Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing/gneldring på ALT OG INGENTING


Kristine55
 Share

Recommended Posts

Min hund Billy på 2 1/2 år gneldrer/hyler/bjeffer på bokstavelig talt alt og ingenting både ute og inne. Vi har trent og trent i snart 2 år uten tegn til bedring overhodet. Vi har måtte snu på uendelig mange turer og det er både frustrerende og sårt for vi går glipp av så mye pga bjeffinga. Folk tror jo bikkja mi er spik spenna gæren, men han er verdens snilleste mot folk og dyr. Nå skjønner jeg virkelig hvorfor folk kaller småhunder for gneldrebikkjer, min skulle ikke bli sånn, men han er vel den verste jeg noen gang har sett. Vi har trent masse lydighet og triks og han er super på alt, men bjeffinga får jeg ikke bort og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er nok med at noen har gått foran oss for 10 minutter siden og han lukter det så er gneldringa gående hele turen med nesa i været. Inne holder det med at vi kommer borti veggen, dunker litt i gulvet, smeller igjen skap/kjøleskap litt for hardt, at kattene hopper ned på gulvet, at en stol knirker så gneldrer han i en halvtime etterpå. Jeg har trent på og fokusere på meg når vi skal passere uendelige ganger, har alskens godbiter og leker, men hjelper ikke, han går i gneldremodus og da er det ikke mulig og få kontakt. Er det noen som har noe tips til og trene bort dette på en hund som ikke enser godbit/leke når det er noe og bjeffe på??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg får en hel masse spørsmål.

Først og fremst, hva er grunnen til at hunden bjeffer, er det uttrykk for positive/negative følelser, stress, ønske om oppmerksomhet, ønske om avstand, ønske om mer nærhet til objektet for bjeffingen, jaktlyst eller hva???

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med en hundetrener som kan skreddersy et opplegg for akkurat din hund, men som da sikkert må se hunden din i mange situasjoner. Det kan være nesten umulig å gi tips kun utfra bjeffing, fordi det kan være så mange grunner til bjeffingen.

Mange kan også få hjelp ved å bestille en dyretolktime. Da kan du få sjansen til å spørre hunden hva den bjeffingen er, om du ikke er helt sikker selv. Ofte gir dyresamtalen en slags beroligelse i seg selv. Du finner mange dyretolker på nettsiden www.sigra.no/mine elever

 

Jeg har selv en bitteliten hund nå for første gang, og jeg må jo bare innrømme at jeg har svart på bjeffing enkelte ganger. Det som kan være sjarmerende hos en hund på ti-femten uker, blir raskt mindre sjarmerende og mer irriterende når hunden blir eldre og atferden evt mer intens. Men det er nok ikke umulig å få det bort. Kan ta tid, og man kan bli nødt til å gjøre kun en ting om gangen i en periode, slik at man finner ut av hvilke(t) tiltak som faktisk virker.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

+ det å rydde i egne forventninger. Finn ut om du klarer å "blanke" ut deg selv, visk ut alle tidligere erfaringer med bjeffing som stenger kontaktmulighetene ute, se for deg hunden din roligere og oppmerksom på deg, evt snusende i bakken...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg ville gjort var å få time hos dyrlegen for å sjekke hørsel og syn. Deretter hadde jeg tatt kontakt med en etolog :) Det høres fryktelig slitsomt ut og jeg tror at det beste er å finne en person som kan se hunden og jobbe sammen med dere.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så ville jeg nok hatt en litt mer "hands on" tilnærming. Funnet et miljø som trigger hunden og satt meg ned der og blitt der til hunden var mer komfortabel og stille. Jeg ville nok også forsøkt å stoppe hunden på et vis, om ikke avledning funker så prøvd å nådd igjennom på annet vis. Akkurat hva og hvordan er jo vanskelig å si ut i fra så lite info, om du selv føler deg rådvill så ta kontakt med en adferdsterapeut, hundeskole, hundeklubb e.l. og få hjelp av noen som kan se både deg og hunden utenfra, som vet hva de holder på med og som kan hjelpe dere i gang :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Kin skrev:

Jeg kjenner at jeg får en hel masse spørsmål.

Først og fremst, hva er grunnen til at hunden bjeffer, er det uttrykk for positive/negative følelser, stress, ønske om oppmerksomhet, ønske om avstand, ønske om mer nærhet til objektet for bjeffingen, jaktlyst eller hva???

