Gå til innhold
Hundesonen.no

Korrigering - hva betyr egentlig det?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Om man bruker ett "mildere" utrykk som veiledning feks. Er det bedre?

Jeg bruker forresten ordet korrigerer om atferd hunden selv endrer, om den feks oppdager at den sitter skjevt ved fot så "korrigerer hunden seg".

Jeg bruker ordet "nei" som en korreks, den korreksten betyr "finn på noe annet/jeg gir deg nå en ny beskjed".

Også har jeg "HVA **** TROR DU AT DU DRIVER MED!" Hvor jeg bruker hele kroppspråket mitt og alt for å fortelle bikkjen at det der DET gjør du ikke, det er totalt uakesptabelt.

Ordboken sier forøvrig: forbedre, rette, befri for feil. foreta korreksjon

Syns det sier nok om hva korreks har som betydning for meg i hundetreningen og den sosiale hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Å korrigere" betyr for meg å rette opp noe til det bedre. Jeg driver et infosenter, og kan feks korrigere de jeg er leder for når vi diskuterer saker og de kommer forslag til svar som kan spisses ytt

DU føler et kanskje sånn med den erfaringen du har med dine hunder. For andre er stemmebruk den viktigste forsterkeren føreren kan ha. Mange raser er avlet veldig myke og sensitive og et "ja! Bra det!

Så svart hvitt er det da aldeles ikke. Ros betyr ikke "yes der slapp jeg sur fører", det betyr "yes, der satt den!". Stolt kroppsholdning og logring med hele kroppen er ganske tydelig språk.

Korrigering har ofte et element av positiv straff i seg, et begrep som brukes nettopp fordi det høres snillere ut. Men, som jeg skrev i startinnlegget, ikke alltid. Folk legger mye forskjellig i det. Korrigering er ikke (positiv) straff hvis det ikke inneholder noe ubehag for hunden.

For at noe skal være straff, så må det også inneholde læring. Brannslukking brukes for å stoppe en nødsituasjon der og da, det er ikke ment å være en fast metode for læring og trening. Men, ja, hvis man rykker hunden i båndet for å hindre den fra å bli påkjørt, og hunden synes det er så ubehagelig at den ikke går ut i veien så ofte etter det, så vil det per definisjon være å regne som positiv straff.

For min del bruker jeg ikke ordet brannslukking fordi det høres snillere ut, men for å skille det fra bevisst og planlagt trening. Ved brannslukking påfører jeg hunden et ubehag fordi jeg MÅ, fordi det er en akuttsituasjon jeg må stoppe der og da. Men den måten jeg brannslukker på er ikke den måten jeg trener på. (Jeg kan f.eks bryte opp munnen på hunden med makt hvis jeg må fordi han spiser på noe som er giftig/farlig, men jeg trener ikke slipp-kommando ved å bryte opp munnen på hunden min - da trener jeg bytteleken).

Men du har rett i at det ikke er et begrep fra lærinsteorien.

Etter min mening er resonnementer dine diskutable :)

Hvorfor ikke kalle branslukking det som det i realiteten er: påføring av et ubehag for at en atferd skal avsluttes eller opphøre. Om hunden står med labbene på benken og kjeften godt rundt steika drar du hunden ned fra benken. Du påfører hunden et fysisk ubehag samtidig som den nektes å fullføre det som den var i ferd med. Læringsteorien har ikke noe unntak for "akuttsituasjoner". Om situasjonen er "akutt" eller ikke spiller etter min mening ingen rolle. Om brannslukkingen er sterk nok vil atferden opphøre eller avta i hyppighet. Om den ikke gjør det har man bare påført hunden et ubehag.

