Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere med valp på 8-12uker her?


Valentina
 Share

Recommended Posts

Ikke 12 uker, men 16 uker. Og han er slitsom :sweat:
3 valp, og den mest krevende så langt :P Snill og grei og alt, bare MYE! Og sliter med dotrening.. 

Litt vanskeligere mtp at vi bor i blokkleilighet, og de siste 3 ukene har vi hatt løpetispe, inntakt hannhund og valp. Pluss min sønn på 11 mnd. Men det går jo, bare litt trått :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Valentina skrev:

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Hvis du søker litt på ro-trening her på forumet så kan du nok få noen tips, valper trenger å lære seg å slappe av også ellers blir det full propell hele tiden :D 
Har du prøvd å ha han i senga? Jeg har alle mine valper i senga så sover vi godt alle sammen. Her tolereres det ikke leking og tulling om natta, men har egentlig ikke opplevd det for når han får sove sammen med meg og de andre hundene er det helt naturlig for han at på natta sover vi :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han i (åpent) bur ved siden av sengen. Har ikke turd å ha han i sengen, har sengen full av barn, så er redd han skal bli klemt eller bli dyttet ned med uhell. 

Vi tolererer jo heller ikke lek og tull om natten. Jeg går ut med han på do, så rett inn og inn i buret. Sier ligg. Han hopper opp og spretter. Han klynker ikke, så tror ikke han savner kullet og mor, men han vil ikke legge seg ned. prøver å ha en hånd inn til han for kos, men det tar han som leking og vil bare bite, tar jeg vekk hånden går han ut av buret og leker mer på gulvet. Han går ut, jeg tar han inn, repeat i 20min... zzZZZz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du skaper litt av problemet selv kanskje, om du roser hunden for å ligge stille, løper ut og inn med den, og putter den tilbake i buret gang på gang, det blir for mye aktivitet som foregår.

Dropp dette med at den MÅ ligge i buret, gå å legg deg, ingen rosing, ingen stapping tilbake i bur, overse valpen(greit å rekke hånda ned om den er urolig). Valpen går fort lei og legger seg til å sove om den ikke får noen respons.

Endret av Luma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør nok ikke noe feil, du har bare en valp! Det tar tid før de får døgnrytme. Min 6-åring er fortsatt våken om natten. :P Men må du ha ham til å ligge i ro inni buret? 

En mulighet kan være å ha valpen på et område uten noe å leke med, for eksempel sperret av med kompostgrinder eller bare på soverommet med lukket dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en på 15 uker her og har i tillegg en på 10 år og en på 7 år. Jeg synes de to første ukene var verst og at det nå er litt lettere mtp do-treninga og at han forstår litt mer. Han er ikke helt husren, men har begynt så smått å gå til døra noen av gangene så det er håp. Sånn ellers så er han veldig aktiv, men jeg har blitt mer vant til det nå :P.

Om natta sover han i senga si rett utenfor soverommet. Har grind inn til rommet for å hindre at han kommer inn og legger seg sammen med gamlefar som helst ikke vil ha selskap i senga si, men slik at han samtidig kan se og høre oss. Det tok noen netter før han skjønte at det skulle være ro, men nå sovner han med en gang og er rolig til morningen. Jeg har ikke orka å ut om natta, så jeg legger ut "tisse-pads" som jeg barne kaster om mårran dersom han har gjort noe på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at han er en valp og at det tar tid, kunne bare ønske at jeg fikk liiiitt søvn :P 

Prøvde å ha han i valpegrind i gangen, med min mann sovende i nærheten, men det endte med hyl og ul, og han ble febrilsk. Har vi han løst på rommet, så vil han bare ut i resten av huset-gangen og stue\kjøkken. 

 

Ellers føler jeg at han tar ting fort. Vet ikke om det bare er sånn valper er, eller flaks, men han kommer på innkalling inne, og tidligere i dag fikk han til ytterdøren og ga lyd når han måtte på do, så han lærer fort, men har sterk vilje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tispevalp på 11 uker. Hun skjønte fort greia med ro om natten, og ligger nå i gangen med kompostgrinder rundt. Ellers sover hun  mye, men er ganske leken når hun er våken. Dotrening går fremover, men vi stresser ikke akkurat. Hun har begynt smått å vise forståelse for hva jeg vil ved innkalling, men kun når jeg gjør det. Jeg er nok godbitmesteren i huset ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har valp på 9 uker. Jeg og samboer er begge vant med hund men dette er vår første valp. Koser oss veldig med valpetida men det er mye jobb også :P

Nettene er egentlig greie. Hun bruker litt tid på å komme til ro men sover mer eller mindre hele natta. 