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med en hundetrener som kan skreddersy et opplegg for akkurat din hund, men som da sikkert må se hunden din i mange situasjoner. Det kan være nesten umulig å gi tips kun utfra bjeffing, fordi det kan være så mange grunner til bjeffingen.

Mange kan også få hjelp ved å bestille en dyretolktime. Da kan du få sjansen til å spørre hunden hva den bjeffingen er, om du ikke er helt sikker selv. Ofte gir dyresamtalen en slags beroligelse i seg selv. Du finner mange dyretolker på nettsiden www.sigra.no/mine elever

 

Jeg har selv en bitteliten hund nå for første gang, og jeg må jo bare innrømme at jeg har svart på bjeffing enkelte ganger. Det som kan være sjarmerende hos en hund på ti-femten uker, blir raskt mindre sjarmerende og mer irriterende når hunden blir eldre og atferden evt mer intens. Men det er nok ikke umulig å få det bort. Kan ta tid, og man kan bli nødt til å gjøre kun en ting om gangen i en periode, slik at man finner ut av hvilke(t) tiltak som faktisk virker.

 

 

Jeg aner rett og slett ikke hvorfor han bjeffer så fælt, er akkurat som at han bare må bjeffe på alt, høy skjærende bjeffing på grensa til hyling da det går i ett og ikke bare et boff i ny og ne.. Mulig det er stress, det er ikke fordi han er sint iallefall. Jeg venter på svar fra en adferdsterapeut da jeg ble trekt ut til en time hos de. Jeg har brukt dyretolk på kattene mine, både dyre og gratis, men har liksom aldri truffet helt på det jeg lurer på med unntak av Sissel som jeg hadde dyretolk samtale med etter at katten min døde så hun er jo selvfølgelig en mulighet :) Det føles umulig i mitt tilfelle desverre, har som sagt trent i 2 år uten tegn til bedring og det er jo ikke fordi han er dum eller noe for han er kjempeflink på lydighet og triks, men bjeffinga føler jeg snart jeg bare må godta selvom jeg blir utslitt av det :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Polfarer skrev:

Det første jeg ville gjort var å få time hos dyrlegen for å sjekke hørsel og syn. Deretter hadde jeg tatt kontakt med en etolog :) Det høres fryktelig slitsomt ut og jeg tror at det beste er å finne en person som kan se hunden og jobbe sammen med dere.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja det kan kanskje være lurt, men tror ikke han har verken dårlig hørsel eller syn, han lystrer veldig godt og følger hånden min på en prikk når han fokuserer :) Vi trener med fløyte og klikker så hadde merket om han slet med hørsel eller syn :) Men tusen takk for tips :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Kristine55 skrev:

Jeg aner rett og slett ikke hvorfor han bjeffer så fælt, er akkurat som at han bare må bjeffe på alt, høy skjærende bjeffing på grensa til hyling da det går i ett og ikke bare et boff i ny og ne.. Mulig det er stress, det er ikke fordi han er sint iallefall. Jeg venter på svar fra en adferdsterapeut da jeg ble trekt ut til en time hos de. Jeg har brukt dyretolk på kattene mine, både dyre og gratis, men har liksom aldri truffet helt på det jeg lurer på med unntak av Sissel som jeg hadde dyretolk samtale med etter at katten min døde så hun er jo selvfølgelig en mulighet :) Det føles umulig i mitt tilfelle desverre, har som sagt trent i 2 år uten tegn til bedring og det er jo ikke fordi han er dum eller noe for han er kjempeflink på lydighet og triks, men bjeffinga føler jeg snart jeg bare må godta selvom jeg blir utslitt av det :hmm:

En dyretolk og en adferdsterapaut er to helt forskjellige ting, og dette er ikke noe en dyretolk vil kunne hjelpe deg med.

Det at du har trent i 2 år hjelper lite dersom du har trent feil, noe man gjerne gjør dersom man ikke klarer å finne ut av hvorfor hunden bjeffer. Hunden din er nok ikke dum, men kanskje han er usikker, stresset, og/eller har mye vokt. Dette er noe en adferdsterapaut vil kunne hjelpe deg å finne ut av, og lage et treningsopplegg ut i fra årsaken til bjeffingen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Kristine55 skrev:

Jeg har trent på og fokusere på meg når vi skal passere uendelige ganger, har alskens godbiter og leker, men hjelper ikke, han går i gneldremodus og da er det ikke mulig og få kontakt.

Har du prøvd å korrigere med innlært "nei!", "la være!" eller lignende? 