Korrigering handler etter mine begreper om å justere en innlært atferd Om hunden har dårlig innsitt kan jeg korrigere den ved å ta et skritt fram eller til siden slik at hunden får sjansen til å repetere. Eller jeg kan gi den et nykk i lenken. Nykket er ikke smertefull, knapt nok merkbart men det "vekker" hundens oppmerksomhet: "Oh shit dette ble feil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg fikk en foil på siste kurset jeg var ved NMBU, hvor det ble påpekt at korreksjon skulle føre til økt samarbeidslyst, ikke minke den. Jeg har ikke permen her, men mener at kilden var Svartberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lurer jeg på alle nappene og rykkene og neiinga jeg hører fra folk som trener v h a ris og ros...er det mas eller korrigering? Jeg mener adferden avtar jo ikke...

Jeg ville nok kalt det for mas uten formål. Naboen her (som vel aldri har trent en hund) gikk støtt og stadig og rykket i bandet til riesenschnauzeren som gikk foran mens eieren ropte "gå pent". Så sakket hunden tempo i to minutt eller så og deretter gjentok seansen seg. Og slik gikk nå turen videre.

Etter min mening har dette verken med trening eller korrigering å gjøre, bare et utidig og misforstått mas fra eieren. Korrigering handler etter min mening om å justere en allerede innlært atferd til det bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en foil på siste kurset jeg var ved NMBU, hvor det ble påpekt at korreksjon skulle føre til økt samarbeidslyst, ikke minke den. Jeg har ikke permen her, men mener at kilden var Svartberg.

Jeg har spurt deg tidligere om kilde på dette, så det er jeg svært interessert i. Etter det du skrev sist så har jeg forhørt meg litt, og min fortåelse er at korreksjon ikke er et begrep i læringsteori. Hvis du vet noe annet, så vil jeg svært gjerne se dokumentasjon på det da det hadde vært veldig interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nykket er ikke smertefull, knapt nok merkbart men det "vekker" hundens oppmerksomhet: "Oh shit dette ble feil".

Men her ligger det vel litt i hva hunden har lært at et nykk i båndet kan bety? Om jeg nykker lett i båndet på hunden min når hun går fvf, så får jeg ingen respons(ikke mer fokus hvert fall) fordi hun aldri har blitt trent på en måte som gjør at dette nykket innebærer noe informasjon for henne. Siden jeg aldri har rykket i båndet på en måte som har vært smertefull eller ubehagelig for henne, så vil heller ikke et lett og "umerkelig" napp føre til noe særlig til reaksjon fra henne. Kanskje det bare er min hund som er sånn. Men jeg tenker at kanskje en hund som allerede har fått hardere nykk i båndet tidligere eller i en lignende situasjon, retter seg når den får lette nykk, da dette lette nykket representerer en "advarsel" om at retter du deg ikke, blir det muligens ubehagelig. Men klart, mulig jeg tar feil og at det er forskjellig fra hund til hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her ligger det vel litt i hva hunden har lært at et nykk i båndet kan bety? Om jeg nykker lett i båndet på hunden min når hun går fvf, så får jeg ingen respons(ikke mer fokus hvert fall) fordi hun aldri har blitt trent på en måte som gjør at dette nykket innebærer noe informasjon for henne. Siden jeg aldri har rykket i båndet på en måte som har vært smertefull eller ubehagelig for henne, så vil heller ikke et lett og "umerkelig" napp føre til noe særlig til reaksjon fra henne. Kanskje det bare er min hund som er sånn. Men jeg tenker at kanskje en hund som allerede har fått hardere nykk i båndet tidligere eller i en lignende situasjon, retter seg når den får lette nykk, da dette lette nykket representerer en "advarsel" om at retter du deg ikke, blir det muligens ubehagelig. Men klart, mulig jeg tar feil og at det er forskjellig fra hund til hund.

Jeg tror at det både er avhengig av situasjon og av hund.

