Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering


Feline
 Share

Recommended Posts

Har en dalmatiner som etter hver eneste løpetid har blitt plaget med innbilt svangerskap. Hun driver ikke å samler bamser, er veldig nedstemt eller aggressiv heldigvis. Det plagene viser seg i er at hun blir veldig slapp, unormalt rolig inne, daffer omtrent bak meg på tur, når hun har gjort fra seg snur hun og vil gå hjem, vil ikke leke med andre hunder i hundeparken, vil stort sett bare ligge i sofaen og kose.

Hun har melk i puppene, skikkelige jur nesten som henger ned. Hun graver så fort hun får sjansen i gulvteppet eller sengen sin. Hun uler om natta og synes jo ganske synd på seg selv (uling om natta gjør hun gjerne ellers også fordi hun ikke får ligge i dobbeltsengen vår lenger, men nå er det verre tror jeg)

Etter det innbilte svangerskapet får hun gjerne problem med analkjertlene... Med to løpetider i året er hunden altsåplaget i 4-6 mnd i løpet av et år med hormoner og tull (inkludert løpetidene).

Dyrlegen er litt restriktiv med galastop, hun er liksom ikke "nok" plaget til at vi har fått prøve det. Nå har jeg begynt å vurdere sterilisering. Skal på 3-årskontroll i oktober, så lurer på å diskutere det da. Valper har vi ikke planer om, og løpetid hadde jo bare vært deilig å slippe unna det også.

Noen som har sterilisert hunden sin pga innbilt svangerskap og vil dele erfaringer? Hvordan gikk det etter operasjonen, evt komplikasjoner i etterkant? Hva ligger prisen på for sterilisering? Er det vanlig å velge en billigere dyrlege enn den man bruker til vanlig? Hvor lang tid tok det for hunden å komme seg igjen? Endret hunden noe atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert to tisper, ei pga hyppig løpetid Hver 3-4 mnd med påfølgende innbildt, store plager av inbildten. Hun hadde ei "normal" uke i starten av løpetiden, det var det. hun rakk  5 løpetider fra hun starta med løpetider til hun ble kastrert. 

Nr to var pga innbildt, usikkerhet og nervøsitet som ble verre ved løpetid og enda verre ved innbildt, pluss litt diverse andre greier. 

Første var ganske ung da jeg kastrerte - 2 år tror jeg. Angret ikke, operasjonen gikk fint, grodde fint sammen. Men hadde nok venta et år eller til lenger i dag for å gi henne mer tid til å stabilisere seg. Desverre ble hun ikke gammel pga andre ting. Hun fikk dårligere pelskvalitet, men var like vill og gæern, bare mye mer stabil.

Andre ble kastrert som 4åring. Ingen komplikasjoner, ekstremt rask sårheling og formen var bra igjen kjapt. Det er nå 3 år siden. Ingen anger der heller. Kun merket stabilisering av psyken som endring på henne. Hun er veldig korthåret så har ikke merket endring i pelsstrukturen hennes. 

Begge hadde mye smerter første døgnet. Prisen lå på 5000 for begge. Og nei, det er ikke en operasjon man shopper rundt etter billigste veterinær, kastrering på tisper er et omfattende inngrep, men selvsagt greit å sjekke litt rundt for kan være store prisforskjeller. Gå etter en veterinær du føler deg trygg på eventuelt, fremfor pris. 

Noen opplever problemer med overvekt etter kastrering, det har jeg ikke opplevd på mine to tisper. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrering av tispe er jo noe som kan få tildels store komplikasjoner om det går galt så akkurat der ville jeg nok valgt utelukkende etter kompetanse hos dyrlegen og ikke pris. Det er vell noen som har begynt å gjøre det med kikkhullskirurgi, det kan jo absolutt være greit å velge noen som tilbyr den metoden om det finnes i nærheten av deg, vil tro det vil utgjøre en ganske stor forskjell kontra å åpne "hele" magen ifht både tiden etterpå og risikoen underveis.

