Jump to content
Hundesonen.no

Én eller flere, hva foretrekker DU?


Recommended Posts

Er det noen her som har hatt flere hunder, men som foretrekker å ha én?

Eller som alltid har vært over snittet intr i hund, men uansett bare foretrekker å ha en å fokusere på av gangen?

Hører liksom alltid om de som sier to er det beste (utenom de som har fått hunder som ikke går overens overhodet, da, oftest samme kjønn ganske tett i alder). Absolutt lov å svare om man er enig i det også.

Selv tenker jeg at jeg vil ha en til med tiden, men nå som hunden her endelig begynner å bli voksen, er det jo deilig å nyte det også.

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at det kommer veldig an på hva slags type rase man har (hvor omgjengelig rasen er og hvor mye den krever) , og hva man bruker hunden til. Sånn som jeg trener tispa mi mot IGP. Det tar veldig mye tid, så når den gamle presaen tar kvelden så kommer jeg bare til å ha en for å kunne konsentrere meg og bruke all tiden på henne og treninga. Men hadde jeg hatt mer tid (og penger 😅) , så ville jeg hatt en "maskot" hund ved siden av 😊 er jo litt kos å ha to når man ser at de har glede av hverandre. Men jeg skal aldri mer ha mer enn to uansett. Det synes jeg blir for mye styr. 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Har hatt to, og den største fordelen er at de har selskap i- og glede av hverandre. :) Nå har jeg en, og det er både behagelig og lettvint. Jeg trener aktivt, og da krever det mye mer å ha to hunder tidsmessig(gitt att begge trenes), økonomisk osv. Jeg trives svært godt med å ha to, men har konkludert med at jeg har best kapasitet til èn. Alternativet er en liten maskot, men det vil ikke bli aktuellt før unghunden blir voksen i alle fall. :)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
46 minutes ago, Maskot said:

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger.

Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert.

De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte).

Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer.

Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.

Link to post
Share on other sites

Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det. 

Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver. 

Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv. 

Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét :)

Link to post
Share on other sites

Jeg har to hunder og trives godt med det. De har utrolig mye glede av hverandre! Men jeg var nok veldig ambisiøs som tenkte jeg skulle klare å trene begge to like nøye og mye. Blir fort prioriteringer, hvem som skal på kurs, fellestrening og trene de dagene det er travelt. Det er kun rally som er hundenes «fellessport», mye fordi det hadde blitt altfor mye styr (og tidkrevende) om begge også skulle blitt trent i f.eks. bruks. Også syns jeg det er kjekt at meg og unghunden har våre egne ting sammen. 

Med det sagt, så kommer jeg nok sikkert til å ha to igjen. Vil bare sørge for at den eldste i hus kan mye mer og har kommet lengre ift ambisjoner på stevner å sånn😊

Edited by Miloficent
Link to post
Share on other sites

Jeg har to nå, kelpie og sheltie. Det er lenge siden jeg har hatt bare én hund, men jeg tenker at jeg kan trives fint med det så lenge det er en brukshund som dekker de behovene og ønskene jeg har for hundeholdet. 

Det jeg kommer til å bekymre meg mest for da blir alenetiden, da de jo har mye selskap i å være to når vi er på jobb feks. Så jeg er faktisk ikke sikker på om samvittigheten min vil takle å bare ha én😄 

Det er mest praktisk med én da, både mtp tid, plass i bil, skaffe hundepass og ikke minst penger. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Har alltid hatt minst to, men etter at vi måtte avlive en av hundene høsten 2018, har vi bare hatt en hund. Trives med det nå, og kommer til å bare ha en hund fremover.

Har nå en puddel på 7 år.

Link to post
Share on other sites

Vi har to og trives med det. Skulle gjerne hatt tre. Men som Simira er inne på, kommer det veldig an på typen hund hvor mye jobb det er! Vi har to med veldig forskjellige behov og ønsker. Det er ganske slitsomt å gå separate turer og så videre, sånn at begge skal få en tur de blir fornøyde med. Noe blir jo lettere når de er så forskjellige også, eurasieren er ikke interessert i alle de tingene tolleren er interessert i, så det blir ingen konflikter av f.eks. pinnene eller ballene i hagen som tolleren eier. Men på enkelte områder tror jeg de hadde hatt mer glede av hverandre om de var likere. Tolleren vil helst ligge tett inntil, mens eurasieren vil ha avstand.

Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt to stk tidligere, som jeg trente aktivt med i lydighet og freestyle. Nå har jeg kun en, og trives egentlig veldig godt med det. Han blir 3 år om et par uker og jeg må jo innrømme at det begynner å friste med en til nå når han jeg har har blitt litt voksen og satt. Tanken om en hund nr 2 er der kontinuerlig. Men pr nå så er jeg på et helt annet sted enn det jeg var da jeg tidligere hadde to, både fordi jeg har flere forpliktelser og helsa er litt så som så i perioder. Kapasiteten er rett og slett ikke der til tross for over gjennomsnittlig interesse og motivasjon.

Jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund som endelig fungerer og som bare passer inn i hverdagen min, og som ikke krever at jeg jobber med han 100% av tiden. Vi trener jo AG og LP, men det å slippe å ha regime med alenetrening hver dag er helt fantastisk. Så jeg nyter det så lenge jeg kan akkurat nå. Jeg tror jo ikke at en eventuell hund til kommer til å få samme problemene som den forrige, men det er deilig å nyte den veldig vel-fungerende, voksne hunden min et par år til før jeg eventuelt skaffer en liten raptus til. Oppdretteren min vil jo gjerne sette en tispe hit også, på deleie, så jeg må holde meg litt i skinnet nå når hun skal ha spennende kombinasjoner i år 🙈 Tror nok at rundt 5/6 år hadde vært fint å fått en til :)

Link to post
Share on other sites

Gleder meg til å snart ha to hunder igjen, det er flere år siden sist, og det varte bare en kort stund. Jeg har hatt lyst på, og planlagt en hund nr 2 ganske lenge, helt siden den jeg har var 3 år, hun blir 6 nå i mai. Hun har alltid vært en veldig fin og ukomplisert hund, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å vente. Kommer til å få mye ut av at hun er så voksen og grei som hun er blitt nå. Det er noe helt annet enn når hun var 3-4 år. Samtidig ville jeg ikke vente for lenge, slik at hun er ung nok til at det ikke bare er et slit med den valpen 😛 

Jeg tror ikke det blir noe styr å ha to hunder, det blir jo bare de første 1-2 årene, som det er med valp og unghundperioden. Man trener mye på det å være høflig og innordne seg litt i rekkene 😂 Gå litt turer med de hver for seg for å tilfredsstille behov. Ellers blir det bare fryd og gammen. Vi skal holde på med det samme, jeg driver jo bare med jakttrening, så det blir å være med på det som skjer. Jeg skal ha en hund som nok blir ganske lik den jeg har fra før, bare litt mindre sosialt crazy, og enda litt mer førervar/samarbeidsvillig. De blir i slekt, mor til valpen er tante til min.

Link to post
Share on other sites

Hadde en periode 3 hunder og det var mye :lol: Synes to stort sett fungerer veldig greit, men litt problematisk å være alene med de vi har nå pga yngste sine frykter. Mine er hannhunder, 4 og 6 år og har mye selskap i hverandre, men jeg ser at eldste fint kunne vært alenehund, for han er mennesker det viktigste. Mens yngste setter eldstehunden høyst av alt og ser på han som den viktigste i livet ❤️ 

Skal jeg ha hund igjen etter disse to, så blir det nok bare én. Kanskje en voksen omplasseringshund som kan sette pris på turer og telting. Jeg vet ikke, tiden vil vise!