Jeg mener at hunder ikke er som porselen og går i stykker ved berøring. Jeg tror heller ikke at hunder får varige fysiske og mentale skader ved å bli "håndtert" på det som jeg betrakter som en mild måte. Jeg tror f eks ikke at hunder tar skade av at enden trykkes mot bakken ved innlæring av sitt, på den andre siden tror jeg at denne metoden er "dum" i seg selv, - en hund som blir presset til en sitt vil prøve å unngå ubehaget av å bli presset og naturlig nok prøve å reise seg. Dermed vil trykket mot hundens ende forsterkes og vi vil få en evig runddans med førerens trykk ned og hundens motsvar. Metoden fungerer men hva er hensikten når det finns andre metoder uten bruk av makt?

Vil en hund oppfatte en løftet hånd som en trussel dersom den ikke tidligere er blitt slått?

Det samme vil jeg tro vil være tilfellet ved bruk av lenke. Noen hunder reagerer umiddelbart på et lett signal fra lenken mens andre er mer upåvirket. Har hunden kraftigere fokus på noe annet enn føreren må det et kraftigere signal til før hunden reagerer men igjen mener jeg at de fleste hunder verken blir skremt eller tar skade av det. De færreste hunder tar skade av båndet når de raser ut etter en bil og gjør kolbøtte og rundkast. På den andre siden igjen finns det metoder som utelukker korrigeringsnapp. Personlig foretrekker jeg slike selv om jeg mener at de fleste hunder ikke fysisk tar skade eller blir mentale vrak av et nykk i båndet og jeg tror at omstendigheten avgjør hva man bør gjøre. Da jeg gikk hundekurs ble "et skritt fram eller et skritt til siden" kombinert med klapp mot låret og påkalling den metoden vi brukte den gang. Det var selvfølgelig en "traddis-metode" som neppe vil bli akseptert av den nye, moderne treningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Det blir litt på siden av diskusjonen. Jeg sier ikke at hunden blir mentalt eller fysisk ødelagt av å bli korrigert mildt. Jeg sier bare at dette "lette nappet i lina" gjerne må ha en betydning for hunden i form av hardere påvirkning tidligere, for at den skal bry seg om dette nappet. Og da er kanskje ikke korreksjonen like mild likevel, fordi dette lette nappet representerer en trussel om hardere napp eller andre ting, alt etter hva hunden tidligere har erfart. Det MÅ sikkert ikke være sånn, men det høres logisk ut for meg. Om hunden blir fysisk eller mentalt "ødelagt" vil jo komme helt an på hunden. En normalt oppgående hund bør kunne tåle både napp i lina og et og annet nakketak, og de fleste hunder gjør jo det. Men som du sier, hvorfor bruke makt når man ikke trenger det, og det er jeg helt enig i.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Det blir litt på siden av diskusjonen. Jeg sier ikke at hunden blir mentalt eller fysisk ødelagt av å bli korrigert mildt. Jeg sier bare at dette "lette nappet i lina" gjerne må ha en betydning for hunden i form av hardere påvirkning tidligere, for at den skal bry seg om dette nappet. Og da er kanskje ikke korreksjonen like mild likevel, fordi dette lette nappet representerer en trussel om hardere napp eller andre ting, alt etter hva hunden tidligere har erfart. Det MÅ sikkert ikke være sånn, men det høres logisk ut for meg. Om hunden blir fysisk eller mentalt "ødelagt" vil jo komme helt an på hunden. En normalt oppgående hund bør kunne tåle både napp i lina og et og annet nakketak, og de fleste hunder gjør jo det. Men som du sier, hvorfor bruke makt når man ikke trenger det, og det er jeg helt enig i.

Selvfølgelig. Det var derfor jeg skrev

"Vil en hund oppfatte en løftet hånd som en trussel dersom den ikke tidligere er blitt slått?

