Gå til innhold
Hundesonen.no

Utroskap- hva tenker du om det og hva definerer du som utroskap?


QUEST
 Share

Recommended Posts

31 minutter siden, *Kat84* skrev:

Utroskap er for meg mer enn bare sex, enten det er langvarig eller ONS. 
Det er også det som bygger opp til det. For selv om det finnes de som påstår at det er "et uhell" så er det ikke slik at buksa plutselig ramler av, mannen snubler, og vipps så smatt den inn. :aww: 

Dette er jeg så enig i. I mitt siste forhold var det en episode der jeg finner ut at han hadde invitert og mast om at en venninne av han skulle komme hjem til han på "nachspiel" som ikke var nachspiel, men bare han. Hun hadde sagt nei og unnskyldningen hans når jeg fant ut var "Jeg hadde jo aldri sluppet henne inn om hun kom". Yeah right. Selv om forholdet fortsatte etter dette (jeg var jo forelsket, duh!) så ble det aldri det samme og han gjorde aldri noe som beviste at jeg kunne stole på han igjen. Angrer på at vi fortsatte, for det ødela en hel del av meg også.

Uansett, selv om kyssing og sex og følelser for meg regnes som utroskap, så er det SÅ mange ting i forkant av det som ikke er OK.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Dette er jo en interessant vinkling.. :) Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner? 

om gubben min er utro så føler jeg ærlig og oppriktig at det er hans ansvar og ham det ligger  på.  Det er han som er i ett forhold og har hensyn å ta og samme om noen er pågående og frempå så er det han som velger å bli med på det, på tross av at det er feil av han.  Moralsk sett så burde man kanskje ta litt ansvar der man vet at det finnes en dame/mann fra før, iallefall unngå å innlede noe selv,   men ja, det er fortsatt ikke den andre parten sin feil/ansvar at noen i et forhold velger å være utro synes jeg.  Selv om det kanskje ikke er "riktig" (eller ikke hyggelig  blir kanskje mer rett  å si) av den andre heller. 

Endret av Malamuten
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, QUEST skrev:

Huffda..nå fikk du meg til å tenke på en bok jeg kjøpte for mange år siden..'Venus- en guide til kvinnens underliv' Rikt illustrert med bilder av barberte ehm..'smågnagere'.  Som kjent kan barbering ha den bivirkning at det dannes 'barberingskviser' , hvilket ble illustrert i rikt monn i omtalte bok.. For å si det slik, denne boken og dens illustrasjoner kunne bli brukt som averajonsterapi..Selv den mest innbarka lesbiske ville enten bli 100 % hetero eller eventuellt aseksuell.. :sleep: ( kan kona ha lest denne boka mon tro? :P

*blærgh* Sorry til dem med barberte saker, men for meg er det bare usexy, barberingskviser eller ei. For å si det sånn, jeg vil se at jeg holder på med et voksent menneske ;) (tips til ny tråd, Quest, du er jo støtt i støtet på nye ting å diskutere?)

10 timer siden, Pringlen skrev:

Hmm. Det jeg lurer på: hvordan vet dere at det ikke kommer følelser inn i bildet, om det først er greit med litt sex på si? Det er jo ikke sånt man nødvendigvis kan bestemme seg for...

