Gå til innhold
Hundesonen.no

Leon - Alaska Husky/Border Collie som skal bli kvitt seperasjonsangsten!


Amalie V
 Share

Recommended Posts

For egen motivasjon får min første hund, kjekke Leon, en egen tråd! Han er blanding av AH og BC, og er ett år gammel i morgen (hurra!). Han har lenge vært gatens pingle her ute på "landet" hvor vi bor, men har utviklet seg til å bli en kul og tøff hund som tørr å leke og kaste seg rundt med de store hundene i gaten. Hverdagene våre går for det meste til litt hopping og spretting i hagen, lek med hunder i området og turer. Han er veldig god med andre hunder og mennesker; ekstremt kjærlig, alltid overlykkelig for å se deg og litt klengete, noe som fører oss over til problemet hans: han har utviklet seperasjongsangst. Jeg er student og har to timer skole for dagen (i tilegg til jobb på kveldene, men da er samboer kommet hjem), og en times reisevei sammenlagt. Han har derfor vært alene hjemme i tre/fire timer av gangen tidligere uten problem. Så kom det en ferie hvor vi tilbrakte hvert eneste minutt med Leon, vi pusset opp litt og gjorde endringer i huset (usikker på om det har hatt noe å si, men la oss slenge det inn der) og etter den tid har det skjært seg. Da jeg skulle rett over til naboen hørte jeg plutselig ordentlig uling i det fjerne. And oh yes, det var Leon. Vi har derfor bestemt oss for å starte en skikkelig treningsperiode, så vi forhåpentligvis får en litt mer selvstendig hund. 

Separasjonsangsten ser ut til at den bare blir verre og verre, så motivasjonen min daler litt enkelte dager, men vi prøver. Han har tidligere klart å være alene i ett rom mens vi er i et annet; det funket plutselig ikke lenger. Han vil ikke lenger stå ved butikken utenfor og vente, men enn så lenge klarer han seg veldig fint i bilen, og sover godt der. Har han derfor med i bilen når jeg drar på fotballtrening/butikken osv, og har pass til han når jeg er på skolen. I treningsperioden vår skal han ikke være alene i det hele tatt (bortsett fra når vi trener, ehem). Vi skal ta ting rolig, det er planen. :) Vi har bestemt oss for å ha han i andre etasje på soverommet mens vi er borte, der pleier han å falle mer til ro enn nede i stuen hvor han reiser seg hele tiden for å se hvem som går forbi utenfor, osv.

Så langt er vi kommet: Leon klarer nå å ligge alene på soverommet uten å ule, mens vi er nede i første etasje. Hører han lyder fra oss kan han ligge der lenge, men er vi stille hører vi han reise seg, gå litt rundt og være urolig helt til han har slått fast at vi fremdeles er på plass. Framgang at han ikke må være i samme rom som oss, ulempe at han må være sikker på at vi er nede for å slappe av! Målet er å kunne bevege seg ut av døren til slutt, selvfølgelig. Frykten min er at han skal begynne å være engstelig i bilen også, da kommer jeg til å bli ordentlig låst. I kveld er det fotballtrening, og Leon skal være med i bilen. Håper det går like bra som forrige uke; da tygget han litt på en Kong med kylling før han sovnet :hug:

 



 

Leonpilot.png

leonpilot2.png

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Eplefe skrev:

Jeg har ingen gode råd å komme med umiddelbart, men ville bare si at jeg har møtt ham! Han og Milva (collie) fant tonen kjemperaskt! Lykke til med treningen!

Åå, har du! Så koselig! Da håper jeg vi sees igjen på tur plutselig. Tusen takk :D 

28 minutter siden, simira skrev:

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Takk! 
Ja, godt poeng. Jeg prøver virkelig virkelig å ikke la han klenge så mye; han har en vane med å bare lene seg inntil beina dine og stå å logre (ordentlig "gi meg kos"), og jeg prøver nå å bare gjøre litt andre ting, unngå han rett og slett. Syns det gjør en smule vondt i hjertet, men jeg prøver, og takk for godt råd! :ahappy:

Han sover i egen seng eller på gulvet i samme rom som oss, ja. Har et rom vegg i vegg jeg kan flytte han inn på! Jeg skal prøve og gi oppdatering. Har tidligere pleid å binde han utenfor den lokale butikken borte ved en benk og det har gått helt fint. Gjorde det i forgårs, hørte ingenting når jeg gikk inn. Da jeg stod i kassen trodde jeg at jeg hørte et ul, men da jeg ventet ved døren for å høre var det stille, så jeg er litt usikker på om det var innbilling, en unge, eller at han bare ga fra seg et lite enkelt ul. Skulle prøve det samme i dag tidlig, men var glass på bakken ved benken så jeg måtte flytte han rundt hjørnet fra butikken og der så han ikke inngangen. Da ble det ulings så jeg droppet det og kjørte heller ned etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fotballtrening gikk veldig bra, og jeg er så glad for det! Vi gikk tur først, inn i bilen og kjørte ned, han fikk Kong og la seg til ro. Parkerte helt inntil gjerdet så jeg kunne høre han. Fikk tilbakemelding fra de andre på banen at han lå og sov når de gikk forbi bilen, og han var lydløs i en og en halv time. Han var faktisk ikke craaazy overfallsstadie-happy når jeg kom tilbake heller, bare sånn veldig glad, så det er jeg fornøyd med. 

Så at naboene sine kaniner var tatt inn i bur i dag, så jeg bare slapp han ut av bilen uten bånd. Men neida, i vår ene busk gjemte det seg en kanin, de var ute igjen. Da fikk han kost seg skal jeg si (med livredde meg løpende etter): storfornøyd, stolt og halen i været da han fikk tak i den. Han slapp den med en gang, så jeg er glad for at vi alle får leve videre en ekstra dag. (Naboen har hund selv og er forresten klar over risken, og kaninene skal avlives snart:huh:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Leon har blitt ganske comfy alene i stuen og på rommet i det siste! Det er deilig at han ikke spretter opp som en gærning med en gang du reiser deg for å bare gå på badet. Han er litt mer avslappet, ser ting litt an, "gidder jeg egentlig, ser ikke ut som vi skal på tur, neeee...". Blir liggende. Holder på å bytte kledning på huset, så i dag lekte han på marken med to hunder, ble sliten og var godt fornøyd med å bare ligge alene inne i ca to/tre timer og sove mens vi var utenfor. 

Ang å sove alene: han har sovet litt utenfor rommet vårt i gangen, jeg har begynt rolig med døren på gløtt så han kommer snikende inn etter hvert, men det fungerer bra så langt.

Kjenner jeg er skikkelig fornøyd med hunden min i det siste; han gjør små framskritt på alt hele tiden. Det gjør det så enkelt og gøy å ha han. Tenker på alle fasene vi har vært gjennom: spøkelses-perioden, intens trekking i bånd-perioden, Houdini-perioden (smet seg ut av selen, men klarte ikke helt benytte seg av den plutselige friheten, så vi ble stort sett stående og se på hverandre), løpe til kaninene-perioden, ja... Det kommer nok nye, men jeg er rett og slett skikkelig glad han er som han er. 

Litt filter for å komme i helgemodus. :D

FullSizeRender 3.jpg

FullSizeRender 2.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...