Man har jo observert at enkelte hunder som blir utsatt for mye slag eller "ublid håndering" kan bli "håndsky" d v s at de viker eller kan opptrå aggressivt når folk løfter hånden og hunden oppfatter det som "truende". Jeg har ingen erfaring med slikt men kan vel tenkes at det også kan handle om hunder som av ulike grunner har en arvet frykt eller av andre grunner er ukomfortable med folk de møter. På den andre siden har vi vel hunder som slett ikke reagerer negativt på å bli korrigert? Det kan vel også hende at hunden forbinder en nykk med "kom hit og sitt pent så får du en godbit"? Jo sterkere en hund er mentalt desto mindre vil den bry seg om å bli "røfft" håndtert tror jeg. Det finns jo eksempler i hopetall på hunder som jakter biler, syklister, naboens katt eller hva det måtte være og som blir utsatt for rykk og napp som er vesentlig mer alvorlig enn et "korreksjonsnapp" og som forsetter med atferden i det uendelige. Hunder skal kunne tåle å håndteres mener jeg, men de skal ikke påføres negativ håndering dersom situasjonen kan løses på andre måter. Slike korreksjoner som jeg har nevnt kommer etter min mening ikke på noen måte i denne kategorien.

Ellers har jeg den meningen at vi som oftest leser innlegg i den sammenheng vi selv ønsker. Skrives det f eks om korrigering kobles det sammen med straff eller ubehag fordi vi har en oppfatning av at det skal forstås slik. Andres oppfatninger eller erfaringer når "sjeldent inn" når vi har "bestemt" at "slik er det fordi jeg har bestemt det ". Når jeg leser "korrigering" har jeg en helt annen forståelse av uttrykket enn bruk av ubehag. :)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksemplet du legger frem, @vivere, om de hundene som tåler napp og rykk når de jager biler, syklister, katter og sånt har et forhøyet adrenalin i kroppen og fokuset er rettet mot tingen eller katten. Og i en slik tilstand tåler men mer enn om man er i en upåvirket tilstand, det gjelder også mennesker. Vi er laget slik.
Og med det eksempelet mener du at vi må ha hunder som tåle å bli håndtert røft. Det har vi. Vis meg den BC'n som ikke tåler hard korreks i gjeting. Dog er mange BC'er som pingler å regne og meget vare i upåvirket tilstand.

Jeg syntes @Sprettballen sin beskrivelse er god :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksemplet du legger frem, @vivere, om de hundene som tåler napp og rykk når de jager biler, syklister, katter og sånt har et forhøyet adrenalin i kroppen og fokuset er rettet mot tingen eller katten. Og i en slik tilstand tåler men mer enn om man er i en upåvirket tilstand, det gjelder også mennesker. Vi er laget slik.

Og med det eksempelet mener du at vi må ha hunder som tåle å bli håndtert røft. Det har vi. Vis meg den BC'n som ikke tåler hard korreks i gjeting. Dog er mange BC'er som pingler å regne og meget vare i upåvirket tilstand.

Jeg syntes @Sprettballen sin beskrivelse er god :)

Jeg er fullstendig klar over at det finns mange faktorer innenfor trening. Jeg tror også at hunder ikke er "upåvirket" i en treningssituasjon - de fleste hunder har etter min mening et fokus på trening og på fører og et visst "adrenalinkick" i forbindelse med det. I utgangspunktet tror jeg ikke at en alminnelig stødig hund blir et mentalt vrak eller tar noensomhelst skade av å bli korrigert v h a lenke men at man må se de individuelle forskjellene i hver rase og hver hund. Jeg tror at "dilling" med normalt mentalt og fysisk sterke hunder kanskje er mer "ødeleggende" for trening og hund enn det som korrigering er.

Red:

Som du selv skrev et sted og som jeg også har sett: Hva med de hundene som "går tur med eierne" og selv kraftige rykk i lenka og sterke verbale kommandoer ikke har den minste effekt. Man kan vel neppe si at adrenalinnivået er spesielt høyt hos disse hundene når de rasker langs veien med eierne på slep. I slike situasjoner ser det ikke ut som om selv kraftige rykk har den minste fysiske eller mentale påvirkning som gir endring i hundens atferd. Men et lite korrigeringsrykk skulle gi varige mentale skader på hunden?

