Gå til innhold
Hundesonen.no

Billig forsikring - høye veterinærutgifter - OK å tigge penger?


tillien
 Share

Recommended Posts

Jeg ble satt i et slags dilemma her om dagen. En person som jeg ellers respekterer høyt postet på facebook at hun hadde startet en innsamlingsaksjon for å dekke veterinærutgifter for en skadet hund. Historien om hunden var både dramatisk og hjerteskjærende. Den hadde vært borte i flere dager og ble til slutt funnet med store sår og bruddskader.

Hunden ble lappet sammen hos veterinær, og det koster selvsagt masse penger. Foruten innleggelse, så var det flere kompliserte operasjoner.

Så kommer vi til innsamlimgsaksjonen. Den ble startet på en Internett-side for slike aksjoner når prisen for behandlingen var bikket 50 000,-. De var selvsagt i en «fortvilt situasjon». Jeg syntes fryktelig synd på den stakkars hunden. Umiddelbart syntes jeg også veldig synd på eierene, og gjorde VISA-kortet klart. Men så dukket argumentet som gjorde meg temmelig paff opp: «Forsikringen dekker bare inntil 10 000,- kroner». Jeg vet hva en 10 000,- kronersforsikring koster sammenlignet med min som dekker 60 000,-. Jeg føler jeg betaler i dyre dommer for å sikre meg mot nøyaktig slike situasjoner. Og jeg ble faktisk smått forbannet. Man har altså, i årevis, valgt den kjipeste forsikringen på markedet til, formodentlig, en av sine aller kjæreste. Når ting så går galt, så forventer man at andre skal ta regninga??!!

Etter å ha undersøkt litt, forsto jeg det slik at hunden fikk den hjelpen den trengte - uavhengig av bidrag (som endte på en plass rundt 15 000,- kroner) . De hadde åpenbart en slags «kredit» hos veterinæren, og måtte evt slite med regninga i etterkant. Men hunden ble tatt vare på. Jeg betalte ikke noe penger selv, og måtte sitte veldig hardt på hendene mine for å ikke si nøyaktig hva jeg mente om alt dette - tanken var at de hadde det jo fælt nok uasnett.

Men når jeg tenker på alt dette i etterkannt, så er det vanskelige problemstillinger som settes opp. Hadde de ikke hatt forsikring i det hele tatt, og hunden var i ferd med å dø uten behandling ... så hadde jeg sikkert bidratt. Hadde de sagt «vi har sovet i timen og hatt altfor billig forsikring» ... så hadde jeg sikkert bidratt. Men det var noe med ordlyden. «Fæle forsikringsselskapet vil ikke dekke mer enn 10 000,- kroner» var det jeg leste. Og det var det som gjorde meg forbannet.

Hva tenker dere om dette? Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter svært skjeldent sånn tigging fordi folk ikke gidder å forsikre hundene sine. Dersom grensa vår blir nådd blir det privat lån, mastercard eller i værste fall forbrukslån. Kunne ikke falt meg inn å be andre betale for at jeg ikke har pengene. Jeg mener at hvis du hverken har forsikring eller buffer så får du jaggu meg ta det på din kappe, ikke tigge. 

 

(men jeg sier ikke at alle kan "skylde seg selv", men de aller fleste som tigger har ikke sikret seg for sånt.)

  • Like 5
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet. 
Personlig tror jeg ikke at jeg kunne laget en innsamling for meg selv. Rett og slett fordi jeg hadde syntes det var skrekkelig flaut. 
Og her kommer splittelsen inn, for jeg synes jevnt over ikke at innsamlinger er en flau greie (kommer litt an på sak). 
Etter å ha vært i ymse hundegrupper på Facebook ser jeg jo at mange ikke har forsikring, og at mange bl.a. presterer å anbefale forsikringsselskaper som har virkelig dårlige vilkår. Ergo tipper jeg at hvermansen ikke leser vilkårene, noe som ofte går bra om hundene deres ikke blir syke eller skadde. Ser at mange er mest opptatt av pris, og man får gjerne det man betaler for...
Jeg betaler ganske mye, fordi jeg har valgt lav egenandel og høy dekning. Jeg sjekka vilkårene hos de to selskapene det sto mellom, og valgte det ene fordi det på daværende tidspunkt hadde bedre vilkår ut fra mine ønsker. Det er utjevnet nå, men det lønner seg neppe å bytte selskap på hunder som har vært forsikra fra valpestadiet. Ser jo noen tydelige forskjeller i vilkårene på hunden jeg har hatt siden hun var valp, og nykommeren som ble forsikra som voksen. 

