Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhetssyk valp


komora
 Share

Recommended Posts

Hei godtfolk.

 

Jeg har en herlig liten Flat Coat tispe på 4mnd som elsker å bite i ting. Hun lærte ganske fort at man skal være forsiktig med hud, så det har hun sluttet med. Problemet er derimot hopping og biting i klær vi har på oss. Nå er det ikke så ille med meg, men samboeren min sliter virkelig med å bli kvitt problemet. Vi har hele tiden brukt positiv forsterkning, ettersom vi har hatt hunder før, men denne tispa ser ut til å være litt mer hardbarket enn som så. 

Når vi fikk henne pleide vi å si "AU" når hun bet oss på hendene. Det forstod hun ganske fort og sluttet stort sett med det. Noen uhell forekommer, som er helt greit og normalt. Vi har også prøvd å bruke samme teknikken på klesbitinga, men det resulterer bare i at hun blir mer giret opp. Etter hvert begynte vi å gå ut av rommet, begge to, slik at hun ble "adskilt fra flokken" ett minutts tid. Vi ventet til hun la seg ned og sluttet å pipe før vi gikk inn igjen. Dette har også merkelig nok resultert i at hun bare blir mer amper når vi kommer inn igjen. Vi har aldri brukt bur på noen hunder før, men jeg måtte gå til innkjøp av et stort bur til henne som vi kan bruke til evt timeouts. Dette hjelper selvfølgelig, men er sterkt uønskelig. Buret er også et sted hun elsker å være, og som hun første gang gikk inn i helt selv. Det har også blitt et sted hvor hun ligger med døra åpen og samler inn alle lekene sine. Så noe positivt!

Etterhvert som ukene har gått, så har jeg mer og mer merket at atferden skyldes ekstrem oppmerksomhetssøking mot oss. Hun begynner som regel i det små, med å prøve å hoppe på oss når vi sitter i sofaen. Etterhvert går hun mer drastisk til verks med biting på ting hun ikke har lov til å bite på(noe hun vet), nedrivning av diverse møbler og bjeffig/piping. Dette ignorerer vi bare. Når denne fasen er over begynner bitinga, først i diverse tepper i sofaen, samt selve sofaen. Deretter begynner hun å dra i buksebeina våre. Dette prøver vi også å ignorere, ettersom vi bruker klær vi ikke er noe særlig redde for. Deretter begynner hun å bite oss hardt i beina, noe som resulterer i at vi ikke lenger kan sitte å ignorere henne. Vi har prøvd å gå ut på gangen, begge to, uten hell. Vi har sagt "AU" uten hell. Vi har prøvd avledning, lek mm. Ingenting ser ut til å fungere. Vi har også vært veldig påpasselige med å hele tiden forsterke og belønne adferden vi vil ha mer av, og overse adferd vi ikke vil ha mer av. 

I noen tilfeller har hun også tisset inne på trass, slik at hun skal få oppmerksomhet. På generell daglig basis får hun nok mental trening, nok mosjon og nok oppmerksomhet. Problemet kommer med en gang vi skal sette oss ned og slappe av, eller når en av oss kommer hjem fra jobb/skole.- 

Er det noen som har en annen idè om hvordan vi kan få stoppet denne adferden? Vi begynner å bli ganske slitne, og føler vi har prøvd det meste. Setter pris på alle innspill med stor takk!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Jeg lurer litt på hvordan dere har kommet fram til at en 4 mnd valp tisser på trass??

Ellers er det helt naturlig at en valp søker oppmerksomhet. Det er vel mer et sunnhetstegn enn noe annet. Valper trenger lek, moro, kos og nærhet.

Vel, skjønner at du spør deg selv det spørsmålet, men det er enkelt og greit sånn at hun aldri tisser inne med mindre hun har prøvd flere ting for å få vår oppmerksomhet. Når hun var 2mnd pleide hun å tisse ved terassedøren, men nå tisser hun rett foran tven mens hun ser på oss. Hvis vi ignorerer det også, begynner hun å bjeffe mot oss. Hun har funnet ut at hvis hun tisser inne, får hun oppmerksomhet. 

