalt noe som heter Aktivait som man får kjøpt på apoteket. Det er kun vitaminer som skal styrke hodet. Tror ikke Hills b/d finnes i Norge? Har hvertfall ikke funnet det noe sted, og ingen veterinærer i Tønsberg-området vet hvor det selges. Men det finnes noe lignende; Pro Plan Optiage. Man kan kjøpe det på Plantasjen blant annet. Vet ikke hvor fullgodt for dette er, men om man forer med våtfor i tillegg så kan det være noe å prøve?

Ellers er det en gruppe på FB. "Canine Cognitive Dysfunction (CCD) Support Group" Det er folk som lar det gå alt for langt, men det finnes noen gode tips/erfaringer der også fra oppegående hundefolk. De har jo flust av tilgang til forskjellige medisiner som ikke er godkjent i Norge. Her får man bare beskjed om at de kan få angstdempende dersom det blir nødvendig...

Så lenge hunden har livskvalitet og har glede i hverdagen og ikke lar seg affisere så mye av å vandre eller stirre i veggen så tenker jeg den har det bra, men det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan de ser verden. Har alltid tenkt at når jeg føler jeg hjelper hunden min fremfor å drepe den så er det på tide. Men det er så ufattelig vanskelig når det er hodet som forsvinner og ikke kroppen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør.

Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475

(ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, simira said:

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør.

Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475

(ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Irene86 said:

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Hvis du er i Oslo så fikk jeg det anbefalt og levert på Bjerke smådyr.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at det er lurt å snakke med vet om dette. Jeg har tidligere sett veterinær i øynene og sagt: "Jeg er redd for å la det gå for langt før jeg avliver, og jeg ber deg om å være ærlig med meg: Mener du at hunden min bør avlives?"

Det er hardt og brutalt, men for meg var det riktig. Svaret var forøvrig ja. Veterinærer har en utrolig vanskelig jobb, for det er eier som skal bestemme dette. Når ting er i gråsonen så vil de fleste kun hinte fordi de ikke vil presse eier.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/14/2021 at 8:53 PM, LivSH said:

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Jeg er så lei meg for å høre det. Og det krever så mye for å ta den avgjørelsen. Men som du beskriver det med tomt skall, dårlig apetitt og daglig forvirrelse så kan det fort bli et sort hull for de som gradvis vil bli verre, spesielt om han tidligere var en uavhengig og stolt hund. Det er viktig å ikke la det gå for langt, og det høres ut som du tok avgjørelsen på riktig tidspunkt. Jeg håper jeg også vil se når nok er nok, og vil derfor jevnlig dra til veterinær for å høre deres mening. Tror egentlig ikke det er noe som heter "for tidlig" når det kommer til demens, for det går en vei, og det kan gå veldig fort. Ser mange putter bleie på hundene sine, de går flere timer i ring og er virkelig på et skikkelig dårlig sted. Man er ansvarlig for at hunden ikke lider, og det minste man skylder dem etter så mange år. Håper det går bra med deg ♥️

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...