Har ingen erfaring selv annet enn at jeg har vurdert det på eldste her, så effekt vet jeg ikke noe om. Her tror jeg prisen ligger på ca 7-8000 kr og oppover (og greit å ha litt ekstra i bakhånd om noe skulle skje under veis for da kan tusenlappene ryke fort, og forsikring dekker vell sjeldent slikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelskvalitet visste jeg ikke at kunne endre seg av sterilisering. Dalmatineren røyter jo ekstremt fra før, så om det blir verre blir det ille :P

Veldig fornøyd med veterinæren vi bruker, det er såklart den beste og dyreste i området.... Frister såklart mest å bruke den vi kjenner og er trygg på, men hører folk sier man bør sjekke litt rundt på priser :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert en tispe, og gjorde det mellom første og andre løpetid. Mest pga innbildhet. Men det var jo mange andre fordeler med å kastrere henne.

Hun hadde jevnt godt humør hele tiden etter kastreringen. Ingen humørsvingninger. 

Hun slapp løpetid, ingen kåte hannhunder som kom rekende. Vi kunne gå turer hvorsomhelst, også på veldig populære hundesteder uten at det problem. (I den eneste løpetiden hun hadde måtte hun være mer i bånd og passes på, for det bor veldig mange hunder her vi bor)

Ingen fare for livmorbetennelser, mindre sjans for kreft i juret.

Pelsen endret seg ikke, i hvertfall ikke til det verre.

Hun levde til hun ble 13 år, jeg er så glad for at vi kastrerte henne. Hennes liv ble enklere og bedre nettopp pga det. 

Den eneste ulempen var at det kostet en del, men jeg brukte heller ikke den billigste veterinæren, men den beste.

Jeg vil på ingen måte fraråde andre en slik operasjon, tvert imot. Av erfaring ser jeg at ganske mange tisper blir kastrert, men det skjer gjerne pga helseproblemer når de kommer opp i alderen.

Jeg er glad for at jeg tok mitt valg da hun var ung og frisk. Allerede dagen etter operasjonen var hun seg selv, klar for tur og lek. Hun var vanskelig å holde i ro til stingene skulle taes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kastrert pga. innbilt, mi hadde cyster på eggestokkene(med dertil smerter), slet med hormonforstyrrelser og derfor også veldig ujevne løpetider samt div. atferdsendringer ifb. løpetid. Hun ble kastrert i mai, nesten 4 år gammel. Operasjonen gikk veldig fint, såret hadde lukket seg og grodd fint(utvendig hvert fall) etter en uke og i dag kan du nesten ikke se arret en gang. Ikke merket noe foreløbig i forhold til vektoppgang. Hun får samme mengde fôr nå som før kastreringen. Hun har alltid vært et matvrak, men det har ikke blitt verre etter kastreringen hvert fall. Pelsen er foreløbig lik som den har vært, men har inntrykk av at man ser mer endring i pels på hunder som er mer langhåret. Min er korthåret normalhår(om man kan si det sånn :P ) Hun hadde ganske vondt det første døgnet, men kom seg ganske kjapt. Gikk med body en uke til vi var og tok stingene. Var forsiktig med hopping opp i sofa, inn i bil, trapper, spesielt de første dagene. Gikk ikke noe tur den første uka, begynte å gå båndturer etter at stingene var tatt og lot henne løpe løs etter 2-3 uker. 

Atferdsendringer som jeg har sett har vært at hun er hakket mindre stresset(hun fyrer seg fort opp, men er ikke generelt en stressa hund. Er situasjonsbetinget). Der hun før var relativt likegyldig ovenfor andre hunder, men kunne leke nå og da, er hun nå totalt likegyldig ovenfor andre hunder. Ut over det er hun den samme happy og aktive hunden som før. 

Prislappen for oss ente på ca 6000. Da inkl. medisiner, body og sjekk/ta sting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.8.2016 at 8:30 PM, Line skrev:

Bare stusser litt - veterinæren vil ikke la deg få prøve galastop, men et stort kirurgisk er helt greit? Why? Jeg ville snakket med en annen veterinær og fått prøve galastop først jeg.

Det var ved forrige innbilte svangerskap jeg ringte og spurte om galastop, da hadde hun "kun" slapphet, graving og melk i puppene som symptom. Fikk da kun snakke med dyrepleier i telefonen, som sa det var veldig restriktivt med hormonpreparater, jeg skulle se det an i tre uker til, om det ikke var gått over til da (eller hun ble mer plaget) skulle jeg komme inn med henne. Snakket altså ikke med dyrlege den gangen, og stolte på at hun som tok telefonen visste hva hun snakket om. Det gikk over i løpet av tre uker fra telefonsamtalen.