Link to post
Share on other sites

Jeg har til nå kun hatt 1 hund om gangen, men planen er når valpen er voksen å få i hus nr 2. Derimot vet jeg ikke når det blir og hva det blir. Super fornøyd med henne foreløpig, men tiden vil vise om jeg har kapasitet til to collier av det kaliberet her (Hund som aktivt blir trent/brukt i sport slik jeg trives med). Helsa mi er foreløpig stabil nok til at jeg kunne hatt flere, men det trenger jo ikke å være slik om noen år. Nå eier jeg i hvert fall boligen min selv, og bor slik til at hundehold er veldig greit å tilrettelegge for. Savner egen innegjerdet hage, men plassering og størrelse trumpet det i denne omgang. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg bor alene så hjemmekarantene hadde passet perfekt. Vet du om det er lov? Vet dere om det er noen som har gjort dette?
    • Disney får ta mye av skylden for at folk har feil forventninger til dyr. Likeså er dyktige hundefolk med BC, schæfer og malle (m.fl.) «skyld i» at hvermannsen tror rasene er enkle og naturlig lydige. At raser har fått rykte som «nanny dogs» er også livsfarlig fordi dette hører helt uerfarne på og tror det. Vil igjen dra frem «lillebroren min» (goldenen jeg vokste opp med) som et godt eksempel på at hund er hund. Samme hvor god avl, så kan man rett og slett ikke få bort en del pattedyrtrekk som irritasjon, humørsvingninger og litt ressursforsvar (ovenfor andre enn den som har rollen som fôrautomaten). Å avle supersnille og ultratålmodige hunder som er med på absolutt alt og bare er snille i enhver situasjon er umulig, for de genene finnes ikke i utgangspunktet. Vi har hunder med skyhøy oxytocinproduksjon, og disse hundene eeeeeelsker oss, men oxytocinet har en skyggeside, og det er at det øker skepsis og mistro til fremmede. Det finnes en lang og god evolusjonæretologisk forklaring på dette. Point being: jeg tror også på genuttrykk. Jeg tror på signalstoffer og reseptorer. Jeg tror proteiner spiller en avgjørende rolle for hvordan sentralnervesystemet bygges opp.    Det punktet hvor vi ser ut til å slutte være enige er det punktet hvor jeg mener fra erfaring og observasjoner at intelligente pattedyr har stor evne til læring, og at genetisk betinget adferd kan utslukkes/kobles om vha riktig sosialisering og trening (eller hjernevask som er et bedre ord). Jeg har sett folk lykkes i å trene viltsporgal hund til å slutte bry seg om viltlukt. Det handler som vanlig om å finne riktig alternativadferd, som er mer gøy/lønnsom enn adferden man ikke vil ha. (Dette punktet er vi alle enige i.) Forutsetningene for å klare erstatte genetisk styrt adferd med lært alternativadferd er sannsynligvis forbundet med dette ulne begrepet «intelligens». Vi vet ikke engang hva det egentlig er. Det ble antatt at store hjerner var mer intelligente til man fant at det ikke var tilfellet. Om det er picometer i synapsene som avgjør fordi transmitterne diffunderer over, eller om det er noe annet..? ..men det er ihvertfall sånn at hunder også er intelligente, og kan lære lønnsom alternativadferd som fullstendig utslukker den genetiske adferden.    Hva de opererte tvekjønnede ble utsatt for: Hvordan ble de operert? Hadde de fungerende produksjon av kvinnelige kjønnshormoner? Er det ingenting annet enn testiklene som produserer androgene hormoner? Eggstokkene produserer vel androgene hormoner som forløpere til kvinnelige kjønnshormoner, så om systemet for konvertering ikke funker.. Er det virkelig sånn at alt mannlig stopper i en tvekjønnet uten testikler? (A i fysiologi hjelper ikke supermye når det er så lenge siden eksamen. Husker nada akkurat nå 😳)  Vi hadde en tvekjønnet gutt på skolen, men vedkommende var åpenbart både og. Mistenker sterkt intakte eggstokker på ham, pga adferden. Undersøkelser har vist at det ikke er nevneverdige forskjeller på hjernen til kvinner og menn, så kjønnshormonene ser ut til å gjøre den største forskjellen i adferd. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0149763421000804   Jeg synes også det er høl i huet å holde rovdyr større enn seg selv som kjæledyr. Mye naturlig seleksjon i de tilfellene det har gått dårlig. ...men (ikke glem at jeg også er mot det!) jeg ble inspirert til å ta en titt på den verdenen, og det ser ved et kjapt overblikk ut som at de som har klart det helt fint er de som har hatt dyrene løse i hjem og hage, respektert dem som likeverdige og behandlet dem som familiemedlemmer. Samtlige alvorlige ulykker jeg fant listet opp involverte bur, og da burbruk og ensomhet over tid før angrepet. Skal man først begi seg ut på noe så dumt som å holde løver som kjæledyr, så får man jaggu respektere dem også, ellers tar de tydeligvis affære. De er jo ikke mindre intelligente enn hunder.    Den biten om respekt minner meg forøvrig om årene med hest. En har ikke andre valg enn å forhandle pent med en hest som er uenig med seg. Å bruke makt og tvang mot en hest i en vanskelig situasjon bare straffer seg i lengden. Min siste var rolig, lydig og snill som et lam (hvilket var anti «rasetypisk» gitt ryktene rasen hadde den gangen; han var fullblods), men han sa tydelig fra et par ganger når han var uenig med meg (truende utfall mot meg i sterkt sinne) og begge gangene hadde han helt rett i at jeg var urettferdig, så han fikk gjennomslag for det. Respekt. Mange har teorier om at det å la ham bestemme noe skulle ødelagt hans respekt for meg og gjort ham egenrådig, men båndet ble faktisk tettere av det. Han fikk mer tillit av å bli sett og hørt.           
