Jump to content
Hundesonen.no

Klør seg til blods i øret - mulig betennelse


Recommended Posts

Hunden vår (lagotto) har hele tiden hatt utsatte ører og det har vært mye trøbbel på disse snart to årene hun har levd. Rasen røyter ikke, og mange anbefaler napping i ørene for å fjerne pels. Napping er likevel omstridt da det kan bli betent. Vi har prøvd både å nappe og å la være. Ingen av delene løser helt problemet for vår hund, for hun har relativt mye hårvekst langt inne i øregangene.

Før jul var vi gjennom en lengre runde med øreproblemer. Vi oppdaget mye mørkebrun voks/sopp og begynte på intensiv rensing. Etter hvert måtte hun sederes og deretter gjennomføre dyprens. Da fant de en enorm plugg av hår og den ene trommehinnen var sprekt (!). Vi skulle i etterkant av dette rense daglig med Otodine og Otoact for å prøve å fjerne voks og vi skulle passe på at ørene fikk mye luft. Veterinæren anbefalte oss å ikke nappe, men at vi kunne ta bort "løse" hår fra øregangene. Dette har vi da forsøkt. Etter dette har ørene blitt bedre, men ikke heelt bra ennå og det har fremdeles vært tilkomster av mørkebrun voks i etterkant.

Nå før helga skulle hunden til frisør og det var mannen som leverte henne. Når han fikk spørsmål om hun skulle nappe ørene hennes sa han ja, for han hadde ikke fått med seg beskjed fra veterinær. I helga har hun ristet seg mye og klødd seg intenst inni ørene, og nå oppdaget jeg at hun har klødd seg sår i ørene. Det er også litt gulaktig væske som har stivnet rundt såroverflatene. 

Jeg er nå bekymret for at hun kan ha utviklet infeksjon ettersom ørene hennes var litt utsatt fra før. Hva gjør vi? Vente noen dager å se? Rense med otodine? Eller bør vi oppsøke veterinær? 

Link to post
Share on other sites

Tenker det første du bør gjøre er å ta på henne en krage slik at hun ikke får klødd seg mer. Dersom ørene ikke ser bedre ut ganske raskt eller hun ikke slutter å klø, vil jeg anbefale å ringe veterinæren som har behandlet henne. Det virker som hun har et litt alvorlig problem med ørene i utgangspunktet, så er du usikker på noe bør du heller ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Link to post
Share on other sites
26 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Tenker det første du bør gjøre er å ta på henne en krage slik at hun ikke får klødd seg mer. Dersom ørene ikke ser bedre ut ganske raskt eller hun ikke slutter å klø, vil jeg anbefale å ringe veterinæren som har behandlet henne. Det virker som hun har et litt alvorlig problem med ørene i utgangspunktet, så er du usikker på noe bør du heller ringe en gang for mye enn en gang for lite.

 

Akkurat nå, Artemis skrev:

Du sier at hun har ristet seg mye, klødd intenst, og faktisk klødd seg til blods. Samt at hunden har en historikk med mye øreproblemer. Da ville jeg absolutt tatt en tur til veterinæren.

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 2 years later...
On 1/27/2020 at 7:40 PM, Sunnivamb said:

 

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

Hei! Min hund klør øreflippene til sår også, noe som startet etter napping hos frisør. Hva anbefalte dyrlegen deg hvis det var hårsekkirritasjon? 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Denne saken er så tragisk som den får blitt. Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå. Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.  
    • For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle 😥   Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse. 
    • Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.
    • Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.
    • Jeg har i andre sammenhenger fundert litt på om fokuset på byttedrift og gripevilje gjennom krav om bestått funksjonsanalyse er helt heldig på en så populær "selskapshund". Jeg banner kanskje i kirka nå, men er typiske bitearbeidsraser egnet for hvermannsen som ikke bruker hundene aktivt i jobb, eller trener på elitenivå i sport, men bare har dem for å ha dem og bare trener litt rekreasjonelt uten å ha det som en altoppslukende livsstil? Oppdrettere og raseentusiaster sier de er strenge med avl og distribusjon, men _veldig_ mange bare har en rottweiler bare for å ha en, men burde kanskje hatt en bullmastiff eller noe sånt i stedet. De må ha fått den brukshunden med sterke drifter, som de behandler som bare en kompishund fra noen.  Ikke bare er rasen godkjent for C-arbeid, den avles målrettet for det. Det er ønsket at rasen _skal_ være *på* og tenne på å jage og bite, og bør følgelig ikke havne i hendene på "lekfolk" som ikke er like obs på, og ikke jobber mye og målrettet med å få disse instinktene under kontroll, gjennom å lære hunden grundig når og hvordan den skal leve ut de sidene av seg selv.  Jeg vet det er et stort og komplisert spørsmål, fordi det er så mange raser og veldig vanskelig å gruppere bastant at noen er sånn og slik, og egnet til this or that og bør behandles sånn eller slik, men legger allikevel inn et argument for å innføre en form for sertifisering for å få selge og kjøpe krevende raser vi vet ikke egner seg til hvermannsens hundehold. Let the: "Ja, men vi hadde en fin <insert krevende rase> som bare familiehund og den var kjempesnill og gjorde aldri noe galt selv om ingen jobbet med den," shitstorm rage. Rottweiler er (i likhet med mange andre raser) ikke en type "ha den bare for å ha den" type hund. Ingen bør få ha en rottweiler bare for å ha en. Samme gjelder schæfer og <lang liste>. Vanskelig å skissere et reglement eller lovverk rundt, men det er på tide å innføre en form for graderte sertifikater for kjøp og salg av hund. Det forebygger ikke alle hendelser, men jeg tror det hjelper øke bevisstgjøringen.    Beklager tonen, men jeg måtte ventilere litt. Sykt tragisk hendelse. Om skyld skal plasseres på noen, så vil jeg sette den mer på hundekulturen vår enn eierens feilvurderinger. Jeg kan faktisk forstå (fra korte beskrivelser, jeg var ikke der) at hun feilvurderte de forutgående episodene som mindre alvorlige enn de viste seg å være. Det føles feil å skulle delta i en lynsjemobb mot en naiv og kanskje ikke så kunnskapsrik eier av en rase det har oppstått en urban myte om at bare er misforstått og demonisert. De er egentlig, i likhet med pitbull verdens tryggeste og snilleste hunder. Det er golden og puddel folk skal være redde for, i følge de urbane mytene. Denne tragedien + episoden i Sverige nylig har satt en skikkelig støkk i meg. Livredd for at hundehatere og tilhengere av raseforbud eller størrelsesbegrensninger skal få vann på mølla og piske opp frykt og dårlig stemning. Trenger minne meg selv og andre om at mens "bare" ca 12 barn blir drept av hunder i USA hvert år, så blir over 2000 barn drept av sine egne foreldre. Vi trenger ikke flere restriksjoner på hundehold uten at det samtidig åpnes muligheter, som f.eks. Canine Good Citizen-privilegier, som vil gi insentiver til økt kunnskap i befolkningen og en bedre hundekultur.    Ja til graderte sertifikater for kjøp og salg av ulike typer hunder. Flere begrensninger der begrensningene trengs og flere friheter der frihetene er fortjent og ikke er til urimelig fare eller ulempe for noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...