Denne perioden har hun vært mye mer plaget, og bare siden jeg skrev det første innlegget her har det blitt mye verre. Når hun ikke sover går hun rundt og piper, leter, graver og uler. Hun kan ligge ved siden av meg og ule, har det helt tydelig ikke bra. Var hos dyrlege idag, som mente dette var et ganske ille tilfelle av innbilt svangerskap. (Vi burde nok også vært der forrige gang...) Hun spurte med en gang om jeg har planer om avl, for slik kan rett og slett ikke hunden (eller vi) ha det flere ganger, om jeg hadde vurdert sterilisering... Galastop hørtes ut som om hun burde fått for lenge siden, lite restriksjoner på det sa hun :/ Så da ble det Galastop fra idag, og sterilisering når hun er seg selv igjen, vi satt opp dato i slutten av september, da er hun ca midt mellom løpetidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
1 time siden, Feline skrev:

Det var ved forrige innbilte svangerskap jeg ringte og spurte om galastop, da hadde hun "kun" slapphet, graving og melk i puppene som symptom. Fikk da kun snakke med dyrepleier i telefonen, som sa det var veldig restriktivt med hormonpreparater, jeg skulle se det an i tre uker til, om det ikke var gått over til da (eller hun ble mer plaget) skulle jeg komme inn med henne. Snakket altså ikke med dyrlege den gangen, og stolte på at hun som tok telefonen visste hva hun snakket om. Det gikk over i løpet av tre uker fra telefonsamtalen.

Denne perioden har hun vært mye mer plaget, og bare siden jeg skrev det første innlegget her har det blitt mye verre. Når hun ikke sover går hun rundt og piper, leter, graver og uler. Hun kan ligge ved siden av meg og ule, har det helt tydelig ikke bra. Var hos dyrlege idag, som mente dette var et ganske ille tilfelle av innbilt svangerskap. (Vi burde nok også vært der forrige gang...) Hun spurte med en gang om jeg har planer om avl, for slik kan rett og slett ikke hunden (eller vi) ha det flere ganger, om jeg hadde vurdert sterilisering... Galastop hørtes ut som om hun burde fått for lenge siden, lite restriksjoner på det sa hun :/ Så da ble det Galastop fra idag, og sterilisering når hun er seg selv igjen, vi satt opp dato i slutten av september, da er hun ca midt mellom løpetidene.

 

Det jeg ikke skjønner er at mange lager drama ut av helt normale ting. Det er jo ikke unormalt at de er litt nedstemt rundt løpetiden, ikke unormalt at man har litt melk, syter litt osv. - men en ting man bør prøve FØR man tyr ti hormonpreparater og kastrering er faktisk mosjon, MYE mosjon - en sliten hund har ikke ork til å tenke på så mye.

Til å være hannhundeier så har jeg hatt forbausende mange tisper - og jeg vet ikke om jeg har vært ekstremt heldig, eller hva det er - for bortsett fra litt nedstemthet og litt "følsomhet" en periode - så har jeg nesten ikke merket løpetiden. Vel - frallen har vært unntaket nå, samboeren hennes ble parret og hun har gått sympatidrektig, og hun fikk melk når valpene kom osv. - Men jeg ser jo ikke på det som unormalt. Vel - det varte i tre måneder denne gangen, men hun har jo ikke lidd på noen måte. Glad og fornøyd, spiser og er happi.

Jeg synes terskelen for å fjerne kroppsdeler og innvoller på hunder har blitt ekstremt lav, EKSTREMT lav - alternativt, om det virkelig er så ille at nesten alle som har tisper her inne på forumet har hunder som lider stor hver løpetid - ja, da bør man seriøst gjøre noe med avlen - for dette kan ikke bli normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Belgerpia skrev:

 

Det jeg ikke skjønner er at mange lager drama ut av helt normale ting. Det er jo ikke unormalt at de er litt nedstemt rundt løpetiden, ikke unormalt at man har litt melk, syter litt osv. - men en ting man bør prøve FØR man tyr ti hormonpreparater og kastrering er faktisk mosjon, MYE mosjon - en sliten hund har ikke ork til å tenke på så mye.