 

Og til det andre du skriver, så er det selvfølgelig slik. Men det er forskjell på å kunne legge seg ned og finne roen inne etter lange perioder med oppmerksomhet og kos, og det å aldri klare å legge seg ned. Ingen av de andre hundene jeg har hatt har vært i nærheten av dette. Vi gir henne selvfølgelig mye lek, moro kos og nærhet! Hun er veldig fin hund ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roer hun seg kanskje om hun får ligge sammen med dere?

Ellers ville jeg definitivt luftet valpen når hun maser om oppmerksomhet. Hun er flink som prøver å gi beskjed, å ignorere det er bare dumt. Det er grenser for hvor god blærekapasitet en 4 mnd valp har. Om en valp først er urolig, og så velger å tisse inne, så kan man kun takke seg selv :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var Labradoren min til hun var 5-6 mnd. Glemmer aldri når hun lå på et teppe og så på meg, løfta kun opp bakdelen/rævva og tissa på teppet (nesten som når hunder står og strekker seg / bøyer seg på mårran), for så å røyse seg opp, se på meg, og så begynne å børne rundt. Hun var 100% husren, men den tissinga var rett og slett for å få oppmerksomhet.

Hun var en veldig kreativ retriever, med veldig mye selvtillitt, mot og sta som pokkern.
Nuvel, jeg kan ikke si annet enn at det løser seg når de blir eldre, bare hold ut og prøv å gjør ting til noe konstruktivt. Angrer enda på at jeg irriterte meg og ble sur av det, når jeg ser på videoer er det egentlig bare en valp som tester grenser, som leker, som vil ha oppmerksomhet. Man trenger jo ikke kjefte og være surbitch fordetom, det har jeg dårlig samvittighet for i ettertid. Det jeg derimot føler vi gjorde bra, var at vi pleide å ha et bånd knytt fast i armaturen på peisen i stua, også knipsa jeg henne på når hun fløy lavtflyvning under taket og hoppet inn i glassvindu osv. Kjenner også igjen det at hun var amper om vi slapp henne for tidlig. Måtte virkelig være tålmodig og la henne være bundet helt til hun la seg ned og "sukket", det var da hun fikk ut av systemet den der "valperaptusen" som hun hadde satt i gang tidligere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Roer hun seg kanskje om hun får ligge sammen med dere?

Ellers ville jeg definitivt luftet valpen når hun maser om oppmerksomhet. Hun er flink som prøver å gi beskjed, å ignorere det er bare dumt. Det er grenser for hvor god blærekapasitet en 4 mnd valp har. Om en valp først er urolig, og så velger å tisse inne, så kan man kun takke seg selv :)

Hun roer seg ikke da heller nei. Hun forstetter å bite i klærne. Er akkurat som hun har kommet inn en skikkelig heftig raptus.

 

Hun har alltid gitt beskjed når hun skal på do, og all honnør til det. Og ja det er begrenset hvor stor blærekapasiteten er. Men dette kan også et par minutter etter hun har vært ute å tissa. Vi er flinke med luftingen, og vet fra tidligere hunder fra samme rase hva vi har å gjøre med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Sånn var Labradoren min til hun var 5-6 mnd. Glemmer aldri når hun lå på et teppe og så på meg, løfta kun opp bakdelen/rævva og tissa på teppet (nesten som når hunder står og strekker seg / bøyer seg på mårran), for så å røyse seg opp, se på meg, og så begynne å børne rundt. Hun var 100% husren, men den tissinga var rett og slett for å få oppmerksomhet.

Hun var en veldig kreativ retriever, med veldig mye selvtillitt, mot og sta som pokkern.
Nuvel, jeg kan ikke si annet enn at det løser seg når de blir eldre, bare hold ut og prøv å gjør ting til noe konstruktivt. Angrer enda på at jeg irriterte meg og ble sur av det, når jeg ser på videoer er det egentlig bare en valp som tester grenser, som leker, som vil ha oppmerksomhet. Man trenger jo ikke kjefte og være surbitch fordetom, det har jeg dårlig samvittighet for i ettertid. Det jeg derimot føler vi gjorde bra, var at vi pleide å ha et bånd knytt fast i armaturen på peisen i stua, også knipsa jeg henne på når hun fløy lavtflyvning under taket og hoppet inn i glassvindu osv. Kjenner også igjen det at hun var amper om vi slapp henne for tidlig. Måtte virkelig være tålmodig og la henne være bundet helt til hun la seg ned og "sukket", det var da hun fikk ut av systemet den der "valperaptusen" som hun hadde satt i gang tidligere.

