Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe hund på Finn.no


Poten
 Share

Recommended Posts

Omplasseringshund - kanskje. Selv om jeg egentlig ikke synes noe om å selge levende vesener på Finn som om det skulle vært en sofa. Valp - aldri i livet. På min rase er etterspørselen etter valper så vanvittig stor at jeg automatisk tenker at det må være noe veldig galt et sted hvis man har behov for å annonsere der.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant valp på finn. Super oppdretter, super hund. Rasen min er ikke så vanlig og det var flere som hadde kull samtidig på det tidspunktet hunden min ble født. Har ikke sett at hun har trengt det på senere kull. Synes ikke det er useriøst å legge ut annonse der.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da mange seriøse oppdrettere som også annonserer på Finn? Ser ikke noen grunn til å ikke kjøpe hunder som er annonsert der, ut fra de samme forutsetningene som alltid ellers (raseklubbens anbefalinger, helse, registrert, eller i tilfelle omplasserings/blandingshund bakgrunn, tidligere eier, referanse fra hundetrener, veterinær e.l.).

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg publiserte mitt første kull på FINN.no, da før de var født fordi jeg var pissnervøs for å ikke få kjøpere. Det var jo mildt sagt en ikke-problemstilling. Det er visst relativt vanlig å shoppe gjeterhund, da trente hunder, på FINN, så tok sats på at noen kanskje så valpeannonsen også. 

Kullet fulgte både raseklubbens retningslinjer og mer til mtp. helsetester og meritter, det ble spesifisert hvilke kjøpere jeg ønsket relativt stramt. Om jeg er en seriøs oppdretter er jo en vurderingssak, da jeg ikke har gård og sau selv, men jeg ‘kjøpte hund av meg selv’ i hvertfall ;) 

Endret av maysofie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fant vår valp via raseklubbens sider, men jeg mener at kullet også ble annonsert på finn. Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å finne valp på finn, så lenge oppdretter oppfylte mine kriterier. Og det hadde vi jo sjekket opp uansett hvor vi kom over kullet - på nett eller via bekjente eller raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjøper jo strengt tatt ikke valpen/hunden på finn.no. Man kjøper den hos oppdretter. Som kan, av en eller annen grunn, ha funnet ut at det er supert å annonsere på finn. Og det er det jo - generelt sett.

Så kan man sikkert spekulere i om gode oppdrettere trenger å annonsere på finn, og om det er den beste plassen for å effektivt finne gode valpekjøpere. En ting er sikkert - det kan nok generere en del «støy» med mengder med useriøse henvendelser. Men jeg klarer ikke å se at det skal være noen diskvalifikasjonsgrunn at oppdretteren har valgt finn. Noen er for eksempel kanskje i startgropa for oppdrettet sitt og bare velger den annonseringskanalen de er vant med. Hva vet jeg. Det blir urimelig å legge for mye i det, synes jeg. Man må uansett gjøre hjemmeleksa si som valpekjøper.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn er for meg ikke noe verre sted å annonsere enn facebook. 
Om etterspørselen er større enn det som produseres, så kan man sikkert lene seg tilbake og gløtte på ventelista, men sånn er det ikke for alle raser. Det tar også tid å bygge anerkjennelse :) 
I enkelte raser slipper nok oppdrettere å annonsere, men mange er nødt til det. 
Og da velger man jo å annonsere der man treffer kjøpere (noe annet hadde vært utrolig tåpelig).
Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. 
Det har jeg gjort senest i august...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter.

Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig.

Vet av mange seriøse innen div raser som  bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene ;) 

Endret av Malamuten
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ingen problemer med å kjøpe hund via Finn. Spiller ingen rolle for meg hvor den annonseres. På min rase er det veldig mange kull som ikke annonseres i det hele tatt (kanskje annet enn "valper selges, ring **** ?). Ville mye heller gjerne ha dem på Finn og/eller kjøp og salg-sider på Facebook, så det er lettere å finne og vurdere. Jeg har på varsler på min rase på Finn og følger med hele tiden, selv om jeg ikke skal ha ny valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn er jo bare et sted å annonsere, hva man gjør med henvendelser styres jo helt selv? Skjønner ikke problemet. 

Omplasserte selv en hund via finnannonse for noen år siden. Fikk ekstremt mange henvendelser, men det var relativt lett å sile ut useriøse, så jeg kunne gjerne gjort det samme igjen ved behov. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...