    • Nå skal jeg ikke uttale meg om rumenske gatehunder spesifikt men det er kjent at det i diverse rescue’program’ jukses med helsesertifikater, så sånn på generell basis ville jeg vært skeptisk, uansett utdannelse.. Det er slett ikke alle omplasseringshunder man må betale i dyre dommer for, noen får man også gratis og det er vel heller ikke gratis å importere gatehund fra Romania? Forøvrig er det heller ikke nødvendigvis ‘adferdsproblemer’ som ligger bak en omplassering, det kan være helt legitime årsaker også.    Det skal vel heller ikke stikkes under en stol at slett ikke alle gatehunder, hvor de nå enn kommer fra får ‘happy ending’ i Norge. Av flere årsaker vil jeg anta,  i en del tilfeller er jeg tilbøyelig til å tro at det beror på at norsk eier egentlig ikke forstår hva de har gitt seg inn på, i andre tilfeller vil nok opphavet ha en del å si. Jeg får ut fra at man i de aller fleste tilfeller har null peiling på hva gatehunden er mix av eller hva slags gemytt foreldrene har/hadde , bare det kan jo bli ‘spennende’ nok.. Som nevnt i andre tråder; for min del kan folk skaffe seg akkurat hva slags rase de vil, så lenge de er fullt  over hva de har i hende, tar reellt ansvar  og ikke har fjasete ideer om ‘sosialisering’ som kur for alt, aggresjon innbefattet.    Det er helt klart at slike egnede eiere finnes ( jeg har som sagt vært nabo med en) men det er også minst like klart at nettopp slike raser tiltrekker seg folk som absolutt ikke skulle hatt hund og aller minst en slik type hund. Resultat av uegnet eier- potensielt farlig og sterk hund behøver jeg ikke å utdype, de fleste har fått det med seg. Et forbud er selvfølgelig svært urettferdig for de som både ønsker seg en slik rase og som faktisk har vett og forstand til å ha en slik hund. Så da har vi ett problem- for hvordan skal man kunne gi en nogenlunde garanti på at disse hundene havner bare hos de vettuge og ikke hos de andre?  For å si det på plain norsk; du kan kurse folk i hue  og rævva, har de ikke rette innstillingen hjelper det svært lite.  Jeg har tenkt på om lundehundens ‘bevegelighet’ ikke er en form for hypermobilitet. Fra mennesker vet vi jo at dette slett ikke behøver å være uproblematisk. Så ekstremt innavlet som lundehunden er ( diverse kongehus fremstår jo som rene utavlsprogrammene i forhold) er det jo slett ikke utenkelig at så er tilfelle. Det er jo ikke helt ukjent at raseentusiaster i diverse raser finner fantasifulle forklaringer på diverse avvik i egen rase, selv om det skal en god porsjon godvilje til for å tro på disse..  Både utbredelsen av IL, diverse adferdsproblemer/avvik, polydaktyli og andre  helsemessige utfordringer er vel nettopp et resultat av innavlen, kanskje også hypermobiliteten?    Vedrørende krysningsprosjektet sp blir det spennende å se hva som kommer ut av det. Det er jo en betydelig motstand i en del av rasemiljøet og spørsmålet er jo hva som skjer når man skal begynne å krysse tilbake på lundehund igjen. ( skjer som i lengre frem i tid) 
    • Hei! Jeg har en huskyvalp. Ønsker å kjøpe Minipina-sele(r) til henne etterhvert (når utvokst) da jeg har sett mange ha god erfaring med disse. Har i den forbindelse noen spørsmål: 1. Til trekk: Nomeselen eller trekkselen fra Minipina? Ser mange anbefaler nomesele til husky, men den har jo ikke feste for pinnedel. Ønsker å bruke henne mest til snørekjøring på ski, sykkel og canicross (og pulk etterhvert), men sannsynligvis også kjetting/dekk for treningens skyld. Bør vi ha to forskjellige for høyt/lavt trekk? 2. Tips til billigere (men ordentlige) trekkseler vi kan bruke på henne frem til hun er ferdig utvokst? Tenkte å starte med litt (lett) trekktrening når hun er rundt 8 mnd.  3. Seleanbefaling til snuseturer osv (ikke trekk)? Vi ønsker et klart skille mellom jobb/ikke jobb, og hun er stort sett flink til å ha slakt bånd på snuseturer. Hun er bare 5 mnd nå, så trenger en sele som er justerbar. Erfaring med Non Stop Line Harness eller Ramble Harness? Eller andre? Hva med Minipina sin justerbare tursele?
    • Testet litt tidligere i dag og hun ELSKET det. Takk for innspill  Kommer nok til å spise noen selv også, ja  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...