Helt sikker kan man jo aldri være på hva som foregår inni andre mennesker, uansett hva det gjelder. Ærlig kommunikasjon er avgjørende, og tilliten det fører med seg. Jeg føler det er litt naivt å tro at man kan gå gjennom et helt liv uten å få noe som ligner på følelser for andre. I de aller fleste tilfeller så er det jo kun snakk om crush, at man blir betatt. Problemer oppstår når man forveksler det med noe mer, som jo ofte skjer, og man er litt kjapp på avtrekkeren med å utbasunere at man har truffet den eneste ene, og så viser det seg at det bare var litt spenning i en ellers forutsigbar hverdag. Litt is i magen er greit å ha, og frem for alt å snakke med partneren om det. Jeg har hatt flere slike crushes, på begge kjønn, og vært helt åpen med kona om det. Det har alltid gått over, og kun bidratt til litt ekstra spennende følelser i hverdagen. At jeg crusher på noen andre, stjeler jo ingenting av de dypere følelsene jeg har for kona, jeg har plass til masse følelser av ulike typer og styrker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også litt interessant om vi mennesker lever i monogame forhold fordi samfunnet forventer det av oss, eller om vi gjør det fordi det er det som er mest riktig for oss? 
Det kan jo fort blir krøll ser jeg for meg, hvis man lever i et åpent forhold. Da må begge parter iallefall være helt samstemt om spillereglene. Jeg synes det er litt interessant, for ofte er det sånn i forhold at partene har ulike seksuelle behov. At det blir en grobunn for dårlig stemning i forholdet. Og hvis sex bare er en fysisk greie, så hadde det kanskje reddet mange forhold om det var greit at man lettet litt på trykket andre steder :P Sex er selvsagt ikke bare en fysisk greie da, og kjærlighet er mye mer enn sex. Hvor går grensen fra å være betatt/tiltrukket av en person til å få følelser? Kan man ha sex med samme person flere ganger uten å få noen som helst følelser? Noen følelser må jo kanskje være tilstede for at en skal ha lyst til å ha sex med den andre personen og? Jeg føler at å leve i et åpent forhold er å balansere på en knivsegg, men det er nok fordi jeg vet så lite om det. Går man inn i et nytt forhold der det er uttalt før man blir sammen eller er det noe man finner ut etter en stund? 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venn av meg har bare åpne forhold, og han opplyser alltid om dette veldig tidlig i nye forhold og alltid før noe intimt har skjedd. Det kan bli litt awkward, men han føler det er riktig. Da kan dem som føler dette er feil trekke seg ut med en gang, før det har oppstått noe særlig følelser.

Selv har jeg alltid følt at åpne forhold er noe jeg er komfortabel med, men det endret seg da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste. For min del var det faktisk bare det at jeg ikke egentlig hadde vært forelsket eller elsket noen før (noe jeg ikke innså før jeg da virkelig ble forelsket :P ). Så nå er åpent forhold fullstendig uaktuelt. Heldigvis er vi enige på det punktet. For oss går det ikke på hva samfunnet forventer av oss, men hva som personlig føles rett i den situasjonen vi lever i :)

Endret av Elisabeth00
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
32 minutter siden, Midas skrev:

Det er også litt interessant om vi mennesker lever i monogame forhold fordi samfunnet forventer det av oss, eller om vi gjør det fordi det er det som er mest riktig for oss? 
 

For meg hadde det føltes helt feil å ikke være monogam. Og det er ikke fordi samfunnet har bestemt det. Det er fordi jeg føler at det er en av de mange tingene som skiller et forhold fra et vennskap. 
Ikke bare at det er en dypere følt kjærlighet, men også måten man uttrykker den på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Lene_S skrev:

*blærgh* Sorry til dem med barberte saker, men for meg er det bare usexy, barberingskviser eller ei. For å si det sånn, jeg vil se at jeg holder på med et voksent menneske ;) (tips til ny tråd, Quest, du er jo støtt i støtet på nye ting å diskutere?)

Vi hadde vel en tråd om (eller den kom til å dreie seg om... i hvert fall) intimbarbering før gynekologiske undersøkelser og ymse opplevelser og erfaringer ifm det :lol: Tråden ble rimelig hysterisk, om jeg ikke husker feil :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siri skrev:

Vi hadde vel en tråd om (eller den kom til å dreie seg om... i hvert fall) intimbarbering før gynekologiske undersøkelser og ymse opplevelser og erfaringer ifm det :lol: Tråden ble rimelig hysterisk, om jeg ikke husker feil :lol: 

Ja, jeg husker den. Dvs, jeg husker den ble dratt opp igjen for et par år siden, jeg fikk ikke med meg starten på den, men gurimalla, jeg lo meg jo fillete da den ble tatt opp igjen :D 

Nå tenkte jeg mer på intimbarbering som konsept, også utenfor gynekologstolen. Dessuten, det har jo kommet mange nye folk her, kunne jo vært interessant med en ny diskusjon :P 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Lene_S skrev:

Ja, jeg husker den. Dvs, jeg husker den ble dratt opp igjen for et par år siden, jeg fikk ikke med meg starten på den, men gurimalla, jeg lo meg jo fillete da den ble tatt opp igjen :D 

Nå tenkte jeg mer på intimbarbering som konsept, også utenfor gynekologstolen. Dessuten, det har jo kommet mange nye folk her, kunne jo vært interessant med en ny diskusjon :P 

