Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen virker redd for å bæsje ute


sheltiemamma
 Share

Recommended Posts

Vi hentet valpen vår i helgen, og det går stort sett veldig fint. Han er trent til å tisse/bæsje på matte inne og det funker veldig bra, men vi vil jo trene ham til å gå på do ute. Tar ham derfor ut etter måltid og søvn osv. Bæsj kommer gjerne etter mat, men de gangene vi tar ham rett ut da, ender det med at han nekter å bæsje og heller oppfører seg veldig rart. I går begynte han å grave febrilsk på lekeplassen, og det var ikke mulig å "nå inn til ham". Et lite øyeblikk så jeg for meg at han kom til å grave opp et lik (litt mye krim på TV), og til slutt endte det med at jeg måtte bære ham forsiktig inn - og han løp rett til matta si og bæsja. Så vi ser jo tegnene hans på at han må bæsje, men han får det ikke til ute, og plages rett og slett. Ikke noe feil med konsistensen heller, ettersom det går helt fint når han kommer inn (og han får heller ikke kjeft for å bæsje inne, for å legge til det - heller ros).

Noen med erfaring på dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bære ham inn, sette ham ned på matta, og så plukke ham opp og gå rett ut igjen før han rekker å bæsje? Han vil slappe av litt i muskulaturen når han tror han skal få bæsje på matta, slik at han ikke greier å holde seg lenger når han kommer ut igjen. Mange har hatt hell med det med valper som ikke vil tisse ute, å bare gå inn og så snu i døra og gå ut igjen. Jeg ville bare prøvd det når han helt tydelig graver og er ukomfortabel, prøv ellers å bare få ham til å tilbringe tid ute og gjerne løpe litt rundt istedenfor å fiksere på gravingen. Lek og løping hjelper til det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi får gjøre noen forsøk på det. Må kanskje først forflytte disse mattene litt nærmere døra, så det ikke blir så langt å gå med ham.

Å få ham bort fra gravinga i går var helt umulig. Jeg bar ham 20 meter vekk, men han dro bare tilbake og så helt vill ut. Jeg ble skikkelig redd. Håper ikke det der skjer igjen. Stakkars liten!

Takk for tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Shlush said:

Har dere prøvd å legge matta ute? 

Ja, funker for tiss (men han tisser også rett på gresset). 

2 hours ago, simira said:

Mattene bør definitivt være ved døra ja. Og gå litt lengre unna huset enn rett utenfor når du prøver å få ham til å gjøre fra seg ute.

Har de vært noe ute og gjort fra seg hos oppdretter i det hele tatt?

Usikker. 

Har selvsagt plassert matta lengst vekk fra døra, så vi får vel flytte den litt og litt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...