Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutta mine (10 og 2) funker ikke sammen i det hele tatt. Hva gjør jeg nå?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Nå holder jeg på å bli gal her...:D

Eldsten min, en skikkelig eventyrblanding (Husky, Pointer og Schæfer) på snart 10 år går ikke overens med den andre hannhunden min, en Whippet på 2,5 år. Det vil egentlig si: Whippeten på to går slettes ikke sammen med eldsten, og oppfører seg regelrett som en idiot. De kan ikke luftes sammen, de kan ikke spise sammen, de kan ikke være løse sammen - De bør egentlig bare ikke se hverandre i det hele tatt. På natta eller når jeg er borte har de pleid å vært i hvert sitt bur på samme rom, og bare det lager et helsikes liv, så nå skiller jeg dem også der. Turer med dem sammen funker heller ikke. Men hver for seg, er de flotte hunder! 

Det er bare bråk, bjeffing, knuffing og ADHD tendenser, og eldsten går rundt med huet hengende i gulvet og kliner seg inntil beina mine, mens Whippeten går rundt å venter på å lage bråk, når han får det til er de like gode begge to. De har fløyet i hverandre et par ganger, ikke noe alvorlig, men absolutt ikke ønskelig. Problemene startet etter Whippeten ble operert for korsbåndskade og vi var ca halveis i rehab (3-4 mnd ish) På samme tid var eldsten dårlig, så dårlig at jeg ikke trodde jeg skulle ha ham nå i sommer. Han ble virkelig gammel over natta. Ser ut til at han har noe dårlig hørsel (spesielt når det kommer til lyder rett bak, så han skvetter raskt til om han ikke har sett at en kommer) ønsker absolutt ikke å gå ut i mørket, og generelt sett litt merkelig oppførsel, lett alzheimer kaller jeg det :-P En veldig trivelig, grei og muligens litt vel underdanig fyr, fikk ham ved 5,5 uke og han mangler nok endel bare der. Andre hunder har alltid vært veldig på`an mot han, og han har i alle år bare skygget banen.

Har prøvd å løse det hele med å bruke hundegården litt mer, men eldsten trives ikke i hundegården lengre og han bjeffer noe voldsomt når han ser folk/sommerfugler eller en stein han ikke har sett før. Whippeten er slettes ikke interessert i hundegården for fem flate øre, så det har jeg skrinlagt helt. Jeg har også to Whippet tisper i vanviddet (mor på 4, datter på 1) , og når bare en av hannhundene er sammen med dem er de en veldig fin gjeng som fungerer veldig bra sammen.

Såh! Jeg er helt rådvill her, og trenger noen tips/råd/gode ord/oppmuntringer/hvasomhelst. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort som jeg gjorde med mine, skille dem inne, ihvertfall når du ikke orker/kan følge med hele tiden eller viss de blir ekstra ille så er det greit bare for å få ned spenningen litt, men jeg ville absolutt gått tur med de sammen så lenge det er mulig. Her var det litt mer enn bare bråk så her måtte begge gå med munnkurv også fikk de bare beskjed om å oppføre seg begge to. Minste lille tegn på bråk på gang fra noen av dem så ble det korrigert med en gang(det samme på annen oppførsel som ikke nødvendigvis var ment som start på bråk, men som kunne bli det uansett) også økte friheten de fikk tilbake i takt med at de ble bedre i oppførsel igjen. Det tok litt tid, men det gikk seg til igjen. De får nok aldri gjøre alt de gjorde før, de får aldri være alene sammen igjen feks, de får ikke løpe å leke i skogen og de blir generelt holdt litt mer i ørene hva oppførsel gjelder rundt hverandre, men de går alt i alt ganske fint sammen nå, så det er mest for sikkerhets skyld da jeg ikke vil ha noe mer bråk.

Orker du så kan du selvsagt bare skille dem hele tiden, gå to turer osv, men det kan jo bli veldig slitsomt i lengden. Skal du prøve å få de til å gå sammen igjen så tror jeg turen er noe av det viktigste for å bygge opp igjen forholdet mellom dem og fin plass å sette regler for hva som er greit og ikke. Og jeg ville nok gått mest på yngste, for det høres jo ut som han er verst, selv om begge er med på det når det først smeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hadde fortalt Whippeten med store bokstaver at han bare skal gi f..... - Han er 2,5 år, på vei til å finne seg selv og hvem han er, han bør få beskjed om at han er akkurat den DU bestemmer at han er og ikke noe annet. Om du må gå å korrigere hele tiden så korrigerer du ikke rett, eller mener det nok.
Jeg ville latt den eldste hannhunden få priveliet å være sammen med damene, og så ville jeg fortalt den andre at han kan blåse i å være drittsekk.