Your wish is my command..ønske oppfyllt! :D

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre noe annet enn komplett monogami er spesifisert: Det er nok giftige folk her i verden, om man ikke skal være sammen med de og. Utroskap er ikke en kniv i ryggen, det er en motorsag. Totalt uakseptabelt. Grensa går ved kyssing for min del. Emosjonelt utroskap regner jeg ikke som utroskap i den forstand, da man ikke akkurat velger følelsene sine selv. Sikkert legitimt å spørre seg selv om forholdet er verdt å holde på i så tilfelle, men. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, QUEST said:

Dette er jo en interessant vinkling.. :) Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner?

Vanskelig, og ikke sort hvitt. Formildende omstendigheter: Du er genuint forelsket. Har møtt mannen/ kvinnen i ditt liv. Det er den som er i er forhold som tar initiativet. Du vet at forholdet han/hun er i ikke er bra (dog en slippery slope, det er lett å begynne å tolke slikt slik en vil). Ingen barn i forholdet. Skjerpende omstendigheter (stort sett det motsatte av formildende, men oppsummert): Du er bare ute etter sex og spenning. Du vet det er barn i forholdet. Du har ikke indikasjoner på at forholdet er usunt (sånn rent bortsett fra utroskapen da). Du er venn med en eller begge i forholdet.

Jeg synes det er vanskelig å dømme en person som blir sjekket opp av en i et forhold og som deretter faller pladask. Forelskelse er så sterk en drift, det grenser til psykose, at spesielt om den i et forhold er av den kyniske typen og vet akkurat hvilke knapper som skal trykkes på, lyger litt om eksisterende forhold (han er slem, hun er utro, vi planlegger å gå fra hverandre...) så er det begrenset hvor mye ansvaret ligger på «den andre». Men generelt så holder man seg unna folk i etablerte forhold, og jeg klarer ikke å komme på noen åpenbare scenario hvor jeg ville tenkt at den som er i et forhold ikke vil ha vesentlig mer skyld enn den andre. Det måtte være om en part, gjerne en med bagasje i form av mye usikkerhet og lavt selvbilde, bevisst plukkes ut av en eller annen mestermanipulator/psykopat. Kanskje litt søkt, men har garantert skjedd. Det er slikt psykopater gjør, og de er gode på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger blitt oppsøkt av menn som "vil mer enn å bare prate" når de _vet_ at jeg har kjæreste eller samboer. Hovedansvaret ligger selvfølgelig på meg. Det er jeg som bestemmer om jeg vil dra det videre eller trekke opp en tydelig grense for de det gjelder. Selv om det selvfølgelig er litt ufint gjort å i det hele tatt prøve seg når du vet at den andre er i et fast forhold. 

Hvor min grense med utroskap angår, så er jeg ikke helt sikker. Sex og roting, ja, det er greit nok. Men jeg er usikker på hvor stor følelsesmessig connection som må til før jeg føler meg usikker i den grad at jeg synes forholdet blir ubehagelig. Jeg har ikke vært i den situasjonen. På den ene siden så synes jeg jo at jeg bør kunne akseptere samme nærhet i vennskap mellom samme kjønn som det motsatte kjønn. Sånn egentlig. Men jeg vet ikke om jeg hadde det i virkeligheten. Jeg anser meg i utgangspunktet ikke som en sjalu person. F.eks. så plager det meg ikke om f.eks. en venninne eller bekjent skulle sette seg på fanget til kjæresten på fest. Han kan gjerne dra ut på fest uten meg, uten at jeg tenker noe over det. Så lenge kjæresten min vet hvor grensene går, så stoler jeg på han. Men altså...hva som er deal breaker er vanskelig å svare på. Noe er no-go, annet er mer gråsoner. Hvordan jeg ville reagert tror jeg ikke jeg kan spå. Det må jeg ta stilling til hvis det evt. skulle skje, noe jeg håper aldri vil skje. 

Men jeg kan si en ting, og det er at menn som er i et fast forhold og som legger an på meg med utroskap i tankene, kommer aldri til å være noe jeg kunne tenkt meg å være i et fast forhold med. Det samme med menn som "aldri " gir opp, selv om man sier klart nei. For hva sier det om deres moral og etikk når det kommer til utroskap? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...