Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp sammen med voksen hund med separasjonsangst


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man da? Har 2 voksne, den ene med separasjonsangst og den andre ikke. Den med angst må stå i bur for å ikke ødelegge døra totalt, og hyler når den er alene (selv om den andre voksne er der). Hvordan i alle dager skal jeg gjøre en valp trygg på å være alene når det er en hund med separasjonsangst der? Hunden med angst er min samboer sin, den trygge er min :(

Endret av MerlePerle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd så langt som mulig å legge opp alenetreningen slik at valpen er med den trygge hunden, og at den med separasjonsangst er med ut. Siden dere allerede har en trygg sammen med den med angst så har det tydeligvis ikke hjulpet noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra.. Og for å svare på spm, valpen burde ikke være alene sammen med en hund med sep. angst, så jeg ville rett og slett funnet en alternativ løsning om den andre skal være der. Ta med i bil feks. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Malamuten said:

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra..

Ikke helt uenig, men det er godt mulig at Merle har begrenset innvirkning på det om det ikke er hennes hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund med separasjonsangst da jeg fikk valp. Men hun var aldri alene mer enn hun tålte, og det burde ikke din samboers hund heller, det blir ikke bedre av å etterlates slik, det må du ta opp med han/henne. En hund med sep.angst skal ikke etterlates slik at den står og hyler. Du kan heller ikke lære valpen å bli trygg alene dersom den er sammen med en med angst. Og jeg hadde vært veldig redd for at den andre trygge skulle blitt påvirket og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Malamuten said:

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra.. Og for å svare på spm, valpen burde ikke være alene sammen med en hund med sep. angst, så jeg ville rett og slett funnet en alternativ løsning om den andre skal være der. Ta med i bil feks. 

 

Jeg har definitivt begrenset innvirkning på det, da det ikke er min hund. Det er litt komplisert...

Hunden er EKSTREMT knyttet til eieren sin, og tåler fint å ligge i bilbur hvor lenge som helst uten noe stress. Av diverse årsaker vil ikke samboeren min ha han i bilen når han er på jobb, og det har jeg ingen innvirkning på ?

Hunden har vært tilnærmet trygg hjemme, før de bodde sammen med meg, men siden jeg er MYE hjemme så har han «glemt» å være alene hjemme. Det som tydeligvis skal til for at hunden skal komme over sep.angsten er at den får være hjemme alene 8 timer hver dag, hvis ikke får den tilbakeskritt. På grunn av at jeg er hjemme stort sett hver dag, får han ikke vendt seg til det. Når den er alene hjemme så hyler den og ødelegger ting/dører, og når eier ikke ønsker å ha den i bilen på jobb, så ser jeg ikke noen annen løsning? Jeg er som sagt mye hjemme, men av og til er jeg ikke det i korte perioder. Om noen har tips som ikke innebærer å la hunden få lov til å gå fritt og ødelegge et helt nytt hus så er jeg åpen for det. Helt klart er jeg enig i at det beste hadde vært om hunden fikk være i bilen mens eier er på jobb.

Det er ikke sånn at denne hunden er mye alene hjemme og hyler, kanskje 2-3 timer i uka, som ikke er nok til at den vender seg til det :( 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke etterlatt noen hund sammen med en med sep. angst som står å hyler i redsel, ikke den andre voksne hunden, og aldri, under noen omstendigheter en valp, det er å be om sep angst på valpen også, går ikke ann å trene på at den skal være trygg mens den andre står der og hyler, den andre voksne hunden kan også bli påvirket av det og ende med å bli utrygg.

Så jeg ville tatt med den med sep angst når valpen skal være alene.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde enten lagt press på eier av den andre hunden til å fikse det problemet, enten det er å trene på det eller ta den med seg eller om du tar den med deg. Eller så får du ta med deg valpen å unngå det da. Ville ikke etterlatt noen hund sammen med en sånn hund. Ikke i samme bygning heller.

Man må jo trene på å bygge opp alene tid gradvis så er det mulig å komme opp på 8 timer 5 dager i uken så burde det være langt mindre problematisk å komme opp i et par tre timer i uken ? du kan jo evt trene med denne voksne samtidig som du likevel holder på å trene med valpen? Kanskje det nytter.

Edit; det er vell heller fordi de har flyttet eller det går skjedd én forandring i livet at den ikke lenger kan være hjemme alene, hva nå enn "tilnærmet trygg" var. Sånne hunder er jo selvsagt mer var for endringer fordi de ikke er trygge i utgangspunktet, så det må gjerne trenes på igjen om det skjer noe nytt. 

Det er ikke uvanlig at hunder med separasjonsangst er tryggere/roligere i bil, av en eller annen grunn. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...