Til å være hannhundeier så har jeg hatt forbausende mange tisper - og jeg vet ikke om jeg har vært ekstremt heldig, eller hva det er - for bortsett fra litt nedstemthet og litt "følsomhet" en periode - så har jeg nesten ikke merket løpetiden. Vel - frallen har vært unntaket nå, samboeren hennes ble parret og hun har gått sympatidrektig, og hun fikk melk når valpene kom osv. - Men jeg ser jo ikke på det som unormalt. Vel - det varte i tre måneder denne gangen, men hun har jo ikke lidd på noen måte. Glad og fornøyd, spiser og er happi.

Jeg synes terskelen for å fjerne kroppsdeler og innvoller på hunder har blitt ekstremt lav, EKSTREMT lav - alternativt, om det virkelig er så ille at nesten alle som har tisper her inne på forumet har hunder som lider stor hver løpetid - ja, da bør man seriøst gjøre noe med avlen - for dette kan ikke bli normalen.

Jeg syns det er VELDIG SLEMT å ikke tenke på hundenes beste!

De fleste hunder i Norge blir ikke kastrert, og det er fordi de ikke trenger det.

Men når en hund blir kastrert, så er det nok fordi hundeeier ønsker det BESTE for sin hund, ikke fordi de ønsker å lage drama. Når man betaler bortimot 10 000 kroner for denne operasjonen, så er det heller ikke fordi hunden er LITT nedstemt. Da er det fordi det er et stort problem for hunden! Og innbilt svangerskap er ikke noe som går over med tiden. To ganger i året, hele livet, er ikke godt for dem. Akkurat som det ikke er godt for dem med potekutt og vondt i ryggen og...

Uansett hva som plager hundene våre, skal vi som hundeiere ta det ansvaret og gjøre livet deres bedre. At du ikke greier å se at andre hunder har det helt annerledes enn dine hunder, beskriver deg som en hundeeier med store skylapper og absolutt ingen forståelse for andres hundehold! ("Mye mosjon, så blir alt så mye bedre"... Hallo?!!!)

Du er heldig som ikke har hatt dette problemet. Men ikke få de som ikke er så heldig som deg til å høre ut som uansvarlige hundeeiere. For det er de ikke!!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye/mer mosjon kan jo selvfølgelig være en god idé, det er bare det at det kan være ekstremt vanskelig å gjennomføre om tispa kun vil bli ferdig med tissing og bæsjing, for så å gå hjem igjen...

Og selv om det er en del her som har historier om kastrering av tispe, så er jo de aller fleste inntakte. 

Jeg syns det er for lav terskel for kastrering av hannhunder, både hos eiere og veterinærer. Men tisper? Nei, det tror jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Minutt skrev:

Mye/mer mosjon kan jo selvfølgelig være en god idé, det er bare det at det kan være ekstremt vanskelig å gjennomføre om tispa kun vil bli ferdig med tissing og bæsjing, for så å gå hjem igjen...

Ja nå må det sies at i tillegg til tisseturene (som hun får lov til å avslutte når hun vil) har hun blitt tvunget med på joggetur eller fjelltur hver eneste dag, siden det sies å skal hjelpe. Det har altså ikke hjulpet. Vi har også vært en del i hundeparken og prøvd å aktivisere sammen med andre hunder for å få henne til å løpe litt frivillig, noe hun elsker til vanlig, men det ser ut som om hun synes det er et ork... Da har det blitt ballkasting, da løper hun i det minste frivillig etter ballen. Til og med løs på tur har hun kun gått og daffa helt oppi beina mine, mens hun vanligvis ville løpt ut av stien og storkost seg i skogen... Ikke lett :P Men aktivisert har hun ihvertfall blitt selv om hun helst bare vil ligge i sofaen og kose ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Belgerpia skrev:

 

Det jeg ikke skjønner er at mange lager drama ut av helt normale ting. Det er jo ikke unormalt at de er litt nedstemt rundt løpetiden, ikke unormalt at man har litt melk, syter litt osv. - men en ting man bør prøve FØR man tyr ti hormonpreparater og kastrering er faktisk mosjon, MYE mosjon - en sliten hund har ikke ork til å tenke på så mye.