Og i alle fall når du da skal gå turer så burde det være mulig å fortelle jyplingen at han skal oppføre seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvordan det ligger an med den eldste, men det er uaktuelt å omplassere yngste også? Eventuelt har du noe familie som kan ha ham, kanskje så lenge du har eldstemann? Eller i en lengre periode, og se om det hjelper å ha dem fra hverandre en stund?

Skjønner virkelig at det er slitsomt. Så lenge det er yngste som starter så ville jeg fokusert på ham ihvertfall, og tatt full kontroll på ham når de er i nærheten av hverandre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt trist å lese om hunder som må føle seg trykket av andre hunder i hjemmet. Særlig når de er gamlinger som kanskje føler seg ekstra utsatt pga at de er svakere.

Skill de innendørs og la gamlingen få litt ekstra tid med dere og tispene. Prøv å unngå situasjoner hvor whippeten ypper til bråk, og om det skjer bør han få vite at sånn oppførsel ikke tolereres og steng han vekk fra flokken. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig kjedelig situasjon! Jeg tror jeg ville gitt whippeten time-out i et eget rom, vekk fra dere og flokken ved minste tegn til å yppe til bråk. Det vil forhåpentligvis føre til at han på sikt gir opp, fordi konsekvensen av det er kjedelig. Time-outen bør vare en stund tenker jeg, hvert fall en halv time før han får komme ut igjen. Gjerne øke tiden på time-out når han ikke oppfører seg. Det er jo verdt et forsøk en stund, for å se om det hjelper. Andre alternativ, slik jeg ser det, er å sende whippeten på ferie hos noen som kan ha han den tiden eldste har igjen, hvis det kan være et alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du har fått mange gode råd her. Jeg har to hanner som ikke fungerer så godt sammen, i perioder er de skilt med grinder. Og når de er alene så er en i bur og en løs. Her er det riktignok begge to som kan finne på å lage bråk, ikke bare den ene. Men vi stenger bort den som starter om de ikke hører på oss når vi ber dem kutte ut. Mine går heldigvis stort sett greit sammen inne, de har godt språk begge to og respekterer hverandre godt. De kan spiser i samme rom, deler ikke sofa med mindre de må, men velger seg liggeplasser unna den andre. Men null stress å ha alle tre i senga samtidig om vi ønsker det. 

Hvis det bare er whippeten som starter bråket, så ville jeg gjort som de andre sier her; slå ned på hans atferd, ikke la han få være dust. Skjerm gamlingen uten å stenge han vekk fra flokken. Krev at whippeten kan oppføre seg om han skal være en del av felleskapet. 

Lykke til!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan velge om du gidder å være 100% nazi på å følge yngste og forklare ham i store nok ord i at han kan gi f... i å være dust. Og/eller du kan skille dem. Ryker de sammen gjentatte ganger, ville jeg klart valgt det siste. Slagsmål er en påkjenning for hele flokken, og noe som absolutt bør unngås så godt man kan. Særlig med hensyn til gamlingen. På tur bør det kunne være mulig å kreve at yngstemann oppfører seg. Da er de jo i aktivitet, samtidig som du er til stede og kan ta styringa. Men får du det ikke til, så må du nok bare ha dem adskilt der også. 

Det behøver ikke være vanskelig å ha et oppdelt hundehold heller. Barnegrinder, og bytte på hvem som er ute/inne, her og der, blir raskt en rutine, og fungerer veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tips her, så orker ikke føre til så mye angående det :) 

Men én ting jeg reagerer på er at eldstemann går og er trykket, om det er hele tiden den andre er i nærheten eller ikke. Om han viker og viker før det eventuelt smeller så har jo yngstemann vunnet mange ganger før kranglingen er et faktum, han har fått presset dit han vil. Vi hadde en slik periode med våre to hannhunder, der presset de hverandre til den ene smøg langs veggen og la seg trykt oppi et hjøre eller bord. De fant aldri ut dynamikken mellom seg da de ikke bodde sammen over lengre tid, det endte hardt og brutalt med at de ikke kunne være sammen annet enn ute i fri dressur, for ute var det aldri noe problemer.