M h t BC har jeg ingen erfaring unntatt det bortsett fra at jeg har sett på gjetertrening :) Kanskje @Gråtass har noen kommetarer om hvorvidt BC'er tar skade av å bli korrigert under annen trening?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Som sagt, poenget mitt er ikke hvorvidt hunden tar fysisk eller mental skade av et lett napp i båndet, akkurat på det punktet tror jeg vi er rimelig enige.

Mitt poeng var i hvilken grad dette lette nappet ER en mild korreksjon som forteller hunden "oh, shit, det ble feil". Og det avhenger jo av hva hunden før har lært at et napp kan bety. Etter min erfaring, ut i fra det jeg har sett på hunder som blir trent på den måten, er at hunden retter seg fordi den tidligere har opplevd å bli hardere straffet i båndet f.eks. At nappet da blir en advarsel, og ubehaget hunden evt. da føler, kommer av tidligere erfaringer ved å IKKE lystre når eier napper lett i båndet. At hunden blir mer oppmerksom kommer jo av at dette nappet representerer en straff for hunden i en eller annen grad. Igjen, jeg sier ikke at hunden er redd eller blir mentalt skadet av dette, men at det er hundens tidligere erfaringer som betyr noe når man korrigerer mildt og om korreksen er så mild som man tror i og med at nappet i seg selv ikke er nok til at det er ubehagelig. For som jeg nevnte, napper jeg i båndet til min hund, så merker hun det knapt, eller dvs. hun merker det, men det har ikke noe informasjon for henne og dermed er det heller ingen korreksjon. For hun forbinder ikke nappet med noe negativt og nappet i seg selv er så lite at hunden ikke føler hverken frykt eller ubehag og hun retter seg heller ikke om det nappet skulle komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Som sagt, poenget mitt er ikke hvorvidt hunden tar fysisk eller mental skade av et lett napp i båndet, akkurat på det punktet tror jeg vi er rimelig enige.

Mitt poeng var i hvilken grad dette lette nappet ER en mild korreksjon som forteller hunden "oh, shit, det ble feil". Og det avhenger jo av hva hunden før har lært at et napp kan bety.

Jeg er da enig i at hvordan hunden reagerer er avhengig av hvilke opplevelser den har fått tidligere, det var det jeg skrev i kommentaren til deg ovenfor :). Men i motsetning til endel andre er jeg ikke så sikker på om det er verdens eller hundens undergang om den forbinder et korreksjonsnapp negativt og før hunden korrigeres bør den etter min mening få en "advarsel" på forhånd. Gjerne i form av en verbal kommando eller et signal. Noen hunder kan som Avani skriver være pingler - uansett hvilken tilstand de er i, og da bør de selvfølgelig ikke utsettes for nesten noe som helst. Hva man ser som nødvendige virkemidler i hundetrening er etter min mening helt beroende på hunden.Jeg forstår ikke at det kan være noe å diskutere i det hele tatt :).

At det finns de som er uenige med meg i bruk av korreksjon, metode og midler kan jeg godt leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi nok ikke så uenige @vivere :) Men det er jo kjekt med en meningsutveksling likevel :) Jeg kan jo ikke si at klikkertrening eller utelukkende positiv trening generelt alltid funker på alle hunder i alle situasjoner, det vil nok være noe naivt. Men MIN erfaring, som ikke er den største eller bredeste, så har jeg ikke hatt behov for å bruke tvang eller "korreksjon" i PS-forstand på de hundene jeg har hatt eller vært borti. De gangene jeg har brukt det, så ser jeg også hvordan jeg kunne unngått å bruke det. Men det har skjedd fordi jeg har blitt frustrert, sint, redd eller lignende. Men ikke i treningssammenheng da, men i hverdagen, og da har det vært "korreksjoner" som er litt hardere enn "lett napp i kobbelet" for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Men det har skjedd fordi jeg har blitt frustrert, sint, redd eller lignende. Men ikke i treningssammenheng da, men i hverdagen, og da har det vært "korreksjoner" som er litt hardere enn "lett napp i kobbelet" for å si det sånn.