 

Kjenner jeg irriterer meg grønn noen ganger jeg også, men skal prøve å komme meg igjennom det. Er også 100% sikker på at det går over når hun blir eldre. takk for respons! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iblanda søvnmangel fordi hun hadde rennaræv de første ukene, så blir jo humøret noe ampert :P Men det brenner skikkelig i mammahjertet å se de videoene jeg filmet for så mange år siden, og se de signalene hun *egentlig* sender ut... Meanwhile sitter jeg der og er megamuggen og knurrer "NØØØØI" når hun biter i soffaen med vilje. Sukk. Valper :fear:

Håper dere finner den rette metoden til å roe henne ned på - det viktigste er at det ikke eksalerer! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt en sånn flatcoat (og flere andre retrievere som ikke har oppført seg sånn). Min ble bare verre jo mer aktivitet og oppmerksomhet den fikk - der jeg med andre valper valgte å øke mengden aktivitet for å slite dem mer ut, måtte jeg legge mye mer vekt på ro og avslapping med denne. Ikke sikkert det er løsningen for dere, da.

Med min var det nesten ikke mulig å sette seg ned i sofaen uten at hunden gikk bananas. Det som ble løsningen til slutt var å binde den i et bordbein akkurat så langt unna at den ikke fikk tak i meg (og heller ikke noe annet spennende), men ikke så langt unna at den ble utestengt fra flokken. Da roet den seg etterhvert når det ikke var noe som helst å finne på.

(Må legge til at denne hunden etterhvert ble den beste jeg noensinne har hatt, med et godt arbeidshode og særdeles velfungerende av-og-påknapp. Altså ikke noe stressmonster, selv om det kunne virke sånn de første månedene....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen særdeles erfaren hundeeier, men jeg tenkte også på dette med av-knapp slik det er nevnt over her. Utifra det du skriver så får valpen aktivisering både mentalt og fysisk, så kanskje den er overtrøtt eller ikke helt klarer å roe seg ned helt selv? Kanskje det kan være en ide at når hun kommer i modusen du beskriver å hjelpe henne litt?

Når min valp på snart 5 mnd ikke har klart å roe seg ned eller har hatt raptus inne så har jeg "tvangsroet" henne ned til hun har slappet av. Dette var også et tips jeg fikk av oppdretter. Jeg ser jo at adferden hennes er noe som eskalerer, så trikset her er kanskje å vite når man skal bruke metoden jeg har brukt. Min har aldri vært noe særlig til å bite på meg og gjøre ting på trass, så jeg har kun gjort dette når hun har vært ordentlig villmann. Bare hold henne fast inntil det slik at hun ikke klarer å bite eller kjempe seg løs og kos og stryk på henne til hun slapper av. Prøver hun å komme seg løs hvis du slipper litt opp så holder du litt lengre helt til du er sikker på at hun er rolig. Frøkna mi kjempet imot de første gangene, men nå godtar hun det (nesten) og jeg trenger ikke å sitte lenge, de få gangene jeg behøver å gjøre dette i det hele tatt. Det er nesten som at hun har skjønt at jo raskere hun slapper av jo raskere slipper hun ut av den "dødskjedelige holdinga". Noen ganger hender det at hun blir liggende når jeg slipper, fordi det tross alt var litt koselig også :D Lykke til med valpen deres uansett! Det går sikkert fint til slutt:)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble egentlig denne *tvangsroingen* populær??Jeg syns jeg stadig ser det anbefalt nå..jeg kan vitterlig ikke huske at dette var en anbefalt *oppdragelsemetode* tidligere? I løpet av mine 37 år som hunde-eier, har jeg aldri hatt behov for en slik fremgangsmåte og aldri ville det falt meg inn at det skulle være en gangbar vei heller.. 

