Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter og jokker


Arilla
 Share

Recommended Posts

Hei

Har en samojed på litt over 3 måneder. 
Han er utrolig fin og lærer seg ting veldig fort.

Men jeg har et stort problem med han som gjør meg så frustrert at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. 
Noen ganger når vi er ute så slår han seg helt vrang, virkelig. Han biter i bein og ankler, bånd, hender, klær, alt han får tak i og nekter og slippe. Hvis jeg får han til å slippe så hopper han rett opp på meg og jokker på beina mine. Han biter veldig hardt. 

Jeg har nå prøvd flere tips jeg har fått. Ignorere han, si nei og dytte han forsiktig bort, løfte han opp og holde han inntil meg og kose med han,  men ingenting nytter. Det kan gjøre veldig vondt når han biter og er fryktelig frustrerende. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre når han blir sånn. Det er helt umulig å få kontakt med han når han er i det lynnet, det er som om det svartner helt for han. Han kan finne på å gjøre det med andre også, men ikke like ille som med meg og samboer. 
 

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få han til å roe seg ned når han er sånn?

Jeg elsker han, og han er så flink på alt annet. Det er bare dette som har blitt et stort problem.

Takk for alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette en liten stund uti turen?

Det høres ut som typisk overslagshandling, som kommer oftest når hunden er overstimulert eller overtrøtt. Det kan skje om han får for lite aktivitet, for mye aktivitet, for mye inntrykk osv. Hva dette skyldes spesifikt er vanskelig å si uten mer informasjon. Hvor mye aktivitet får han hver dag, i form av tur og mental aktivisering?

Tiltak. Prøv å forutse når det skjer, stopp litt før og tren litt rotrening. Selv om dere er ute på tur går det an å øve på å stå stille litt og bare ta det med ro. Sett deg på en benk om du har en i nærheten.

Ha med en tauknute, ball eller noe som du gir ham i munnen når/hvis bitingen starter.

Hvis du får til, fest båndet i en lyktestolpe og gå unna til han roer seg. Dette er såklart bare "brannslukking" og vil ikke løse problemet utover å unngå biting der og da, og det kan ta tid.

Hvis dette er et stort problem store deler av turen så ville jeg hatt på en grime og klipset båndet over dit når han starter. Da har du bedre kontroll på hele hunden og hodet hans, og bør greie å holde ham unna og gå litt videre til han roer seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg hadde det sånn, og har det sånn ennå noen ganger, og han er 15 mnd. Jeg har endelig lært å forutse det til dels - møte med andre hunder, mye folk eller lyd feks. Jeg har lært meg at det å sette seg rett ned setter han så ut at han stopper opp. Jeg har også vært nødt til å feste ham i lyktestolpe og bare gå unna. 
 

jeg har stått og grått mens han har hengt med 40 kilo i armene mine, og jeg forstår så veldig godt frustrasjonen din. Å ignorere nytter ikke, for når de fester seg sånn, er det så vondt. I sommer gikk jeg feks ikke uten klær på armene av den grunn. 
 

skjer det nå, setter jeg meg ned, prøver å nå inn med en kommando (funker 2/10 ganger) og holder ham i selen og forsøker å holde meg rolig. En uventet lyd kan også snappe ham ut av det. Kanskje du kan prøve noe av dette, kanskje virker det, eller ikke, men vil bare du skal vite at jeg har vært, og er der, og forstår frustrasjonen deres. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...