Jeg har forsikret mine for 60.000,- 
De første hundene mine starta jeg med lavere forsikring på (jeg kunne helt ærlig ikke en skit om hundeforsikring, men etter noen syke hunder har jeg lært...)
Hvis det taket nåes, vet jeg helt ærlig ikke hva jeg gjør, hvis det skulle bli et tema. 
Det kommer an på prognoser, rett og slett. 
Jeg er villig til å strekke meg langt ifht å ta opp lån etc. om prognosene tilsier frisk hund, men der finnes flere ting enn sluttresultatet å ta hensyn til (rehabilitering, hvor lenge hunden eventuelt må holdes i ro m.m.)
Det skal være gjennomførbart, også mentalt, for hunden. 

Jeg synes det er litt rart, og veldig amerikansk, dette med å samle inn penger til alt fra alternativ behandling til hva det nå enn måtte være (finnes jo masser av innsamlinger av varierende art). Jeg liker godt de som treffer flere (sånn som AniCura sin årlige), for da blir det litt mindre personlig. Det føles lettere å gi til et fellesskap enn til enkeltpersoner (utenom venner, men da direkte og ikke gjennom innsamling, helst, tror jeg...)
 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov å prøve seg forsåvidt, blir ikke støtt av det, men sjeldent jeg gidder å bidra på sånt. Da skal det være noe helt spesielt og noen jeg kjenner til så jeg vet historien bak. Personlig hadde det ikke falt meg inn å opprette en spleis for å ta vetrinærregninga, de aller fleste har råd til enten en god forsikring eller å ta opp et lån. Sure penger å ta lån på sikkert, men sånn er det nå da om man ikke har sikret seg på annet vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bidrar ikke til slike innsamlinger. Når man eier dyr vet man at veterinær er en dyr affære. Så får man gjøre seg opp en mening om hvor mye man er villig til å betale i forsikring, legge av i sparing og hvor grensen går rent økonomisk for hvor mye man kan betale for veterinærbehandling. Jeg har hester, og har en del diagnoser som for meg betyr at hestene blir avlivet. Det gjelder kroniske alvorlige lidelser, beinbrudd og operasjoner på klinikk. Slike vurderinger mener jeg man bør ha gjort på forhånd. Låne fra venner og familie er selvfølgelig greit om det er mulig, men tigge penger fra fremmede? Nope. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det @Ozzy sa☝?Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å ha dekning opp til 30 000 i året. Litt fordi det er mange hunder å forsikre i vår husholdning og årspremien blir ganske dyr om jeg øker den til 60K. Jeg har imidlertid laveste egenandel. Til nå har det holdt greit. Den dyreste saken var da ene hunden skadet seg på en lørdag, og det kom på den nette sum av 18500,- som de tok direkteoppgjør på. + noen kontrolltimer, røntgen og greier i etterkant på noen tusenlapper. 

Men, i tillegg til den forsikringen, så sparer jeg penger hver måned til veterinærutgifter, slik at skulle vi en dag komme i en situasjon at vi bruker mer enn forsikringen dekker, så kan vi forhåpentligvis bruke de oppsparte pengene til å dekke resten. Det er en kalkulert risiko, og skulle det skje at vi overstiger både dekningen og oppsparte midler, så tar jeg heller opp et lån, eller spør familie i stedet for å starte en spleis. Jeg bidrar veldig sjeldent til slike innsamlinger. Da skal det være noe veldig spesielt og noen jeg kjenner.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kaisen skrev:

Det @Ozzy sa☝?Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av ?

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tillien skrev:

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Hadde det vært en nær venn eller familiemedlem kunne jeg bidratt med en slant. Men hvis det bare er bekjente, så nei. 

lønner seg ikke for meg å bytte siden hunden har allergi...30 000 er ikke det vetste kanskje, men hvis det skjer en ulykke som ender med operasjon/er så kan jo summen bli betydelig høyere enn det. Heldigvis har ikke vi hatt bruk for forsikringen til noe annet enn allergiutredning og får håpe det fortsetter slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sikkert litt kjip, men støtter ikke sånne aksjoner til privatpersoner. Vurderer det dersom Dyrebeskyttelsen eller noe sånt står bak, men har så langt ikke støttet de heller. 

Begge mine er forsikret med max sum 30 000,- pr hund. Har så langt bare hatt småskader på hundene. Overstiger veterinærkostnaden 30 000,- blir det en vurdering som må tas der og da. Hvor stor er skaden, hvor lang rehab må man regne med, er sjansen for permanent skade til stede? Har uansett en grei buffer stående til uforutsette utgifter. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tillien said:

Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg responderer aldri på ren tigging men kunne godt ha feks latt noen male huset for betaling om de stod i en sånn situasjon. For eksempel. Eller ryddet snø gjennom vinteren opp innkjørselen. Sjeldent man ser sånt egentlig at noen tilbyr noe tilbake for pengene...