Å bli holdt hardt fast mot sin vilje oppleves som udelt negativt av de aller fleste arter vil jeg anta. Det kan avhengig av situasjon og individ utløse stress, aggresjon eller redsel . Ikke noe man ønsker å påføre et familiemedlem vel? Det er godt mulig det virker i en del tilfeller akkurat på samme måte som det hjelper å putte bikkja i bur, hvis den blir for plagsom..:getlost:

Jeg har inntrykk at mange enten ikke er inneforstått med hvor mye liv og energi det er og skal være i en valp eller så godtar de de ikke.. Hvalper er ikke bare søte og nusselige Ikeakosedyr, det skal være futt og liv i en valp, det mangler kanskje rett og slett på nok aktiviteter og mosjon? At eieren mener/tror at dyret får mer enn nok, behøver ikke å stemme overens med hvalpens faktiske behov..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg villa ha tatt valpen i sofaen eller lagt den i senga si og gitt den noe hardt å tygge på eller en kong. Når de spiser roer de seg ned. Funker veldig bra her. Prøv å se tegnene når valpen starter å "blikke over". Gi den noe å tygge på, tren litt triks eller gjør andre rolige aktiviteter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Når ble egentlig denne *tvangsroingen* populær??Jeg syns jeg stadig ser det anbefalt nå..jeg kan vitterlig ikke huske at dette var en anbefalt *oppdragelsemetode* tidligere? I løpet av mine 37 år som hunde-eier, har jeg aldri hatt behov for en slik fremgangsmåte og aldri ville det falt meg inn at det skulle være en gangbar vei heller.. 

Å bli holdt hardt fast mot sin vilje oppleves som udelt negativt av de aller fleste arter vil jeg anta. Det kan avhengig av situasjon og individ utløse stress, aggresjon eller redsel . Ikke noe man ønsker å påføre et familiemedlem vel? Det er godt mulig det virker i en del tilfeller akkurat på samme måte som det hjelper å putte bikkja i bur, hvis den blir for plagsom..:getlost:

Jeg har inntrykk at mange enten ikke er inneforstått med hvor mye liv og energi det er og skal være i en valp eller så godtar de de ikke.. Hvalper er ikke bare søte og nusselige Ikeakosedyr, det skal være futt og liv i en valp, det mangler kanskje rett og slett på nok aktiviteter og mosjon? At eieren mener/tror at dyret får mer enn nok, behøver ikke å stemme overens med hvalpens faktiske behov..

Nå ble ikke min tvangsroet sånn sett siden det å holde fast bare ga den enda mer å bite i, men å binde fast i noe er vel såpass i samme gata at jeg svarer allikevel.

Den valpen jeg beskrev var hverken min første eller siste hund. Jeg var absolutt ikke uforberedt på jobben med å ha valp da jeg fikk den, og jeg har heller ikke måttet behandle senere valper på samme måte. Som jeg skrev i stad ble den bare verre jo mer vi gjorde, og det var nesten ingenting som skulle til før den bikka over. Jeg tenkte mange ganger at han må da få alt for lite aktivitet når vi gjør så lite, men hver bidige gang jeg forsøkte å øke litt, eller det bare ble mer aktivitet helt naturlig siden jeg hadde andre hunder å ta hensyn til, bikket den over og ble helt krakilsk. Det eneste som funket var ro, ro og atter ro. Samtlige valper både før og etter har fått MYE mer aktivitet uten å reagere på samme måte. De har heller ikke måttet bli bindt, holdt fast eller tvangsroet på andre måter. De har bare blitt ekstra slitne av økt aktivitet, og roet seg av seg selv når det ikke skjer noe.

OK, nå var sikkert den bikkja helt ekstrem, og det jeg skriver har kanskje ikke relevans for noen andre i det hele tatt. Ville bare få frem at ikke alle valper passer til standardløsningene uten at det nødvendigvis betyr at eieren heller burde hatt noe i plysj fra Ikea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@QUEST tvangsroe er vel et begrep som kan misforstås. Personlig bruker jeg det som et begrep som ikke innebærer å bli holdt fast av mennesker, som ikke innebærer å bli puttet i bur, et cetera.