Til å være hannhundeier så har jeg hatt forbausende mange tisper - og jeg vet ikke om jeg har vært ekstremt heldig, eller hva det er - for bortsett fra litt nedstemthet og litt "følsomhet" en periode - så har jeg nesten ikke merket løpetiden. Vel - frallen har vært unntaket nå, samboeren hennes ble parret og hun har gått sympatidrektig, og hun fikk melk når valpene kom osv. - Men jeg ser jo ikke på det som unormalt. Vel - det varte i tre måneder denne gangen, men hun har jo ikke lidd på noen måte. Glad og fornøyd, spiser og er happi.

Jeg synes terskelen for å fjerne kroppsdeler og innvoller på hunder har blitt ekstremt lav, EKSTREMT lav - alternativt, om det virkelig er så ille at nesten alle som har tisper her inne på forumet har hunder som lider stor hver løpetid - ja, da bør man seriøst gjøre noe med avlen - for dette kan ikke bli normalen.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte... lage drama? Du er heldig som ikke har hatt tispe med innbilt svangerskap som har lidd på noen måte, men andre kan ha ganske store plager av det selv om dine ikke har hatt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer det faktisk på pulien,  fordi vi ser at livskvaliteten hennes synker betraktelig før og etter løpetid.  Bikkja har det rett og slett ikke bra. 

Det varer stort sett i 2 -3 mnd  , og med løpetid 2 ganger i året er det med ett store deler av livet bikkja må lide. Hun går fra å være full av futt til å bli tydelig slapp og deprimert,  Og hun er sånn sett en mer behagelig hund å ha i hus under løpetiden  , hun er en virvelvind til vanlig.  Men altså : bikkja har det ikke greit . 

Den der mosjonere bikkja mer greia har ingen effekt,  det gjør henne bare enda mer deprimert. 

Men det er ikke til å komme fra at det er en risiko forbundet med inngrepet,  så vi utsetter det for å se an neste løpetid hver gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips, har ei her som blir veldig innbilt, føler nok ikke at hun lider de fleste gangene, men hun endrer seg veldig (og et par tilfeller har det vært nødvendig med galastop og angstdempende fordi hun har fått kraftig separasjonsangst over natten). Her hjelper det veldig på den uroen å ha et åpent bur stående, hun blir helt hulefiksert og forsvinner inne der så fort hun får muligheten. Hun går også rundt å leter etter huler når vi er på tur og har hun ikke buret fremme her hjemme så går hun som regel å legger seg under noe om hun finner et egnet sted. Men der roer hun seg ihvertfall :) Og ja, det hjelper å være skikkelig sliten for da er det selvsagt lettere å legge seg til å sove, men det løser jo ikke problemet. 

De fleste tisper jeg har/har hatt og ellers kjenner til har innbilt svangerskap i en eller annen form, men de fleste lider ingen nød i denne perioden, selv om de påvirkes av det, men noen er faktisk veldig plaget og det skal man heller ikke kimse av selv om innbilt i seg selv er helt normalt. 

@Mud hun er ganske ung enda er hun ikke? Da kan det jo hende at det endrer seg fortsatt. Varga hadde først 2 løpetider, så hadde hun 4 pr år i halvannet år før det stabiliserte seg rundt 4 års alder, så det kan jo være håp enda? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten : Jepp. Det er det som gjør at vi avventer.  Hun er 2,5 år. 

Hun er jo ikke noen særlig hyggelig samboer for huskyen heller i denne perioden,  hun prøver å ta alt ut på han.  Vi må styre henne så hun ikke blir for urettferdig.  

De er verdens beste venner ellers og leker utrolig godt sammen. Men nå får han knapt lov til å eksistere...

