Gå til innhold
Hundesonen.no

Lungekreft. Behandle eller avlive?


Recommended Posts

Hei

vil gjerne be om råd, meninger eller hva som helst i grunn.

 

Jeg har en hannhund på 11 år. Han er stor 35 kg og har alltid vært sprek og frisk. To ganger den siste måneden har han hostet når han ligger på rygg og han har harket litt ute. De siste to ukene peste han litt ekstra når han ble ivrig. Ikke noe unormalt egentlig da han har en ivrig hund som lett kan blir stresset. 

På tirsdag tok jeg han med til dyrlege og hun sa at han virket frisk og fin. Kanskje litt hovne lymfekjertler så vi kunne ta et røntgen og se. Der så vi at det var en stor kul i lungen. 

Det kom så veldig brått på og jeg er overhodet ikke klar for å miste han. Han betyr alt for meg! Dyrlegen sa man kunne ta biopsi og jeg sa først nei fordi jeg synes det er for omfattende og at jeg tror det vil bli for mye for han å gå for ekstreme tiltak (operasjon, cellegift osv)

Jeg bestilte time for avliving og skulle ta det med ro og nyte de siste dagene sammen med han, men jeg kverner hele tiden på om det er riktig avgjørelse. Kanskje han kan leve litt lenger og ha det fint noen måneder til? Han virker kvikk. Går først i båndet, velger seg den lange runden på tur (tissetur, vi går ikke ordentlige turer nå). I hundeparken løper han rundt og leker litt. Som vanlig  (vi er der alltid alene). Han klatrer opp snøfonner for å lukte på ting osv.

Han går på smertestillende nå, og han blir kanskje litt sløv av det for jeg merker nå at han er en gammel hund jeg hører at han anstrenger seg litt for å puste ordentlig noen ganger. Inne sover han stort sett og blir kost med.  Han får lov til "alt" nå og har blitt en skikkelig dilt (han blir alltid det når man f.eks får lov til å sove i sengen)

 

Jeg har kvernet frem og tilbake på dette og kommer ikke frem til hva jeg skal gjøre. Har konsultert med til sammen tre veterinærer og har bestilt time for biopsi på mandag (det er to timer å kjøre hver vei). For noen timer siden var jeg helt sikker på at dette var riktig

Men nå tviler jeg på det igjen. Alle de gamle familiemedlemmene jeg har mistet (de menneskelige) har sagt at de har villet dø når de har blitt eldre og sykdom har rammet de. 

 

Kan noen fortelle meg hva de ville ha gjort? Og hvilket resonnement som ligger bak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han virker kvikk som normalt og ikke plages med smerter så ville jeg ha ventet. Ut fra det du beskriver så høres det jo ut som han har det helt ok.

Min eldste er 12, og jeg ville nok heller ikke tatt ham gjennom den behandlingen du beskriver, men jeg ville latt ham leve så lenge han ikke så ut til å plages mer enn din virker som. En slik behandling er belastende for en gammel hund. Men når både du og dyrlegen vurderte ham til å være relativt frisk og fin før røntgen så er han nok det rent bortsett fra den kulen. Så lenge du er trygg på at du greier å gi stopp når han begynner å plages vesentlig av det.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar!

Ja, tror jeg også heller mot den konklusjonen. Han virker..annerledes, men han er veldig knyttet til meg og jeg til han, og han ser jo at jeg er et vrak om dagen. 

Jeg har tenkt gjennom dette mange ganger før. Hva jeg ville gjort osv og alltid konkludert med avlivning og ikke gå for langt. Men jeg vil jo ikke gå "for kort" heller. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til deg også.

 

Hva tenker dere om at vi vet jo ikke helt sikkert at det er kreft. Det er en kul og det er derfor veterinærene nevner biopsi. Men de er nesten sikker på at det er det og at "uansett om det er det er det eller ikke så har han ikke lenge igjen".

 

Jeg hører jo selv jeg egentlig mener han bør få leve så lenge jeg ser han har det bra og få slippe uten noe styr.. men det er likevel vanskelig å akseptere og å tilgi seg selv.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kreft er noe dritt!! Mista min brått og uventa i desember av en kreftkul i buken som sprakk og fikk massive indre blødninger.. Hadde bestilt time hos dyrlegen for å sjekke den, men den vokste ekstremt fort og sprakk før den tid. Hadde jeg hatt muligheten så ville jeg mye heller ha avlivd Charlie før kreftkulen sprakk, rett og slett fordi det var helt jævli å sitte der med en døende hund som bare hadde gitt opp livet og vite at det tok 1 time til dyrlegen for å få hjelp. Nå aner jeg ikke hvordan lungekreft utarter seg og om de kan sprekke på samme måte som i buken, men det ville jeg ha spurt dyrlegen om. Det er selvfølgelig utrolig kjipt å måtte avlive en hund som ikke virker syk, men ta en biopsi og snakk med dyrlegen om hvor langt man eventuelt kan utsette det, sånn at du kan ta ett valg som kjennes riktig for deg. Føler med deg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet du jo at det muligens er noe der, ergo er du antagelig også ekstra obs på signaler og tegn som antyder at hunden ikke har det helt bra lengre, og sannsynligheten for at du drar det for langt er vell minimal så fremt du er opptatt av å ikke gjøre det. Ta en dag av gangen og kos dere så lenge hunden virker ok. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Løpende Tørkerull said:

Jeg hører jo selv jeg egentlig mener han bør få leve så lenge jeg ser han har det bra og få slippe uten noe styr.. men det er likevel vanskelig å akseptere og å tilgi seg selv.

