Gå til innhold
Hundesonen.no

Gemytt på en spansk vannhund vs portugisisk vannhund


SurfieP
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er i researchfasen på et nytt familiemedlem - har fra før en mild og snill JRT-tispe på fem år og har kommet frem til at en spansk vannhund i utgangspunktet møter det jeg ser etter i en ny pelsvenn. Jeg vil ha en litt større hund, som kan være med på vidda i noen uker i året, trives i skogen og ved sjøen, men som kan bo i en leilighet i Oslo, og selvfølgelig få rikelig med stimuli og tur. Det skrives at den er robust, livlig, blid og stødig. Men her på Hundesonen leser jeg at flere sier de er nervøse og har nogenlunde skralt gemytt. Så, jeg lurer på om noen kan utbrodere dersom de har, eller kjenner godt til, spanske vannhunder? Kan noen anbefale en oppdretter som har fokus på det mentale i oppdrettet sitt?

Jeg vil også gjerne høre refleksjoner rundt de andre vannhundene, men har i utgangspunktet landet på spansk fordi den er noe mindre enn portis, men vil gjerne ha en anbefaling på en dyktig oppdretter på den rasen også hvis noen vil dele. 

Hjertelig takk på forhånd! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
    • Gratulerer med valp! Vær forberedt på en fantastisk, men også veldig krevende tid 🤭 Jeg hentet min valp ca. 3,5t unna. Han lå i fanget hele veien hjem, og fikk ingen tissepauser faktisk. Han sov store deler av veien, så det var ikke nødvendig 😄 Planen var at han skulle få sitte i sele, men ingen av selene jeg hadde med passet. Helt unødvendig: engangs-kladder! Kjøpte en stor pakke med kladder, men jeg tror jeg brukte 1 eller 2. Jeg ville ikke forvirre han med at det var OK å bruke "tøy" innendørs som toalett, så jeg tok heller hyppigere turer ut med han så han fikk gjort fra seg ute. Det ble noen uhell i starten, men han var så og si renslig ved 3mnd alder. 😃 Noe jeg har brukt mye: GJENBRUKBARE tisseunderlag!! Disse har jeg brukt i bilen (han satt i sele i baksetet til han var ca. 4,5mnd) og i buret på jobb. (Der har han et ullunderlag jeg ikke vil at han skal tisse på, det kan ikke vaskes). Disse har vært helt supre, og har han tisset på de så har jeg bare hevet det i vaskemaskinen. Kan f.eks. brukes hvis hunden lett kaster opp i bilen. For vår del så var både bur og inngjerding helt bortkastet. Han er ekstremt klistremerke og takler ikke at burdøra lukker seg. Han har et stort bur på jobb som alltid er åpent, der kan han gjerne gå inn og legge seg. Ellers så nekter han bur 🤭 Kjøp deg også en sele med masse justeringsmuligheter! Jeg har Musti sin feel active padded sele i SMALL, og den har jeg brukt fra han var ca. 5kg til nå hvor han er ca. 12-13kg. Jeg tror jeg fint kan bruke den til han er voksen hvis han ikke plutselig vokser masse 😆 MASSE LYKKE TIL, og husk at det er lov å ha blandede følelser når valpen kommer i hus! Jeg var i ekstase mens jeg ventet, men hadde det helt fryktelig når valpen min først kom i hus. Har i etterkant lest meg opp på noe de kaller "puppy blues", og jeg var veldig preget av det. Nå ville jeg ikke vært uten! ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...