Heldigvis er han en myk mann som lett lar seg kjærringstyre , men vi skiller de mest mulig så han skal få litt fred stakkars: P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er flere hunder nevnt her på forumet som er kastrert før de er voksne - fordi løpetiden er så plagsom.  Man kan i det minste la hunden bli voksen, og få sjans til å stabilisere seg. At de har hatt en 6 til 8 løpetider (om de løper to ganger i året) og da heller bruke galastop om det er behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Belgerpia skrev:


Jeg synes terskelen for å fjerne kroppsdeler og innvoller på hunder har blitt ekstremt lav, EKSTREMT lav - alternativt, om det virkelig er så ille at nesten alle som har tisper her inne på forumet har hunder som lider stor hver løpetid - ja, da bør man seriøst gjøre noe med avlen - for dette kan ikke bli normalen.

Helt enig. Håper hver eneste som har sterilisert/kastrert whatever tar kontakt med oppdretteren for å fortelle hvor mye hormonene ødelegger hundene for det er noe jeg ville ha tenkt over som oppdretter om dette vedvarte i generasjoner :| 

Forøvrig, 10 tisper her hjemme og 1 pleier å ha innbildt, blandingen. Veldig ukjent fenomen for meg. Fjerner alt av bamser og hun har ikke tilgang på ungene sitt rom så går det fort over. Merker ikke noe til det med sinnstemningen heldigvis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Belgerpia skrev:

Det er flere hunder nevnt her på forumet som er kastrert før de er voksne - fordi løpetiden er så plagsom.  Man kan i det minste la hunden bli voksen, og få sjans til å stabilisere seg. At de har hatt en 6 til 8 løpetider (om de løper to ganger i året) og da heller bruke galastop om det er behov.

På den positive siden, da, så går i hvertfall ikke disse ekstrem-innbildte tispene videre i avl. Akkurat som kjønnsfrosker av noen hanbikkjer ikke fører grisehodene sine videre, om man kastrerer dem. For det finnes sikkert "kloke hoder", som prøver å løse hundenes unormale adferd ved "å la tispa få oppleve å bli mor", eller hanhunden få "oppleve å pare seg". Snipp, snipp, borte fra å spre tullet videre, i det minste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel også være at terskelen for å kasterere for å la bikkja slippe å slite med seg selv i disse periodene er noe lavere for de som ikke skal bruke de i avl? 

Jeg tror det er utrolig få som kastererer tisper som quick fix.  Til det er inngrepet for dyrt og omfattende.  

Og jeg tror det er litt enklere for oppdrettere som har planer å avle på ei tispe å avfeie innbilt som normalt. Noe det er. Innenfor rimelighetens grenser.. Men hva er rimelighetens grenser? Er det greit at en hund er deprimert halve året?  

Har bikkja det kjipt store deler av året pga hormoner så er det ikke ok etter min mening. Første gangen jublet jeg over at Nico var blitt voksen i tråden hennes.  Det var ikke før hun ble seg selv igjen jeg innså at hun rett og slett ikke hadde hatt det særlig godt med seg selv.. 

Hvis Nico kastereres er det ikke med lett hjerte og det er ikke for annet enn hennes skyld.  Løpetiden er 0 stress, Vi har folk som står parat og har hannhunden hver løpetid. Hun er renslig og utrolig mye mer behagelig å ha i hus under løpetiden. Vi omgåes ikke andre hunder nok til at vi må ta noen spesielle hensyn under løpetiden. Det er nesten som en ferieperiode hvor vi går fra to aktive hunder til en halv hund.

Men hun har det ikke greit. Nico skal egentlig ikke bare ligge rett ut 24/7 og ikke ville noen ting .  Hun skal være vill,  gal og til tider slitsom og irriterende.  HUN skal plage vettet av Toddy ved å tvangsleke med han hver gang han vil sove og hun skal sette i gang en jaktlek rundt i hele huset hver bidige gang poden er i ferd med å sovne,  slik at jeg til slutt må brøle for å få begge bikkjene til å roe seg og etterpå trøste poden med at mamma ikke mente at bikkjene skal spises slik de gjør i Kina.  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter få dager med galastop har vi plutselig fått tilbake en hund som drar i selen på tur, vil løpe på fjellet, springer tullerusk inne når hun er rastløs og vil ha oss med ut på tur, har slutta å grave, er rolig og ikke piper og uler, og sover HELE natta uten å ligge og ule i senga si. En litt travlere hund på noen måter, men lykkeligere :P Endringen kom helt plutselig fra én dag til neste dag! Fortsatt litt hoven i puppene, men det kommer ikke ut melk, og de er ikke harde, men henger liksom bittelitt fortsatt, tar vel litt tid å trekke seg inn igjen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er desverre at innbilt svagerskap i plagsom grad er vanlig på dalmatinerrasen :-/ og det blir avlet på. Vet om flere tisper (dalmiser) som blir skikkelig innbilt etter hver løpetid med valper, melk, depresjon. Frem til oppdrettere ser problemet med dette så vil det ikke bli bedre... desverre er ikke rasen avlet mot noe bruksformål, da hadde man kanskje tenkt mer igjennom hva man avler på. Er ganske håpløst å ha en brukshund som ikke funker 6 mnd i året... nå bannet jeg i prikkekirka ?