Godt mulig jeg forhåndsdømmer her (jeg tror jo ikke på dette med dyretolker) - det virker som all trening på en måte har gjort bjeffingen til en belønning. Bjeffing/gneldring = godbit, lek, eventuelt at du fjerner han fra det han ikke liker (snu ved møte med andre på tur).

Føler selv jeg gikk i "fella" med positiv trening da jeg fikk første hund. Ikke fordi positiv trening er negativt, men fordi jeg misforsto hele konseptet. Og ble litt fundamentalist oppi det hele.... Bikkja kunne være en skikkelig bølle fra han var 1 til 2 år...

Om du ikke har forsøkt, ville jeg påbegynt konsekvent trening i forhold til hva "nei" betyr, mindre godbiter og lek som kanskje stresser han mer opp/gir han grunn til å bjeffe, forsøkt å finne ut hvorfor han bjeffer/gneldrer, prøvd time-out, forsøkt å ta på han ved black-out (behøver bare være en hånd lagt på siden, ikke Cesar Milan-touch jeg mener her) for å kanskje få han ut av tilstanden..... Det kommer til å bli verre i begynnelsen, og du ser kanskje ikke så mange, eller NOEN, fremskritt med det første, men du må huske at det tar tid å endre atferd. For hunder som med mennesker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Minutt skrev:

Har du prøvd å korrigere med innlært "nei!", "la være!" eller lignende? 

Godt mulig jeg forhåndsdømmer her (jeg tror jo ikke på dette med dyretolker) - det virker som all trening på en måte har gjort bjeffingen til en belønning. Bjeffing/gneldring = godbit, lek, eventuelt at du fjerner han fra det han ikke liker (snu ved møte med andre på tur).

Føler selv jeg gikk i "fella" med positiv trening da jeg fikk første hund. Ikke fordi positiv trening er negativt, men fordi jeg misforsto hele konseptet. Og ble litt fundamentalist oppi det hele.... Bikkja kunne være en skikkelig bølle fra han var 1 til 2 år...

Om du ikke har forsøkt, ville jeg påbegynt konsekvent trening i forhold til hva "nei" betyr, mindre godbiter og lek som kanskje stresser han mer opp/gir han grunn til å bjeffe, forsøkt å finne ut hvorfor han bjeffer/gneldrer, prøvd time-out, forsøkt å ta på han ved black-out (behøver bare være en hånd lagt på siden, ikke Cesar Milan-touch jeg mener her) for å kanskje få han ut av tilstanden..... Det kommer til å bli verre i begynnelsen, og du ser kanskje ikke så mange, eller NOEN, fremskritt med det første, men du må huske at det tar tid å endre atferd. For hunder som med mennesker ;)

Takk for gode råd :) Billy vet godt hva nei betyr, trenger bare kremte om han er i ferd med og gjøre noe han ikke får lov til, er nettop derfor jeg syns det er så rart jeg ikke får prella av han bjeffinga iogmed at jeg har fått han så flink ellers :hmm: Han er kjempelydig inne og ganske så lydig ute også helt til det er noe han har lyst til bjeffe på.. Og selvfølgelig har han den mest høye, skjærende hylinga som river langt inn i ryggraden :P Leker har jeg gitt opp og ta med for lengst, godbiter er alltid med da vi fortsatt trener mye innkalling :) Har prøvd og ta han på siden og foran på brystet, men han bare snur og vender på seg  mens han bjeffer.. Har tenkt på og bare la han holde på til han gir seg, men er grusomt flaut så klarer ikke og bare la han holde på, ender alltid med at jeg må sette meg ned med han og snu han bort fra punktet han bjeffer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dritten med bjeffing er at det er selvforsterkende. Vi har jo en dogo, og han bjeffer, men det er jo noe av det han er avlet til (vakt og vokt). Men han får klar beskjed om han bjeffer etter at vi har sagt at det holder. Slutter han ikke da, mister han sine goder ---

På tur er det ikke noe problem, men da han var yngre kunne det være det, da ble det straks kort bånd, rusle videre, ingen godbiter, minimalt med snusing, eventuelt om det ble for ille - rett hjem. Inne er det time-out, gå og legg deg, klar verbal beskjed om at dette er ikke greit. Rett og slett: være knallhard og streng (men samtidig ikke bli sint, kjempelett.... :/ )

Har hunden raser med vakt/vokt i seg - er han generelt nervøs (reagerer jo på alt....?)