Å tvangsroe betyr for meg at man lærer en valp som har passert det minste valpestadiet at "nå er vi innendørs, da skal vi være rolig". Det betyr å forberede hunden på hverdagen som ikke innebærer aktiviteter 24/7 og mosjon 24/7. Det betyr å skape et individ som passer inn i det samfunnet vi mennesker har skapt for oss selv. En labrador eller flatcoatedvalp som aldri lærer at det er positivt å være rolig inne vil bli en problemhund som voksen. Jeg passet en flatcoated en periode, og det gikk rett og slett ikke an å være inne med denne hunden. Han var høyt og lavt, klatret på sofarygg og peset, peset, peset. Stresset. Alle triks i boka fungerte ikke, og hunden var blitt for stor til å håndtere på en komfortabel måte (14 mnd). En gang måtte vi bare sitte ute og jeg knøyt han fast i en trestamme. Det fantes ikke ro i hunden, han var konstant "PÅ". Han hadde aldri lært å finne roen. Han var en rakett som aldri nådde apeks.

Problemet med mange tips, som f.eks det @mushi kommer med ovenfor, er at dette ikke hjalp på min valp. Og slik jeg kjenner igjen atferden, tipper jeg det gjelder mange andre valper også. De er for høyt oppe. De har alt for mye inni seg. Hvis jeg gav hunden min noe å tygge på så svelget hun den hel og spydde den opp, spiste spyet og børna rundt i stua til hun krasjet inn i noe fordi hun ikke så foran seg. Og det var ETTER vi hadde gått turer for å utforske området, hatt middagen spredt utover hagen og hatt en del kontakttrening etc. Alt i rolige former uten å hause opp hunden. Av min erfaring må de lære å finne roen. For noen hunder kommer dette automatisk som en del av modningsprosessen, men jeg tror at på mange retrievere så er det avlet vekk. De er så forbarska vimsete og sosiale og "høye", kanskje særlig en del avl på flatcoated og IMO labrador. De må forklares, de må læres. Min hund skjønte fort tegninga når hun ble satt i bånd innendørs. Det var ca 3-4 meter unna sofagruppa. Hun så oss, hun var hele tiden en del av oss, men hun hadde ikke muliget til å børne rundt. [RED ANM: Og da hadde hunden allerede fått varsel. Jeg pleide å stoppe atferden hennes, og avlede. Når det ikke hjalp pleide jeg å be henne legge seg ned med noe å tygge på f.eks dorull med godbiter. Når det ikke hjalp, satt jeg henne i båndet]. Den dag i dag ligger hun på plassen sin rett ved siden av peisen, for det er her hun alltid fikk den "okei... puh... jeg skal legge meg ned. Nå er det roligtid". At det skulle bety at, jeg og andre som blir fortvilet av valper som setter sine egne liv i fare, forventet oss en IKEA-hund får være opp til kritikere bak pc-skjermen til å sitte og gosse seg over. Jeg inviterer alle som vet bedre og har løsningen på alt til å komme hjem til oss alle og vise oss hvor "enkelt" det er. Det er så lett å sitte og kritisere og mene at hundene ikke får nok; jeg tenker som så at eier ikke er DUM og eier forstår at hvis man sitter og lyver til seg selv om at man gir nok (men innerst inne vet man ikke gir nok) så kommer man til å gi hunden nok på et tidspunkt. Eller omplassere hunden. For å leve med hunder som ikke har lært å finne roen er helt på trynet. Utover det tenker jeg det er mer matnyttig å støtte oppunder de som føler seg usikker på atferden, i stedet for å kritisere. Husker hvor sårbar jeg var i den perioden, det var ikke morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvangsroingen, som det her ble kalt, ble vel "oppfunnet" på 80 -90 tallet. Jeg har selv brukt den på et par av mine aldeles ville tullete valper, og det har fungert helt utmerket. Satte meg på gulvet, la valpen  rolig og bestemt på rygg mellom beina mine, holdt rolig fast med ene hånden og strøk valpen med den andre. Det er viktig å være nådeløst rolig og tålmodig, valpen skal ikke slippes før den nesten har sovnet , uansett hvor lang tid det tar. Veldig effektivt, når du selv har tid og tålmodighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, patricia said:

Tvangsroingen, som det her ble kalt, ble vel "oppfunnet" på 80 -90 tallet. Jeg har selv brukt den på et par av mine aldeles ville tullete valper, og det har fungert helt utmerket. Satte meg på gulvet, la valpen  rolig og bestemt på rygg mellom beina mine, holdt rolig fast med ene hånden og strøk valpen med den andre. Det er viktig å være nådeløst rolig og tålmodig, valpen skal ikke slippes før den nesten har sovnet , uansett hvor lang tid det tar. Veldig effektivt, når du selv har tid og tålmodighet.

