Gå til innhold
Hundesonen.no

Carolina Dog - American Dingo


Hermes
 Share

Recommended Posts

Nytt beskjentskap for meg.

The Carolina Dog is a wild dog first discovered by Dr Lehr.J. Brisbin. The dog named Horace has attracted his attention. It surprised him that its appearance resembles a dingo. Because of that, they are sometimes called American Dingo, Dixie Dingo or Indian’s Dog.

The unique features of these dogs are very valuable for their survival in swamps and the forests of the Southeastern side of theUnited States. It is medium in length, has a well-developed chest and well-tucked belly.

The dog has an elongated neck, powerful jaws in its head shaped wedge-like, almond eyes and large, very mobile ears. It has a lot of muscles and power for its size. It is incredibly flexible in its movements and this allows it to turn instantly.

Unique to this breed is their fish-hook tail that never slack even in their various moods. The color of their coat is typically a deep red with light beige markings on their shoulders and sides of their muzzles, and even lighter shades on the underside, throat and their chest. It can live for 12 up to 14 years.

The Dixie Dingo is usually a pariah dog. It is not owned by anyone but the dog is ready to accompany anybody on a hunt since it has a well-developed hunting nature although it is not aggressive. It is very strong and capable to survive on its own. Though this dog has always been a free animal in the savannahs, swamps and forests, it has been know that it can adapt easily, be domesticated and makes a rather exceptional pet.

They can be loyal dogs when properly socialized. This dog is very suitable for a family framework as they usually go in packs. It is gentle, bonds and plays easily with children, very clean and not destructive. It also intelligent and learns easily. The dog must think of you as his leader to ensure that the relationship will become successful.

There must be rules and the humans must be the one to make the decisions. The dog will give much importance to its pack therefore may be shy and suspicious of strangers and unfamiliar places. It may also howl at certain noises.

The Carolina Dog is not suggested for those who live in apartment as they prefer to have plenty space. They can live outside if it’s not too cold but they can easily adapt in hot and sunny climates. They should be taken on long daily walks as exercise.

But remember to walk beside or in front of them as in their mind, you are the leader. Bathe the dog only when necessary but brush occasionally as the coat takes good care of itself. The dogs can be registered with the United Kennel Club or American Rare Breed Association.

Kilde: http://huntingdogbre...rolina-dog.html

Mer info: http://en.wikipedia...ki/Carolina_dog

Bilder:

American_Dingo_aka_Carolina_Dog1.jpg

Scout.JPG

MISERY+1.jpg

DSCN7572.JPG

804692410.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...