 

Mitt råd... finn en flink veterinær! Diskuter dette med veterinær, prøv galastop!! ☺

 

Kastrering er ikke risikofritt, det kan i værste fall føre til livstruende komplikasjoner. Så tenk grundig gjennom dette før du bestemmer deg ?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er inntrykket mitt av staffen og, veldig mange plages av innbildt (der det er til plage for hunden) jeg har selv kastrert en pga det, hun hadde et kull og etter kullet ble hun ekstremt innbildt. Datteren hennes er også kastrert, hun var så hormonell at det gikk på helsa løs :P Jeg har også mistet en hund pga komplikasjoner etter kastrering, så det er ikke noe jeg tar lett på. Men ser selv hvor mye bedre jentene mine har det med seg selv nå :) Ikke noe pelsforandring eller overvekt på noen av dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.9.2016 at 11:39 PM, Shlush skrev:

Mitt inntrykk er desverre at innbilt svagerskap i plagsom grad er vanlig på dalmatinerrasen :-/ og det blir avlet på. Vet om flere tisper (dalmiser) som blir skikkelig innbilt etter hver løpetid med valper, melk, depresjon. Frem til oppdrettere ser problemet med dette så vil det ikke bli bedre... desverre er ikke rasen avlet mot noe bruksformål, da hadde man kanskje tenkt mer igjennom hva man avler på. Er ganske håpløst å ha en brukshund som ikke funker 6 mnd i året... nå bannet jeg i prikkekirka ?

 

Mitt råd... finn en flink veterinær! Diskuter dette med veterinær, prøv galastop!! ☺

 

Kastrering er ikke risikofritt, det kan i værste fall føre til livstruende komplikasjoner. Så tenk grundig gjennom dette før du bestemmer deg ?? 

Når jeg var hos veterinæren nå var jo første spørsmål om jeg var tenkt å avle på henne, fikk inntrykk av at her var sterilisering absolutt anbefalt... Avtalte sterilisering før jeg i det hele tatt fikk resepten på galastop (siden jeg sa at jeg allerede hadde tenkt en del på sterilisering). Virket som om at hvis jeg ikke skulle avle, og hunden var så plaget, så var det liksom ikke poeng i å gå gjennom dette flere ganger for verken meg eller hund... 

Galastop fungerte raskt og bra, men hun har vært innbilt i over 1 mnd, og ikke vært seg selv helt siden løpetiden startet i slutten av mai. Og innbiltheten hennes har bare blitt verre for hver løpetid, så det er ikke akkurat grunn til å tro at det ikke vil komme/bli mindre plagsomt etter neste løpetid :/ Så da blir det evt å vurdere galastop etter hver løpetid, og hvor lenge og hvor hardt skal hun være plaget før hun evt får medisinen, får hun den først når hun begynner å produsere melk f.eks, eller kan man bare få den med én gang symptomene begynner å melde seg også blir hun frisk igjen...

Sist hun var innbilt fikk hun antydning til livmorbetennelse, og måtte gå på antibiotika. Tenker om vi steriliserer nå så har hun et godt utgangspunkt å bli operert som en rutineoperasjon når hun er frisk, enn å risikere at hun må opereres for livmorbetennelse akutt en gang i fremtiden, som blir en mye mer risikofylt operasjon.... (sånn i verste fall)

Men nå når hun er frisk igjen så glemmer jeg såklart litt hvor ille det var når det stod på her, og begynner å revurdere igjen :P Også er jeg garantert der at jeg vil sterilisere igjen når neste løpetid er over :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...