Stemmer, jeg fikk også tipset om å legge valpen på rygg mellom beina hos oppdretter (som var av den eldre garde). Problemet i ettertid (selv om jeg ikke gjorde det mye fordi jeg følte det ikke var helt ok + hunden vokste raskere enn jeg klarte å vippe over. Er litt småpinglete i arma...) er at hunden min ikke liker å ligge på rygg og vi har store problemer med kloklipp. Hun misliker så sterkt å bli lagt på rygg (fordi hun er en så sterk personlighet + sta) at selv når hun er dopet hos veterinæren så strir hun i mot. Selv når øynene er glidd igjen, så har hun enda et sånn "instinkt" inni seg i mot det. Det er leit. Det kan jo også være et personlighetstrekk / ubehag som ville vært der uansett, men jeg tar det litt personlig og tolker det som min feil. Til neste gang kommer jeg aldri til å bruke det, men jeg var for ung og for naiv, med for mye respekt for oppdretter, til å forstå det i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

@QUEST tvangsroe er vel et begrep som kan misforstås. Personlig bruker jeg det som et begrep som ikke innebærer å bli holdt fast av mennesker, som ikke innebærer å bli puttet i bur, et cetera.

 

Ja, begrepet kan nok misforståes men det heter vitterlig TVANG og da tror jeg nok de aller fleste knytter begrepet til,nettopp det. HVis man med TVANGSroing ikke skal gjøre noen av de tingene du nevner ovenfor, hva slags TVANGSelementer er igjen da?

15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

@QUEST tvangsroe er vel et begrep som kan misforstås. Personlig bruker jeg det som et begrep som ikke innebærer å bli holdt fast av mennesker, som ikke innebærer å bli puttet i bur, et cetera.

Å tvangsroe betyr for meg at man lærer en valp som har passert det minste valpestadiet at "nå er vi innendørs, da skal vi være rolig". Det betyr å forberede hunden på hverdagen som ikke innebærer aktiviteter 24/7 og mosjon 24/7. Det betyr å skape et individ som passer inn i det samfunnet vi mennesker har skapt for oss selv. En labrador eller flatcoatedvalp som aldri lærer at det er positivt å være rolig inne vil bli en problemhund som voksen. Jeg passet en flatcoated en periode, og det gikk rett og slett ikke an å være inne med denne hunden. Han var høyt og lavt, klatret på sofarygg og peset, peset, peset. Stresset. Alle triks i boka fungerte ikke, og hunden var blitt for stor til å håndtere på en komfortabel måte (14 mnd). En gang måtte vi bare sitte ute og jeg knøyt han fast i en trestamme. Det fantes ikke ro i hunden, han var konstant "PÅ". Han hadde aldri lært å finne roen. Han var en rakett som aldri nådde apeks.