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt blandede følelser. En ting er behandling som har stor sjanse for å lykkes og hunden er ung og har potensiale for mange gode år foran seg. Noe annet er ekstremt kostbar spesialistbehandling av godt voksen hund (har sett spleis for sekssifret beløp for behandling utenlands for hund som nærmer seg halvveis av gjennomsnittlig levealder på rasen), det blir for dårlig cost-benefit for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bidratt til den typen spleiseaksjoner, men dersom en venn henvendte seg til meg direkte og spurte om et lån eller hjelp til å dekke veterinærkostnader i en vanskelig situasjon, så hadde det nok vært annerledes. 

Vi har forsikring opp til kr. 60.000 og egenandel på kr. 1.600 på vår. Dersom ting plutselig skulle overstige det har vi en buffer stående til diverse uforutsette kostnader, og hunden er helt klart en del av det. I tillegg ville det som mange over også sier blitt en vurdering basert på prognose, rehabilitering, alder på hunden etc. Har vurdert å gå ned til dekning opp til kr. 30.000 og sette det vi sparer på forsikring på egen konto til uforutsette kostnader på hunden, men klarer ikke helt å regne det hjem. Men det er jo det som er poenget med forsikring, det lønner seg aldri før det plutselig skjer noe. Så vi betaler for sikkerhets skyld og håper at vi taper penger på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes slike aksjoner er ren tigging. Alle vet at med dyr følger det utgifter til veterinær, derfor har man buffer eller en forsikring som dekker noen titalls tusen. I verste fall får de ta opp et lån. Kunne kanskje lånt bort en slant hvis det var snakk om venner og helt spesielle omstendigheter, men jeg gir ikke bort penger til privatpersoner av ren veldedighet.

Har ikke hatt forsikring på mine på mange år da jeg har hatt en stor buffer i bakhånd å ta av. Med de små fikk jeg aldri brukt forsikringen mens jeg hadde den, all behandling ble alltid under den faste egenandelen. :rolleyes: Kommer derimot til å forsikre neste pga. lav inntekt i årene framover, mest for å ha litt ekstra å gå på hvis uhellet er ute. Kommer til å velge 30 000,- med rimeligste egenandel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Wilhelmina skrev:

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

Nå har agria usedvanlig mange klausuler, og det er dyrt, kjenner jeg er veldig fornøyd med å bytte bort fra agria. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var to grunner til at jeg omplasserte Uno da jeg ble singel. Den ene var at han ikke ville trives med å være alene mens jeg var på jobb, det andre nettopp det at jeg ikke kom til å ha den økonomiske bufferen jeg burde ha. Å være hundeløs er tomt, mørkt og endeløst stille, men jeg kommer likevel til å være hundeløs til jeg vet jeg har økonomi til å ta en eventuell skadesmell. Så fra meg får de ikke en krone...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutes ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Dyrt kommer an på øyet som ser, men på ulvehunden med god dekning var det dr**dyrt. Slik ca en tusenlapp i måneden på ham. Og da dekte det ingenting når jeg måtte avlive ham fordi jeg bestemte at nok var nok og ikke ville prøve medisinering først. Det var ikke dyrevernmessig nok for dem, men absolutt for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Full dekning, men laveste egenandel på schäfer koster 13 336,- i året, altså ca. 1100,- i mnd. hos Agria. Det synes jeg er veldig dyrt, så jeg har valgt en billigere forsikring. Nå betaler jeg ca. 1000,- i mnd. for alle tre. Whippetene er betydelig billigere å forsikre, og setter heller av ekstra på buffer.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Veterinær på 60k, livsforsikring på kjøpesum, medisin for 6k

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikring på 30 000, bruksverdiforsikring og livsforsikring på kjøpesummen. Fast egenandel på 500kr. Fikk lære at det fort ble dyrt, da forrige hund ble syk og vi ikke hadde forsikring på mer enn 15 000, som var standarbeløpet hos vårt forsikringselskap. :icon_redface: Måtte sende inn helseattest for å få 30 000 i vetrinærforsikring. Betaler 3700 året for en toller.. noe jeg har fått inntrykk av at er ganske billig med tanke på egenandelen. Er forsikring hos JBF som er for familie og ansatte i jernbaneverket :innocent:

Edit: Også sparer jeg selvfølelig penger som kan dekke vetutgifter utover 30 000 om det skulle være nødvendig :) 

Endret av litchi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.12.2018 at 9:09 PM, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Midas skrev:

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Agria

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...