Jump to content
Hundesonen.no

Én eller flere, hva foretrekker DU?


Recommended Posts

Er det noen her som har hatt flere hunder, men som foretrekker å ha én?

Eller som alltid har vært over snittet intr i hund, men uansett bare foretrekker å ha en å fokusere på av gangen?

Hører liksom alltid om de som sier to er det beste (utenom de som har fått hunder som ikke går overens overhodet, da, oftest samme kjønn ganske tett i alder). Absolutt lov å svare om man er enig i det også.

Selv tenker jeg at jeg vil ha en til med tiden, men nå som hunden her endelig begynner å bli voksen, er det jo deilig å nyte det også.

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at det kommer veldig an på hva slags type rase man har (hvor omgjengelig rasen er og hvor mye den krever) , og hva man bruker hunden til. Sånn som jeg trener tispa mi mot IGP. Det tar veldig mye tid, så når den gamle presaen tar kvelden så kommer jeg bare til å ha en for å kunne konsentrere meg og bruke all tiden på henne og treninga. Men hadde jeg hatt mer tid (og penger 😅) , så ville jeg hatt en "maskot" hund ved siden av 😊 er jo litt kos å ha to når man ser at de har glede av hverandre. Men jeg skal aldri mer ha mer enn to uansett. Det synes jeg blir for mye styr. 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Har hatt to, og den største fordelen er at de har selskap i- og glede av hverandre. :) Nå har jeg en, og det er både behagelig og lettvint. Jeg trener aktivt, og da krever det mye mer å ha to hunder tidsmessig(gitt att begge trenes), økonomisk osv. Jeg trives svært godt med å ha to, men har konkludert med at jeg har best kapasitet til èn. Alternativet er en liten maskot, men det vil ikke bli aktuellt før unghunden blir voksen i alle fall. :)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
46 minutes ago, Maskot said:

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger.

Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert.

De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte).

Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer.

Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.

Link to post
Share on other sites

Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det. 

Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver. 

Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv. 

Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét :)

Link to post
Share on other sites

Jeg har to hunder og trives godt med det. De har utrolig mye glede av hverandre! Men jeg var nok veldig ambisiøs som tenkte jeg skulle klare å trene begge to like nøye og mye. Blir fort prioriteringer, hvem som skal på kurs, fellestrening og trene de dagene det er travelt. Det er kun rally som er hundenes «fellessport», mye fordi det hadde blitt altfor mye styr (og tidkrevende) om begge også skulle blitt trent i f.eks. bruks. Også syns jeg det er kjekt at meg og unghunden har våre egne ting sammen. 

Med det sagt, så kommer jeg nok sikkert til å ha to igjen. Vil bare sørge for at den eldste i hus kan mye mer og har kommet lengre ift ambisjoner på stevner å sånn😊

Edited by Miloficent
Link to post
Share on other sites

Jeg har to nå, kelpie og sheltie. Det er lenge siden jeg har hatt bare én hund, men jeg tenker at jeg kan trives fint med det så lenge det er en brukshund som dekker de behovene og ønskene jeg har for hundeholdet. 

Det jeg kommer til å bekymre meg mest for da blir alenetiden, da de jo har mye selskap i å være to når vi er på jobb feks. Så jeg er faktisk ikke sikker på om samvittigheten min vil takle å bare ha én😄 

Det er mest praktisk med én da, både mtp tid, plass i bil, skaffe hundepass og ikke minst penger. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Har alltid hatt minst to, men etter at vi måtte avlive en av hundene høsten 2018, har vi bare hatt en hund. Trives med det nå, og kommer til å bare ha en hund fremover.

Har nå en puddel på 7 år.

Link to post
Share on other sites

Vi har to og trives med det. Skulle gjerne hatt tre. Men som Simira er inne på, kommer det veldig an på typen hund hvor mye jobb det er! Vi har to med veldig forskjellige behov og ønsker. Det er ganske slitsomt å gå separate turer og så videre, sånn at begge skal få en tur de blir fornøyde med. Noe blir jo lettere når de er så forskjellige også, eurasieren er ikke interessert i alle de tingene tolleren er interessert i, så det blir ingen konflikter av f.eks. pinnene eller ballene i hagen som tolleren eier. Men på enkelte områder tror jeg de hadde hatt mer glede av hverandre om de var likere. Tolleren vil helst ligge tett inntil, mens eurasieren vil ha avstand.

Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt to stk tidligere, som jeg trente aktivt med i lydighet og freestyle. Nå har jeg kun en, og trives egentlig veldig godt med det. Han blir 3 år om et par uker og jeg må jo innrømme at det begynner å friste med en til nå når han jeg har har blitt litt voksen og satt. Tanken om en hund nr 2 er der kontinuerlig. Men pr nå så er jeg på et helt annet sted enn det jeg var da jeg tidligere hadde to, både fordi jeg har flere forpliktelser og helsa er litt så som så i perioder. Kapasiteten er rett og slett ikke der til tross for over gjennomsnittlig interesse og motivasjon.

Jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund som endelig fungerer og som bare passer inn i hverdagen min, og som ikke krever at jeg jobber med han 100% av tiden. Vi trener jo AG og LP, men det å slippe å ha regime med alenetrening hver dag er helt fantastisk. Så jeg nyter det så lenge jeg kan akkurat nå. Jeg tror jo ikke at en eventuell hund til kommer til å få samme problemene som den forrige, men det er deilig å nyte den veldig vel-fungerende, voksne hunden min et par år til før jeg eventuelt skaffer en liten raptus til. Oppdretteren min vil jo gjerne sette en tispe hit også, på deleie, så jeg må holde meg litt i skinnet nå når hun skal ha spennende kombinasjoner i år 🙈 Tror nok at rundt 5/6 år hadde vært fint å fått en til :)

Link to post
Share on other sites

Gleder meg til å snart ha to hunder igjen, det er flere år siden sist, og det varte bare en kort stund. Jeg har hatt lyst på, og planlagt en hund nr 2 ganske lenge, helt siden den jeg har var 3 år, hun blir 6 nå i mai. Hun har alltid vært en veldig fin og ukomplisert hund, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å vente. Kommer til å få mye ut av at hun er så voksen og grei som hun er blitt nå. Det er noe helt annet enn når hun var 3-4 år. Samtidig ville jeg ikke vente for lenge, slik at hun er ung nok til at det ikke bare er et slit med den valpen 😛 

Jeg tror ikke det blir noe styr å ha to hunder, det blir jo bare de første 1-2 årene, som det er med valp og unghundperioden. Man trener mye på det å være høflig og innordne seg litt i rekkene 😂 Gå litt turer med de hver for seg for å tilfredsstille behov. Ellers blir det bare fryd og gammen. Vi skal holde på med det samme, jeg driver jo bare med jakttrening, så det blir å være med på det som skjer. Jeg skal ha en hund som nok blir ganske lik den jeg har fra før, bare litt mindre sosialt crazy, og enda litt mer førervar/samarbeidsvillig. De blir i slekt, mor til valpen er tante til min.

Link to post
Share on other sites

Hadde en periode 3 hunder og det var mye :lol: Synes to stort sett fungerer veldig greit, men litt problematisk å være alene med de vi har nå pga yngste sine frykter. Mine er hannhunder, 4 og 6 år og har mye selskap i hverandre, men jeg ser at eldste fint kunne vært alenehund, for han er mennesker det viktigste. Mens yngste setter eldstehunden høyst av alt og ser på han som den viktigste i livet ❤️ 

Skal jeg ha hund igjen etter disse to, så blir det nok bare én. Kanskje en voksen omplasseringshund som kan sette pris på turer og telting. Jeg vet ikke, tiden vil vise!

Link to post
Share on other sites

Jeg har til nå kun hatt 1 hund om gangen, men planen er når valpen er voksen å få i hus nr 2. Derimot vet jeg ikke når det blir og hva det blir. Super fornøyd med henne foreløpig, men tiden vil vise om jeg har kapasitet til to collier av det kaliberet her (Hund som aktivt blir trent/brukt i sport slik jeg trives med). Helsa mi er foreløpig stabil nok til at jeg kunne hatt flere, men det trenger jo ikke å være slik om noen år. Nå eier jeg i hvert fall boligen min selv, og bor slik til at hundehold er veldig greit å tilrettelegge for. Savner egen innegjerdet hage, men plassering og størrelse trumpet det i denne omgang. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...