Før den tid kom, så brukte vi mye tid på å bygge opp hundene i nærheten av hverandre, da spesielt den som viket mest. Å ha det utrivelig i sitt eget hjem er uaktuelt. Utdeling av godis på hver sin side av grind, innkalling og trening på stuegulvet, ballkasting, lek og morro, rett og slett. Auset den andre seg opp mens man holdte på så fikk de beskjed om å la være, samme om en begynte å trykke på den andre. Det lønnet seg veldig hva angikk trivsel, og de periodene hundene var sammen inne var mye triveligere for alle parter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, tusen takk for alle svar! 

Det er ikke noe tvil om at det er Whippeten som er dusten her, og siden eldsten heller viker unna så fortsetter det og som Maysofie sier har han vunnet alt for mange ganger. Jeg kan gå en hel dag å fotfølge Whippeten for å holde ham i sjakk når de er sammen, mens eldsten er som limt fast i føttene på meg og går som sagt med huet hengende i gulvet. Straks eldsten går to meter fra meg er Whippeten der med en gang, og starter det med å bjeffe ham i trynet, dunke borti han og løpe rundt ham som en hodeløs høns. Han styrer eldsten konstant.  

- Time out har jeg brukt siden problemene startet for vel et år siden, og si fra at dette er f*** ikke greit og utviser ham til f.eks gangen, hvor har roer seg. Etter en stund får han komme tilbake (halvtime, time, halvannen) og det funker greit ei stund helt til det samme gjentar seg. Jeg kan kjefte, ta tak i ham, fysisk ta han vekk, eller be han om å legge seg, og det varer også ei lita stund. Det er tydelig at eldsten er stresset av det hele bare med å ha Whippeten i samme rommet. Nå trekker han seg av og til opp på loftet og legger seg på badet, da er Whips happy.

Det er uaktuelt å omplassere Whippeten, og eldsten har vært litt hos min mor når det har passet seg sånn. Problemet er at hun er allergisk, og han han ikke være inne. Hun har da hatt ham ute og tatt han inn i yttergangen på natta, så det går ikke i lengden. Men fint med pauser et par dager i året. Har overhodet ikke lyst å omplassere eldsten heller, rett å slett fordi han skranter, og så er det vel noe med å omplassere en hund man har hatt i 10 år som kanskje ikke har mange åra igjen.  Det begynner å tære på samvittigheten å ha dem skilt, og det lager mye arbeid for meg som er alene med guttungen og har jobb i tillegg. Jeg vil jo selvsagt ha en flokk som fungerer sammen, og ikke at de må stå på vaskerommet på skift. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan ikke whippeten være hos noen du kjenner...hmmm...midlertidig omplasserings/langtidspass, så lenge eldsten har igjen? Hvis han allerede skranter, så er det ikke sikkert det er snakk om mange år liksom. Da omplasserer du i og for seg ingen, men eldsten får en fin tid den tiden han har igjen. Ikke noe bra at han misstrives i eget hjem :/ 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som du er inne på tanken å avlive gamlingen og egentlig søker støtte til det? 

For hunden sin del kanskje det er det beste. Jeg hadde i hvert fall ikke godtatt å latt han være psykisk og fysisk punshingbag for en ung og utrivelig jypling. Jeg får vondt av han bare av å lese dette. 

En løsning må du i hvert fall finne, uansett om du gjør slik eller så. Du har ingen bekjente som kunne tenkt seg å hatt en eldre hund i hus den tida han har igjen? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Sprettballen skrev:

Men kan ikke whippeten være hos noen du kjenner...hmmm...midlertidig omplasserings/langtidspass, så lenge eldsten har igjen? Hvis han allerede skranter, så er det ikke sikkert det er snakk om mange år liksom. Da omplasserer du i og for seg ingen, men eldsten får en fin tid den tiden han har igjen. Ikke noe bra at han misstrives i eget hjem :/ 

Har egentlig håpet hele veien at personen jeg kjøpte Whips på deleie med skulle ha han som avtalt, men har fått bekreftet at det ikke kommer til å skje. Jeg anser det som mer aktuelt at eldsten havner en annen plass med noen som skjønner hva det innebærer, enn Whips som jeg en gang kommer til å ønske tilbake. Jeg hadde ikke vært så interessert i en slik avtale ihvertfall :-p  I tillegg til at jeg er livredd for den skaden i foten. *Hønemor, ingen er gode nok* :P

Akkurat nå, Tonje skrev:

For meg høres det ut som du er inne på tanken å avlive gamlingen og egentlig søker støtte til det? 