Det som er den største utfordringen for oss er den valpebitinga. Vi var forberedt på det, men ikke hyppigheten og at hun faktisk biter oss til blods. Hun reagerer heller ikke på at vi sier au, eller at vi gjør oss "kjedelige" når hun biter. Ingen leker er mer spennende å bite i enn hender og føtter. Prøvde å ikke stresse med det og tenke at det går over men må innrømme at det er frustrerende å ikke kunne bevege seg over gulvet uten å få spisse valpetenner rett i ankelen. 

Ellers er hun helt herlig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var heller ikke forberedt på valpebiting. Det var så mye og intenst de første dagene. Først nå begynner han å skjønne at armer og bena våre ikke er lov, men lekene hans er greie. Og alt skal bites på, nesten som en baby som putter alt i munnen.  Leste et tips om å fryse godbiter eller mat i en melkekartong (med vann, ikke melk :P ) og det skal prøves her imorra. Lagde den tildigere, og la den på frys. Kanskje det kan lindre litt. 

Nettene her har allerede blitt bedre! *Bankibordet* Han sover lange økter om natten. Våkner for å gå på do, tar han ut, og inn igjen. Han vil leke litt, men mye enklere å roe, det tar fortsatt tid, men det er mye bedre! :D Bare jeg ikke jinxet det nå da..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilkjøring er null problem. Han piper og uler med en gang, samme gjør guttungen, så fort musikken starter og bilen går, stopper begge to og blir rolige. Valp er virkelig som å ha en nyfødt! Kjørte 5min, han sovnet, og jeg måtte bære han inn i huset uten å vekke han ? Ble i tillegg litt alenehjemmetrening på tampen. Måtte la valp være inne alene mens jeg hentet minstemann på utsiden og tok ut ett par ting av bilen. Ingen uling eller piping inne. Skal man rose for å ligge i ro, eller skal man late som ingenting? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den alene hjemme-treninga er vanskelig.. Fordi vi har trapper med åpne trinn har vi grinder både oppover og nedover, så hun er blitt vant til at vi går fra henne for å hente noe f eks. Vi har også gitt henne maten i en kong, og gått helt fra henne, og da er hun så opptatt av kongen at hun ikke enser at vi går. MEN, jeg er så redd for hva som skjer når hun er ferdig med kongen.. Vi filmer henne så vi ser at hun har det bra, så går vi tilbake når vi ser hun er ferdig, men før hun begynner å savne oss for mye. Jeg kjenner at terskelen for å prøve å være borte lenger er veldig høy. Samtidig er hun veldig tøff, og det er egentlig ingen grunn til å vente eller utsette alene hjemme-treninga mer.

Jeg har lest litt rundt her på forumet og fått en del tips, men jeg tror det er hos meg det stopper. Jeg lurer på om hun faktisk ikke vet at vi har gått når hun er så opptatt av kongen sin? Det virker litt rart at hun ikke skal vite at hun er alene, men..

Og hva gjør man egentlig når man skal prøve å være borte lenger, og man ser på kamera at hun blir redd? Tenker at hvis man skynder seg hjem for å "redde" henne, bygger man bare oppunder frykten hennes, og bekrefter at det er farlig å være alene hjemme.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Malamuten skrev:

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malen said:

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Om dere er rett i nærheten og kan avbryte tidlig så skal det godt gjøres at en episode utgjør noe som helst for tryggheten til denne valpen (som jo høres ut som en normal, trygg valp). Sånn om det i det hele tatt skulle oppstå noe, men mest sannsynlig så skjer det jo ingen verdens ting :) 

Og ser dere at valpen legger seg å sove, så kan dere jo raskt øke på en del på lengde. Vet ikke hvor mye dere er på nå, men jeg hadde ihvertfall relativt kjapt økt til feks at jeg går tur, går inn å lar valpen roe ned litt også når jeg da vet at den er sliten og at den er trygg å legger seg på lading (og dermed vet at den er utslått en stund) så hadde jeg relativt raskt økt til en halvtime,time, halvannen. TYp dratt på butikken eller hentet sønnen i bhg osv. Når valpen er såpass gammel, er trygg, har fått god tid til å bli kjent med dere, med boligen, har trent litt allerede osv. Også venter jeg så lenge som mulig før jeg overlater valpen i virkelig lange strekk ala en hel arbeidsdag eller lignende, men har jo alenetid i varierende lengde i mellomtiden. Min erfaring er at når de kan være alene i 2-3-4 timer og får mengdetrening på generelt å være alene, korte og lengre strekk så kommer man til et punkt hvor hunden rett og slett bare kan å være alene, og er trygg på det. Så man trenger ikke nødvendigvis å tenke på timeantall hele veien. For normale, trygge hunder iallefall. Hunder som har hatt problemer tidligere eller som har sep angst som jobbes hardt med så må man nok trå litt forsiktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...