Uttrykket korrigering bruker jeg helst når jeg snakker om kontrollert trening og når hunden kan øvelsen men gjør den feil. I hverdagen mener jeg det blir feil å bruke uttrykket. Raser hunden ut i veien for å jakte en bil, løper etter naboens katt eller er i ferd med å "ta" syklisten som raser forbi så korrigerer jeg ikke. Da avverger jeg en situasjon som hunden av en eller annen grunn ikke mestrer. Det finns f eks hunder med så høy jaktinstinkt/-intensitet at læring ikke fungerer i gitte situasjoner (det er ikke uten grunn at enkelte raser ikke blir strømmet mot sau fordi effekten er høyst tvilsom eller fraværende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Uttrykket korrigering bruker jeg helst når jeg snakker om kontrollert trening og når hunden kan øvelsen men gjør den feil. I hverdagen mener jeg det blir feil å bruke uttrykket. Raser hunden ut i veien for å jakte en bil, løper etter naboens katt eller er i ferd med å "ta" syklisten som raser forbi så korrigerer jeg ikke. Da avverger jeg en situasjon som hunden av en eller annen grunn ikke mestrer. Det finns f eks hunder med så høy jaktinstinkt/-intensitet at læring ikke fungerer i gitte situasjoner (det er ikke uten grunn at enkelte raser ikke blir strømmet mot sau fordi effekten er høyst tvilsom eller fraværende).

Det er jeg egentlig enig med deg i. Jeg bruker ikke aversjonen i den hensikt å lære hunden noe i utgangspunktet, så korrigering blir ikke helt riktig å bruke. Det handler mer om at man gjør noe på refleks for å avverge en farlig situasjon eller at jeg mister besinnelsen (som forøvrig er noe jeg må jobbe med heller enn å skylde på bikkja).

Og det er vel bevist (uten at jeg har dokumentasjon på stående fot) at man har større pålitelighet på en atferd som straffes hardt kontra en som bare er positivt innlært fordi den går på hundens fryktrespons. Sånn som saueavvenning. Men på de fleste atferder trenger man ikke den "ekstra" påliteligheten, da er det at atferden lønner seg for hunden ofte nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at folk (og dyr) har et sterkere forhold til straff enn til belønning. For å trekke det ut i det helt ekstreme så spiller det liten rolle hvor sulten du er og steika står foran deg dersom noen peker på deg med et ladd gevær :)

Men nå har vi vel diskutert oss sånn omtrent enige tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror at folk (og dyr) har et sterkere forhold til straff enn til belønning. For å trekke det ut i det helt ekstreme så spiller det liten rolle hvor sulten du er og steika står foran deg dersom noen peker på deg med et ladd gevær :)

Men nå har vi vel diskutert oss sånn omtrent enige tror jeg :)

Men det betyr noe hvor sulten du er, om noen sier strengt til deg at du ikke så lov til å spise av steika. Eller gir deg ett lite dask på fingrene om du prøver deg. Dasket er en straff, men sulten/lysten på steika er sterkere.

Jeg syns det blir feil å si det så generelt som at straff er sterkere enn belønning. Det kommer helt an på hvor mye belønninga er verdt og hvor hard straffen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det betyr noe hvor sulten du er, om noen sier strengt til deg at du ikke så lov til å spise av steika. Eller gir deg ett lite dask på fingrene om du prøver deg. Dasket er en straff, men sulten/lysten på steika er sterkere.

Jeg syns det blir feil å si det så generelt som at straff er sterkere enn belønning. Det kommer helt an på hvor mye belønninga er verdt og hvor hard straffen er.

Nja? Det finns reelle eksempler fra vår ikke så fjerne fortid at sansynligheten for å unngå straff er vesentlig mer motiverende enn å stjele et brød uansett hvor sulten man måtte være.