For hunden sin del kanskje det er det beste. Jeg hadde i hvert fall ikke godtatt å latt han være psykisk og fysisk punshingbag for en ung og utrivelig jypling. Jeg får vondt av han bare av å lese dette. 

En løsning må du i hvert fall finne, uansett om du gjør slik eller så. Du har ingen bekjente som kunne tenkt seg å hatt en eldre hund i hus den tida han har igjen? 

Har blitt rådet til det også, men tenker at når han enda er såpass kvikk og rask som han er så kunne jeg ikke gjort det heller. Han hadde en periode i fjor høst hvor jeg seriøst var inne på tanken, men han ble bedre igjen og da slo jeg det fra meg. 

Det er mulig jeg må høre litt rundt for å åpne opp litt flere muligheter. For jeg har vært litt vanskelig til nå kan man si. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så må du si klart og tydelig fra til whippeten at dette er noe han bare kan glemme å drive på med (det du har gjort til nå fungerer jo ikke), eller så må du skjerme hundene fra hverandre, eller så må du kvitte deg med en av dem (avliving eller omplassering). Den stakkars gamlingen blir jo kuet av whippeten, og kan umulig ha det noe godt sånn som det er nå. Whippeten kan jo heller ikke ha det spesielt bra mtp at han går rundt og oppfører seg som en fullstendig idiot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre later det til at whippet, som tidligere var en veldig grei og omgjengelig rase, har fått flere og flere 'drittbikkjer'. Amerikaniseringen av rasen ødela ikke bare eksteriøret, det fulgte mer med på lasset.. Hvordan er whippeten ovenfor andre hunder, altså ikke husets egne? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Tuvane skrev:

Enten så må du si klart og tydelig fra til whippeten at dette er noe han bare kan glemme å drive på med (det du har gjort til nå fungerer jo ikke), eller så må du skjerme hundene fra hverandre, eller så må du kvitte deg med en av dem (avliving eller omplassering). Den stakkars gamlingen blir jo kuet av whippeten, og kan umulig ha det noe godt sånn som det er nå. Whippeten kan jo heller ikke ha det spesielt bra mtp at han går rundt og oppfører seg som en fullstendig idiot!

Har dratt den mye lengre med ham enn noen av de andre hundene mine ever for å si det sånn. Men han er ei hard nøtt, pluss at jeg ikke er komfortabel med å ta tak i hundene som en del av oppdragelsen i det hele tatt,og det har han jo åpenbart funnet ut av. Den timeouten ser ikke ut til å hefte han litt en gang, han vandrer litt rundt og så legger han seg for å sove og gjør det helt fram til han får komme tilbake. 

Husker jeg hadde den eldste tispa mi her (som er på for) og hun er ikke typen som finner seg i dritt. Tror aldri han har oppført seg så bra som han gjorde under hennes regime :D 

 

33 minutter siden, QUEST skrev:

Dessverre later det til at whippet, som tidligere var en veldig grei og omgjengelig rase, har fått flere og flere 'drittbikkjer'. Amerikaniseringen av rasen ødela ikke bare eksteriøret, det fulgte mer med på lasset.. Hvordan er whippeten ovenfor andre hunder, altså ikke husets egne? 

