Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien videre med valp.


Valentina
 Share

Recommended Posts

Okei, hvor lenge er de Valper? Har en valp/hund på 5mnd nå. Ting går greit. Mye rutiner. Mistet nesten alle tennene, og har begynt å skjønne at vi biter på lekene og ikke oss. 

Lurer på noen småting. 

Han tisser fortsatt med begge ben i bakken, tid slutter de med dette? 

Han går på do ute, Så lenge det ikke høljregner ? men tid slutter man å ta de ut hele tiden på do? Og at han kan holde seg? Han er alene hjemme 2-4t nå og da, og da holder han seg. Det meste går på rutiner, og han gir lite tegn selv, Så hvordan vet jeg at han ikke må taes ut, men kan holde seg, eller skjønner at han skal holde seg? 

Er det noe spesielt å tenke på når han er mer unghund enn valp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig når de begynner å løfte benet. Noen begynner kanskje allerede rundt denne alderen,  andre kan nok godt passere året og enda litt. Men noe imellom der er vell kanskje det vanligste.

 

Jeg personlig tøyer bare gradvis lengden valpen holder seg fra de kommer i hus.  Ingen av hundene mine har sagt fra,  men man blir jo kjent med dem. Dessuten foretrekker jeg ro inne og da er det lett å se når de våkner til liv og at det kan være greit å ta de med ut. Men valpene mine på den alderen har vell vørt mer eller mindre helt husrene,  dvs at de kan holde seg ihvertfall 6-7 timer etter en god lufting og har forstått at de ikke skal tisse inne. Så får man bare følge med litt om det er noe ekstraordinært,  om de har drukket veldig mye vann feks,  da må de nok ut tidligere enn vanlig.  Men som regel får de gitt beskjed når de MÅ ut,  selv om de ikke bruker å varsle til vanlig, når de har skjønt at de ikke skal tisse inne så vil de nok stresse litt rundt inne,  mase e.l. om de blir trengende nok. 

Aner ikke hvor grensa går, men jeg synes de begynner å bli unghunder rundt 6 mnd iallefall.  Så det kaller jeg de stort sett da. 

 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...