Problemet med mange tips, som f.eks det @mushi kommer med ovenfor, er at dette ikke hjalp på min valp. Og slik jeg kjenner igjen atferden, tipper jeg det gjelder mange andre valper også. De er for høyt oppe. De har alt for mye inni seg. Hvis jeg gav hunden min noe å tygge på så svelget hun den hel og spydde den opp, spiste spyet og børna rundt i stua til hun krasjet inn i noe fordi hun ikke så foran seg. Og det var ETTER vi hadde gått turer for å utforske området, hatt middagen spredt utover hagen og hatt en del kontakttrening etc. Alt i rolige former uten å hause opp hunden. Av min erfaring må de lære å finne roen. For noen hunder kommer dette automatisk som en del av modningsprosessen, men jeg tror at på mange retrievere så er det avlet vekk. De er så forbarska vimsete og sosiale og "høye", kanskje særlig en del avl på flatcoated og IMO labrador. De må forklares, de må læres. Min hund skjønte fort tegninga når hun ble satt i bånd innendørs. Det var ca 3-4 meter unna sofagruppa. Hun så oss, hun var hele tiden en del av oss, men hun hadde ikke muliget til å børne rundt. [RED ANM: Og da hadde hunden allerede fått varsel. Jeg pleide å stoppe atferden hennes, og avlede. Når det ikke hjalp pleide jeg å be henne legge seg ned med noe å tygge på f.eks dorull med godbiter. Når det ikke hjalp, satt jeg henne i båndet]. Den dag i dag ligger hun på plassen sin rett ved siden av peisen, for det er her hun alltid fikk den "okei... puh... jeg skal legge meg ned. Nå er det roligtid". At det skulle bety at, jeg og andre som blir fortvilet av valper som setter sine egne liv i fare, forventet oss en IKEA-hund får være opp til kritikere bak pc-skjermen til å sitte og gosse seg over. Jeg inviterer alle som vet bedre og har løsningen på alt til å komme hjem til oss alle og vise oss hvor "enkelt" det er. Det er så lett å sitte og kritisere og mene at hundene ikke får nok; jeg tenker som så at eier ikke er DUM og eier forstår at hvis man sitter og lyver til seg selv om at man gir nok (men innerst inne vet man ikke gir nok) så kommer man til å gi hunden nok på et tidspunkt. Eller omplassere hunden. For å leve med hunder som ikke har lært å finne roen er helt på trynet. Utover det tenker jeg det er mer matnyttig å støtte oppunder de som føler seg usikker på atferden, i stedet for å kritisere. Husker hvor sårbar jeg var i den perioden, det var ikke morsomt.

Jeg burde nok ha  skrevet*innlegget er ikke spesielt rettet mot trådstarter men er en generell betraktning*.. Så lenge jeg ikke direkte siterer noen, så er det fra min side ikke ment som kritikk/ direkte rettet mot en bestemt person.

 

Hva skal man gjøre med slike hvalper /hunder som du nevner ovenfor? For det første, IKKE sett dem i avl! Hvis en hund virkelig har fått mer en nok mosjon/aktivisering men fremdeles er ute av stand til å slappe litt av, så er det hverken normalt eller ønskelig. Jeg vokste opp med bl.a settere. Det er en hel del år siden nå men disse bikkjene var *hushavende* dvs stresset ikke rundt som tullinger, selv utenfor jaktsesongen. Mange settere nåtildags mangler fullstendig avknapp og kan knapt være i hus med normale folk med mindre de er så hardt kjørt at de er halvt i koma.. Den erfaringen er jeg ikke alene om..

21 minutter siden, patricia skrev:

Tvangsroingen, som det her ble kalt, ble vel "oppfunnet" på 80 -90 tallet. Jeg har selv brukt den på et par av mine aldeles ville tullete valper, og det har fungert helt utmerket. Satte meg på gulvet, la valpen  rolig og bestemt på rygg mellom beina mine, holdt rolig fast med ene hånden og strøk valpen med den andre. Det er viktig å være nådeløst rolig og tålmodig, valpen skal ikke slippes før den nesten har sovnet , uansett hvor lang tid det tar. Veldig effektivt, når du selv har tid og tålmodighet.

En slik metode, *legge hunden på rygg mellom bena* kan nok fungere men jeg tviler ikke på at en god del hunder vil finne det stressende/ ubehagelig. Å tvinge en hund til å ligge på rygg, ville jeg ikke ha gjort med mindre det var helt  nødvendig. Har du en myk/usikker hund, så blir den ikke bedre av slik oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, QUEST said:

Hva skal man gjøre med slike hvalper /hunder som du nevner ovenfor? For det første, IKKE sett dem i avl! Hvis en hund virkelig har fått mer en nok mosjon/aktivisering men fremdeles er ute av stand til å slappe litt av, så er det hverken normalt eller ønskelig.