Ikke min erfaring av rasen ihvertfall. Jeg eier pappa`n til han jeg har i hus også, mens moren er polsk og i nær slekt med den ene tispa mi. Han har alltid vært en trivelig type som går fint sammen med alt, både hannhunder og tisper. Men etter operasjonen gikk ikke han og eldsten sammen, og det ble gradvis verre når vi var midt i rehabiliteringen og han hadde tilbakefall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tisper som har for stort ressursforsvar til at de går sammen. Der har jeg de i separate hundegårder og er de inne er de på hver side av en dobbel barnegrind (i høyden). Jeg har hunder med litt mer meninger enn at man "bare kan si ifra i klartekst". For oss fungerer det fint. I starten når de begynte å sloss kunne jeg ikke gå på tur med de alene sammen. Etter jeg begynte å skille de i hundegård og inne er de blitt mye mer avslappa til hverandre, og jeg kan fint både sykle med de sammen, gå på ski og gå turer. De kan gjerne leke sammen også. Men de går ikke sammen inne eller i hundegård. Jeg er superpåpasselig med at de ikke skal komme på kant med hverandre, for da sitter det i en stund. 

Jeg hadde helt klart skilt de, og jobba med at de skal kunne se hverandre og skal kunne gå tur sammen. Det løste jeg med at jeg fikk med meg folk på tur, så vi gikk med hver vår hund til de slutta å murre på hverandre. De måtte rett og slett bli trygge og slutte å hisse seg opp. Nå bunnet bråket hos oss opp i en usikker tispe som går rett i forsvar "av ingenting", så da var dette en fin fremgangmåte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg har to tisper som har for stort ressursforsvar til at de går sammen. Der har jeg de i separate hundegårder og er de inne er de på hver side av en dobbel barnegrind (i høyden). Jeg har hunder med litt mer meninger enn at man "bare kan si ifra i klartekst". For oss fungerer det fint. I starten når de begynte å sloss kunne jeg ikke gå på tur med de alene sammen. Etter jeg begynte å skille de i hundegård og inne er de blitt mye mer avslappa til hverandre, og jeg kan fint både sykle med de sammen, gå på ski og gå turer. De kan gjerne leke sammen også. Men de går ikke sammen inne eller i hundegård. Jeg er superpåpasselig med at de ikke skal komme på kant med hverandre, for da sitter det i en stund. 

Jeg hadde helt klart skilt de, og jobba med at de skal kunne se hverandre og skal kunne gå tur sammen. Det løste jeg med at jeg fikk med meg folk på tur, så vi gikk med hver vår hund til de slutta å murre på hverandre. De måtte rett og slett bli trygge og slutte å hisse seg opp. Nå bunnet bråket hos oss opp i en usikker tispe som går rett i forsvar "av ingenting", så da var dette en fin fremgangmåte. 

Høres ut som dere har funnet ei grei løsning på problemet, fremgangsmåten hørtes jo også veldig Ok ut. 

Jeg pratet med min mor ikveld og hun tilbydde seg å ha eldsten hos seg, iallefall nå i sommer/høst fram til det begynner å bli kaldt ute. Han kan som sagt ikke løpe rundt i hele huset hennes da hun er allergisk, så hun må ta noen forhåndsregler der. Løpestreng på dagtid, og i buret i gangen på natta. Så da får jeg en liten pause, og jeg har likevel muligheten med å ta med "dusten" innover til henne etterhvert for å sjekke stemninga. Kaaaanskje han er litt mer ålreit når han nærmer seg tre år.. Lov å håpe :-P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Alzenas skrev:

 

 

 

Ikke min erfaring av rasen ihvertfall. Jeg eier pappa`n til han jeg har i hus også, mens moren er polsk og i nær slekt med den ene tispa mi. Han har alltid vært en trivelig type som går fint sammen med alt, både hannhunder og tisper. Men etter operasjonen gikk ikke han og eldsten sammen, og det ble gradvis verre når vi var midt i rehabiliteringen og han hadde tilbakefall. 

Det kommer kanskje litt an på hva du er vant med og tidsperspektivet? :) Det er snart 35 år siden jeg fikk min første whippet. En slik atferd som du beskriver her, er langt fra hva jeg oppfatter som en bra whippet mentalt. Slike bøller er ofte usikre individer, en mentalt sterk hund har ikke 'behov'for slik oppførsel. Det hjelper deg jo forsåvidt ikke så mye, det er helt klart en kjedelig situasjon for både deg og ikke minst den eldste hunden, som må leve med en mobber, som aldri lar han få fred. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det kommer kanskje litt an på hva du er vant med og tidsperspektivet? :) Det er snart 35 år siden jeg fikk min første whippet. En slik atferd som du beskriver her, er langt fra hva jeg oppfatter som en bra whippet mentalt. Slike bøller er ofte usikre individer, en mentalt sterk hund har ikke 'behov'for slik oppførsel. Det hjelper deg jo forsåvidt ikke så mye, det er helt klart en kjedelig situasjon for både deg og ikke minst den eldste hunden, som må leve med en mobber, som aldri lar han få fred. 