Laboratorieforsøk med mus og rotter har vel vist at dersom sjansen for å unngå et ubehag er tilstede velges den muligheten som gir minst ubehag.

I hundetrening kan vel det resultere i at for å unngå en mulig straff velger hunden det alternativet som medfører at en mulig straff uteblir eller reduseres? F eks "lært hjelpeløshet", den blir "klengete" eller at viljen til å etterkomme en kommando øker vesentlig i forhold til hva den ellers ville ha vært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det betyr noe hvor sulten du er, om noen sier strengt til deg at du ikke så lov til å spise av steika. Eller gir deg ett lite dask på fingrene om du prøver deg. Dasket er en straff, men sulten/lysten på steika er sterkere.

Jeg syns det blir feil å si det så generelt som at straff er sterkere enn belønning. Det kommer helt an på hvor mye belønninga er verdt og hvor hard straffen er.

Jeg tror ikke straff generelt alltid må gå foran belønning, men sterk straff gjør nok det. Om noen står og sikter på deg med en revolver og truer med å skyte om du tar steika, er det en vesentlig større trussel enn om noen dasker deg på fingrene. Du velger mellom to onder "gå sulten" eller "bli drept". Det er jo som regel det som skjer når man straffer vekk utagering hos hunder om hunden er usikker/redd. Hunden blir ikke noe mindre redd det den utagerer mot, den blir bare mer redd for hva eieren kan finne på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke straff generelt alltid må gå foran belønning, men sterk straff gjør nok det. Om noen står og sikter på deg med en revolver og truer med å skyte om du tar steika, er det en vesentlig større trussel enn om noen dasker deg på fingrene. Du velger mellom to onder "gå sulten" eller "bli drept". Det er jo som regel det som skjer når man straffer vekk utagering hos hunder om hunden er usikker/redd. Hunden blir ikke noe mindre redd det den utagerer mot, den blir bare mer redd for hva eieren kan finne på.

Det er slik jeg også har forstått det :) Derfor mener jeg at straff som regel bør unngås dersom det finns andre alternativer, spesielt i tilfeller som gjelder hunder med en eller annen mental "brist" - som f eks frykt og kanskje i noen tilfeller også forhøyet aggresjon. For å ta eksempel av en kjent amerikansk hundetrener som "avtrener" frykt og aggresjon v h a ulike former for tekniske dressurmidler. Atferden endres nok men den underliggende årsaken til atferden gjør vel neppe det. Straffen må vel over tid vedlikeholdes for at den endrede atferden skal opprettholdes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straffen må vel over tid vedlikeholdes for at den endrede atferden skal opprettholdes?

Ja, og det ser man typisk på hunder som f.eks. omplasseres. Om hundens atferd har blitt undertrykt med straff i tidligere hjem, og nye hjemmet ikke opprettholder denne straffen, så ser man at unotene eller den uønskede atferden kommer tilbake. Fordi hunden ikke egentlig har lært å la være ved å enten bli trygg, eller gjøre noe annet, men at den har sluttet i "frykt" for konsekvensene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og det ser man typisk på hunder som f.eks. omplasseres. Om hundens atferd har blitt undertrykt med straff i tidligere hjem, og nye hjemmet ikke opprettholder denne straffen, så ser man at unotene eller den uønskede atferden kommer tilbake. Fordi hunden ikke egentlig har lært å la være ved å enten bli trygg, eller gjøre noe annet, men at den har sluttet i "frykt" for konsekvensene.

Man ser det også i hus der den ene ansvarlige voksne "tar" hunden, mens den andre prøver å overse eller andre ting. Hunden har tilsynelatende stor respekt for den personen som "tar" hunden, mens den kan tillate seg mye overfor den som ikke bruker straff (og evt. ungene). Det er veldig kjedelig feks med hunder som hopper opp og biter når de blir ivrige. Så det kan være en fordel å være enige om treningsmetoder innad i familien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...