Tja. Det tror du kommer til å skje når folk enda kjøper mops og fransk bulldog? :P I overkant optimistisk. Det er mange som mener at man burde gjøre noe med avlen til Labrador for å dempe det ekstreme mat-fokuset. Men det vises jo ikke på jaktprøve eller utstilling så ingen gidder være førstemann. Slik atferds-avl kan vi nok bare drømme om.

På den andre siden ville jeg mer enn gjerne hatt denne valpen igjen. Makan til arbeidsmaskin med MOT, VILJE og HUMØR har jeg aldri vært borte i. Hun er den beste hunden jeg har hatt i mitt liv, og for å være ærlig så er det da altså minimalt med problematikk involvert i det at enkelte mennesker på internett synes det "ikke er helt riktig at man skal måtte sette valpen i bånd for å roe den innendørs" om det er det største problemet (i tillegg til en "frisk" valpetid). Har aldri måttet trene alenetrening med henne, hun er førstemann til å gå inn i tomme, mørke rom, og hele kroppen logrer selv når hun var operert med titan i beina. Så egentlig ville jeg brukt hunden min i avl som bare det, for det mentale, men kroppslig gikk det altså ikke.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at valper flest sovner greit om man lemper dem opp på fanget og gir dem ro og nærhet når de er "ferdig aktivisert". Når de faktisk er det, varierer enormt. Noen har strikker som varer i timesvis. Vi er heldige og har andre bikkjer som tar jobben med å aktivisere dem, utendørs. Er de ikke ferdige med å herje, lempes de bare ut igjen. Her har man mye å kompensere for hvis man bare har en hund, men tar man den jobben, så bør også bikkja kunne roe seg greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Tja. Det tror du kommer til å skje når folk enda kjøper mops og fransk bulldog? :P I overkant optimistisk. Det er mange som mener at man burde gjøre noe med avlen til Labrador for å dempe det ekstreme mat-fokuset. Men det vises jo ikke på jaktprøve eller utstilling så ingen gidder være førstemann. Slik atferds-avl kan vi nok bare drømme om.

På den andre siden ville jeg mer enn gjerne hatt denne valpen igjen. Makan til arbeidsmaskin med MOT, VILJE og HUMØR har jeg aldri vært borte i. Hun er den beste hunden jeg har hatt i mitt liv, og for å være ærlig så er det da altså minimalt med problematikk involvert i det at enkelte mennesker på internett synes det "ikke er helt riktig at man skal måtte sette valpen i bånd for å roe den innendørs" om det er det største problemet (i tillegg til en "frisk" valpetid). Har aldri måttet trene alenetrening med henne, hun er førstemann til å gå inn i tomme, mørke rom, og hele kroppen logrer selv når hun var operert med titan i beina. Så egentlig ville jeg brukt hunden min i avl som bare det, for det mentale, men kroppslig gikk det altså ikke.

 

Må dessverre gi deg rett, det er nok i overkant optimistisk..:getlost: Så lenge bikkja vinner på utstilling og man får solgt hvalper,  så kan man jo lett overse *litt* adferdsproblemer.. Pisser hannhunden ned ALT også innendørs eller blir ikke bikkjene renslige..*Hva ?, hva slags problem sier du? ( det finns da bur..) Bare for å ta et annet adferdsproblem som burde vært tatt tak i.

Jeg ser ikke bort fra at det kunne være en sammenheng der..  Settere f.eks ble jo avlet med mer *motor* , så bikkjene kan  gå på, omtrent til de stuper. Den *lille* ulempen med en slik *motor* er jo at de er omtrent ikke er til å ha i hus. Menne..det finns jo hundegårder..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå fem år siden min flat var valp, men brukte også og sette henne i bånd når ting ble for mye. I begynnelsen klarte hun rett og slett ikke roe seg uten hjelp. Jeg måtte binde henne i sofabordet og fjerne meg. Prøvde jeg å holde henne fast, ble bitinga på meg mer ekstrem.

Jeg heier fortsatt på den metoden om man har en vill og gal valp. Man må ha litt pauser fra dem i blant :P Etter at hun ble mer voksen, har hun aldri vært noe problem og ha innendørs. Rolig inne og gal ute. Akkurat sånn jeg vil ha det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...