Jeg tenker det skal mer til for å sette fingeren på hva det er, og hvorfor, enn at han ikke går sammen med en hannhund av alle de han har møtt hittil. Det er vel ikke direkte uvanlig at man finner enkelte hunder som rett å slett ikke går bra sammen. Nå er det bare surt fordi de bor under samme tak. 

Men nå har jeg ei løsning litt videre fremover, og det skal bli godt med litt fri! :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Alzenas skrev:

Høres ut som dere har funnet ei grei løsning på problemet, fremgangsmåten hørtes jo også veldig Ok ut. 

Jeg pratet med min mor ikveld og hun tilbydde seg å ha eldsten hos seg, iallefall nå i sommer/høst fram til det begynner å bli kaldt ute. Han kan som sagt ikke løpe rundt i hele huset hennes da hun er allergisk, så hun må ta noen forhåndsregler der. Løpestreng på dagtid, og i buret i gangen på natta. Så da får jeg en liten pause, og jeg har likevel muligheten med å ta med "dusten" innover til henne etterhvert for å sjekke stemninga. Kaaaanskje han er litt mer ålreit når han nærmer seg tre år.. Lov å håpe :-P 

Deilig at du har fått en foreløpig løsning. Glemte å skrive at vi har holdt på med "opplegget" vårt i over 2 år (med hundene har ikke fått krangle på over et år). Det kan virkelig være slitsomt, men spesielt i starten.. Fikk mye hjelp av folk til å ha en i små perioder og være med på turer. Det har vært helt gull!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Alzenas skrev:

Høres ut som dere har funnet ei grei løsning på problemet, fremgangsmåten hørtes jo også veldig Ok ut. 

Jeg pratet med min mor ikveld og hun tilbydde seg å ha eldsten hos seg, iallefall nå i sommer/høst fram til det begynner å bli kaldt ute. Han kan som sagt ikke løpe rundt i hele huset hennes da hun er allergisk, så hun må ta noen forhåndsregler der. Løpestreng på dagtid, og i buret i gangen på natta. Så da får jeg en liten pause, og jeg har likevel muligheten med å ta med "dusten" innover til henne etterhvert for å sjekke stemninga. Kaaaanskje han er litt mer ålreit når han nærmer seg tre år.. Lov å håpe :-P 

kjedelig situasjon- men trives den eldste med så mye alene tid da? løpestreng om dagen og bur i gangen på natta høres ut som mye tid alene..?

Er det ingen som helst mulighet til å trene den yngste til å la den eldste være i fred så lenge du er til stede, og heller ha dem atskilt hjemme når du ikke er der? 

 

 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
7 timer siden, Alzenas skrev:

Høres ut som dere har funnet ei grei løsning på problemet, fremgangsmåten hørtes jo også veldig Ok ut. 

Jeg pratet med min mor ikveld og hun tilbydde seg å ha eldsten hos seg, iallefall nå i sommer/høst fram til det begynner å bli kaldt ute. Han kan som sagt ikke løpe rundt i hele huset hennes da hun er allergisk, så hun må ta noen forhåndsregler der. Løpestreng på dagtid, og i buret i gangen på natta. Så da får jeg en liten pause, og jeg har likevel muligheten med å ta med "dusten" innover til henne etterhvert for å sjekke stemninga. Kaaaanskje han er litt mer ålreit når han nærmer seg tre år.. Lov å håpe :-P 

I forhold til gamlingen kommer ikke det til å hjelpe - det kommer antagelig til å bli værre, og er det egentlig noe hyggelig for en hund å måtte stå mutters alene i en løpestreng på dagen og ligge i et bur på natta?
Jeg synes det høres utrolig ugreit ut å gjøre mot en hund som tydeligvis er vant til å tråkke sammen med deg.
Kan du ikke sette whippeten hos noen som IKKE har andre hunder en stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...