Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper som begynner å slåss


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Har ei tispe på 10 mnd og en på 6,5 år. Tidligere begynte de å krangle hvis den ene tok maten til den andre. Men nå de siste dagene har de begynt å krangle uten vi vet hvorfor. Det er alltid den yngste så begynner slåssingen, men de har aldri bitt hverandre til blods enda. Ellers om dagene kan de leke fint å stelle hverandre. Jeg håper jo dette er noe som går vekk når yngste blir skikkelig voksen, men noen som har tips til hva vi kan gjøre for å stoppe slåssingen? Nå tar vi yngste ut i hagen for å roe seg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forskjellige situasjoner det skjer i? Inne? Ute? Både inne og ute? I lek? Kan det skje når en ligger å hviler at den andre bare går bort også blir det bråk? Kan den yngste fly på selv om den eldste gjør andre ting, bare går forbi liksom uten  å se på eller slikt eller er det i forbindelse med at de har en interaksjon av noe slag? Er det leker eller noe slikt i bildet? Eller kan det være forsvar på en av dere tobeinte?

Har yngste løpetid nå? Eller har hatt? Evt har eldste løpetid? Er de venner igjen etterpå?

Generelt sett så ville jeg ikke tatt hunden ut av rommet, ville heller roet henne inne, under kontroll. Enten i bånd eller med en legg deg kommando om hun har det. Ifht gjentagende slossing ville jeg vært litt skarp og gitt beskjed om at dette ikke er greit, samt vært litt føre var ifht situasjoner som kan skape slossing. Det kan selvsagt være litt vanskelig om dere ikke vet hva som setter seg i gang, men da er kanskje løsningen å være litt strengere på ro inne en stund så de ikke får oppsøke hverandre. Følg med litt om dere ser noe endring i kroppsspråk og sånt før slossing så kan dere evt ta tak i det. Kanskje leken er litt mer ufin før det smeller eller eldste prøver å si ifra om noe hun ikke liker eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til nå har det kun skjedd inne, og lurer på om yngste er langsint. Eldste begynte å stjele maten til yngste når hun ikke vil ha, så kan det gå en halv time før yngste plutselig flyr på henne. yngste stjeler alltid leke fra den eldste, men den eldste går bare vekk, Hun har aldri stjelt leke fra den yngste. Det har for det meste skjedd i situasjoner hvor det inneholder mat eller bein, men ingen av dem har mat aggresjon mot oss tobeinte   

De blir venner igjen etter en liten stund og kan fint begynne å leke uten å slåss videre. De har heller aldri begynt å slåss etter lek, hvis leken blir for voldsom sier den eldste i fra og det blir respektert.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler på at hun flyr på for noe som skjedde for en halvtime siden. Kunne gått med på det om hun fikk det med seg og ble sint der og da, men ble holdt unna av dere og ligger i ro fordi hun har fått beskjed om det, da kan det selvsagt hende at hun ligger å kverner på noe uoppgjort, men det stemmer liksom ikke helt med at de stort sett er venner heller, og da tenker jeg at det hadde vært enda tydeligere for dere hva som er triggere. 

Men skal jeg ta en gjetting så synes jeg det kan høres ut som noe ressursforsvar. De kan jo fint ha ressursforsvar ovenfor andre hunder selv om de ikke har det mot mennesker. En annen hund blir en litt annen form for konkurranse/"trussel". Det stemmer jo overens med at du sier det oftest er mat involvert. Det passer best med at de blir venner etterpå, hadde problemet vært generell aggresjon/usikkerhet mot samme kjønn eller mot denne spesifikke hunden så skulle det vært mer konsist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kanskje ut som om det bunner i ressursforsvar, basert på det du skriver? Ressursforsvar ovenfor hunder og ovenfor mennesker er vidt forskjellig og trenger ikke henge sammen. 

Jeg har selv en hund med kraftig ressursforsvar ovenfor andre hunder, så jeg har vært veldig streng her hjemme på ressurser. De får absolutt ikke lov til å stjele mat og tyggeting fra hverandre, noengang. Heller ikke stå og mase på den andre når den spiser. I starten da den nye valpen kom i hus stod jeg da som en fysisk sperre mellom hundene og kontrollerte situasjonen. Etterhvert lærte de seg at det ikke er lov til å stjele mat og tyggeting fra hverandre, så nå håndterer de det fint selv. Eldste har blitt veldig trygg på at yngste ikke vil prøve å stjele noe, så han er avslappet rundt henne og lager aldri bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør forebygge at det skjer så godt som mulig for min erfaring er at med tisper kan det fort utvikle seg til hat med alvorlig slossing som følge. Det som opprinnelig startet som ressursforsvar kan utvikle seg til noe mer alvorlig og mistillit mellom hundene. Og tisper som kommer til det steget ender fort opp med å aldri bli venner igjen? desverre! Så det er derfor viktig at du analyserer casen slik du gjør nå og at du setter inn nødvendige tiltak for å unngå mer uenighet ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være at den yngste vil dominere den eldste og utfordrer den. Det blir gjerne slossing hvis den eldste ikke vil gi ifra seg sin status.   Hvis dette er tilfelle vil du også kunne se andre tegn på dette, som det å skal eie ting, ta ifra, dytte/presse den andre vekk,  Hindre den andre, ta plassen dens, ligge/sette seg oppå,  være først på alt osv.  Hvis den eldste ikke vil underkaste seg kan det bli slossing, og hvis slossingen ikke gir noe resultat av en "vinner" og ingen vil gi seg så kan det bli alvorlig. Da må man gjerne skille dem og kan ikke la dem være alene sammen.

https://www.kursagenten.no/artikkel/Aggresjon-mellom-hunder-1873

Men dette er bare 1 grunn, det finnes andre, som nevnt over.  Du må nok se på helheten og kartlegge situasjonene det oppstår, for å finne rett grunn.

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at dette ikke må få eskalere. Sørg for at de ikke har tilgang til hverandres mat, og heller ikke leker. Ta vekk matskålene når de har spist og fjern leker før de er ferdig lekt. Om det er deg som er ressursen så ikke la de ligge inntil deg så de kan opprettholde ressursforsvar for deg.
Den ene hunden min har ressursforsvar for meg og hun prøver å jage bort den andre innimellom, så jeg prøver å unngå at hun kan ligge hos meg og passe på enda mer enn hun gjør. Mine hunder er venner og lille opponerer ikke når eldste jager han vekk. Men likevel bør hun ikke få holde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...