En godt voksen hund skal etter min mening slippe å avslutte livet med smerter som følge av at eier prøver å forlenge livet. Da gjør vi det for vår del, ikke for hundens beste. 

Nyt heller tiden som er igjen, som også kanskje blir lenger enn du frykter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler veldig med deg. Det er så uoverkommelig å se for seg at man skal miste noen som betyr så mye for en at man blir fristet til å gjøre alt og mer enn det for å få beholde de litt lenger. 
Jeg mistet hunden min i desember av kreft. Han var nesten 8 år gammel. Jeg prøvde å gi lindrende behandling, men valgte bort operasjon og cellegift fordi han hadde allerede blitt operert noen ganger de siste par årene for å fjerne svulster, og allmenntilstanden hans var så dårlig. Jeg skulle veldig gjerne hatt han mye lenger, men jeg følte det var riktig for han å slippe mer behandling når utfallet var så usikkert.
Som du beskriver så høres det ut som han kan fungere som han gjør en stund. Mora til min hund fikk lunge- og lymfekreft og gikk på kortison en stund som gjorde symptomene lettere for henne en periode. Hvis jeg var deg så ville jeg prøvd det for å lindre (om veterinæren mener det har noe for seg), hvis ikke ville jeg latt han leve så lenge han virker lite smertepåvirket og plaget. Det min veterinær sa til meg da hunden min ble syk var at jeg burde sette en grense for meg selv hvor langt jeg skulle la det gå. Det er vanskelig å vurdere når symptomene snikende blir forverret, og man på en måte venner seg til at hunden får en dårligere funksjon. Så for meg så var det sånn at jeg vurderte toleransen hans for aktivitet og behovet for hvile i etterkant. Når han ble helt utslitt av de korteste rundene vi pleide å gå så var det på tide å la han slippe. Det synes jeg var et fint råd, for jeg merket at smertegrensen min ble tøyd når han gradvis ble verre, samtidig som at jeg ikke så for meg at jeg skulle komme meg videre uten han. Når hunden din er såpass oppi årene som han er, så ville jeg valgt å ikke sette igang omfattende behandling for å fjerne svulsten. Jeg ville prøvd noe lindrende om det er noe som kan fungere, og så ville jeg kost meg med han den tiden som er igjen. Når dagen kommer at han ikke har glede av livet mer så er det best for han å slippe, og da vil dét være en trøst i sorgen. Min erfaring er at man kan sitte igjen med en like vond følelse om man prøver absolutt alt for å beholde hunden, ofte på hundens bekostning, som at man bare innser at det beste er å la det gå sin gang. Sorgen er like vond, men det er en trøst at man lar de slippe med verdigheten i behold. Det er selvfølgelig helt opp til deg hva du velger å gjøre, og ingenting er riktig eller feil. Mange trøsteklemmer sendes, jeg vet hvor uhåndterlig vondt det gjør :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke forhast deg, og ikke plag hunden med biopsier og behandlinger. To av hundene mine har blitt avlivet pga kreft, begge var litt opp i årene. De levde gode liv i ca et år etter at diagnosen ble stilt, vi visste hva som feilte og hvilken vei det gikk. Vi valgte å la dem leve med sykdommen så lenge det var forsvarlig, og det angret vi ikke på. Da dagen omsider kom at vi så at hunden begynte å plages, tok vi siste turen til dyrlegen. Ingen av dem hadde riktignok lungekreft, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Siden den virket frisk og fin før røntgen så ville jeg ikke latt hunden gå gjennom en operasjon bare i tilfellet. Operasjon kan være belastende nok i seg selv, og du vet ikke hvordan det vil påvirke hunden videre. 

Jeg ville gjort det som de andre sier. Holde øye med formen videre, og heller nyte den tiden som er igjen. Jeg ville ikke belastet hunden i større grad i den alderen når det ikke er noen garanti for at rekonvalesensen blir enkel og rask, og det heller ikke er noen garanti for at hunden blir frisk og rask etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi trodde ene hunden min hadde kreft i testiklene sa veterinær at han kunne ta biopsi men han anbefalte det ikke fordi det kunne gjøre at kreftceller ble spredt i blodet (?) og kreften kunne på veldig kort tid spre seg. Nå ler sikkert leger og dyrleger seg i hjel av forklaringa mi (?) for jeg husker ikke helt nøyaktig, men her gikk vi rett på kastrering for å unngå biopsien. Hvis du ikke skal behandle er det vel kanskje ikke så mye vits med det biopsi inngrepet heller? ? 

Jeg tror hadde det vært min hund hadde jeg bare levd som vanlig og fulgt godt med på almenntilstanden fremover. Men det er så utrolig vanskelig å gi råd og vite hvordan man selv ville valgt før man selv står i samme situasjon. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...