Men det virker virkelig som du har et problem som vanskelig kan løses ved råd på et forum. Ja, noe kan hjelpe, andre ting kan forverre det. Hunder er jo individer og det er forskjellige ting som funker. Det er heller ikke sikkert at du kan bli kvitt dette, men jeg ville jo ikke gitt opp. Jeg vil jo tro at det er verdt å betale en god trener for noen privattimer for å sjekke ut hva som gjør at hunden reagerer slik den gjør og hvordan det kan løses.

Det er kjempevanskelig å se seg selv, og hva man eventuelt gjør galt, det er mye enklere for andre å plukke opp eventuelle timingproblemer ift belønning/korrigering, hva du tillater og når du tillater det, etc. Eks: mannen min er i den tro at han ikke belønner bikkja for å trekke, at han aldri lar bikkja trekke bort mot et sted som lukter veldig interessant. Men, jeg ser han gjøre det sånn ca. annenhver dag, så.... ;) 

Uansett, lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 23.3.2016 at 5:56 PM, Kristine55 said:

ender alltid med at jeg må sette meg ned med han og snu han bort fra punktet han bjeffer på.

Ja det er det du må gjøre, gi han mere avstand til triggeren når han reagerer på noe, og snu han vekk fra det før han begynner å bjeffe, før han går i gneldremodus. Bruk gjerne en sele med feste foran, så du raskt kan snu han mot deg og gå i en annen retning eller i en stor bue rundt det han reagerer på. Avstand er nøkkelen her, har han for kort avstand til triggeren vil han gå i blokkeringsmodus, og det bør han ikke, for da danner han bare en vane med å blokkere, han blir mere stresset av det etc. Har du prøvd sladretrening/kindereggøvelsen?
http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=226
Det kan du også gjøre på forstyrrelser inne, f.ex. få noen til å lage en liten lyd i en annen del av huset, og klikk og belønn når han skal til å bjeffe på det. Etter hvert kan du få lyder og lukter til å bety belønning, og han vil forhåpentligvis se på deg istedenfor å bjeffe.

Jeg så det var noen som ga et råd om å lære inn dekk som alternativ adferd til bjeffing, da det ikke er så ofte at hunder ligger og bjeffer samtidig, så det kan jo være noe å prøve ut. Om du belønner ofte for at han legger seg ned vil han lettere gjøre det i flere og flere situasjoner, og kanskje du kan få et dekk istedenfor gneldring i noen situasjoner etter hvert.

Noe kan jo være rasebetinget, da noen av disse små rasene er avlet for å varsle om alt, og jeg tenker at noe kan være nervøsitet? Dyretolk hadde jeg absolutt kontaktet om du har god erfaring med f.ex. Sissel Grana, for med dette kunne det være bra å vite årsaken. Kan anbefale henne her også: http://www.humanimalcare.no/
Hun har jeg selv fått samtale av, og hun er dyktig, og hundetrener også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere nevnt så er det fint å vite hva som trigger bjeffingen, om det er redsel eller noe annet. Jeg benyttet kindereggmetoden på min sheltie, og der fungerte godt, fikk bjeffingen ned fra å bjeffe voldsomt på alle vi møtte og ned på et mer tolerabelt nivå der hun bjeffet om de så skummel ut og ellers kunne hun gå forbi. Er selvfølgelig forskjell fra hund til hund og hvorfor de bjeffer i utgangspunktet, men er verdt å prøve. Kan føye til at bjeffingen med min kom av at hun var redd fremmede og ville holde de på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som hjelper best for min hund inne er å si muntert og lyst ting som "neimenn, bjeffe du på postmann? Det er jo bare postmann <3 Han må jo få lov å jobbe. Lille tullehund" eller "Oi, bjeffe du på lyda? Tulle nu fælt med den kjeftesmella di" 

Det høres helt sykt ut, jeg er ikke sånn type menneske, men dæsken, han snorker seg igjennom når postmannen kommer på trappa og leverer post, driter i når folk går forbi på yttersiden osv.

Ute så blokkerer jeg han, får han til å sitte og prater rolig med han, en liten peptalk bare, men det har min adferdsterapaut lært meg å gjøre for å få han ut av bjeffemodusen. Han får så sant jeg kan komme i forveien på ting som trigger han, godbiter i fleng (klassisk betinging) for å lære å assosiere det som trigger han med at nå får jeg noe ekstra godt.

Men jeg vet jo at han bjeffer pga. en blanding av frykt og vokt og har lært meg å høre forskjell på forventing, avstandsminkende og økende, stress og så har vi "dra deg til h******* og bli der!" som er værst, men veldig lenge siden det har skjedd nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...