Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominerende/yppete med andre hunder


giggi

Recommended Posts

Nå har Chihuahuaen blitt 1.5år. Han har alltid vært veldig glad i andre hunder, og somregel kommet godt overens med andre. Men han er veldig dominerende, og da mener jeg at han hopper opp på nakken/siden til den andre hunden og blir "sint" om den andre hunden stopper det. Jeg har pleid å stoppe han hvis det ble for mye, men nå er han bare blitt verre. Han er ikke aggresiv, men i hilsing/lek er han veldig yppete, både med små og store. Til nå har det gått fint, men jeg vet at det bare er et spørsmål om tid før noen svarer tilbake, å en knott på 2.5kg tåler ikke så fryktelig mye.

Jeg har alltid irritert meg over små dritt bikjer som holder på slik, å at eieren ikke gjør noe. Men nå er det jeg som har drittbikja :getlost: Med husets hunder gjør han aldri noe som helst, stoppe med en gang de gir beskjed, men med nye hunder er han ekstrem, jeg trenger tips!

Takk på forhånd :) Følte meg plutselig fryktelig dum som ikke klarer å ha kontroll på 2.5kg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje d kan hjelpe å prøve å vise at du hilser på di andre hundene først å "godkjenner" di så han kanskje ikke føler behovet for å teste dem. Ellers så kan d hjelpe å bare gå vekk me han når han bynner slik, å rose han masse når han hilser på en akseptabel måte. Har desværre ikke noen mere konkrete råd siden, men dette er ting jeg har prøvd me Rotteweileren jeg hadde som ikke tålte andre hunder å d hjalp litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også ganske så yppete og bøllete med andre hunder. Smiskete i starten, men blir veldig "heit" og bøller seg. Jeg vil ikke ha noe av det, han har ikke godt av det, og det har heller ikke den andre hunden. Så da får han stå i bånd, og kanskje se om det fungerer litt bedre neste gang. Av og til gjør det det, andre ganger ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig litt tro på å ikke la unge hanner få være sammen med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere negative opplevelser de får med andre hanner jo verre vil det bli, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig litt tro på å ikke la unge hanner få være sammen med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere negative opplevelser de får med andre hanner jo verre vil det bli, tror jeg.

Enig - og uenig :ahappy:

Jeg har tro på å ikke la unge hanner få være yppete med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere opplevelser av at ypping mot andre hanner kan være gøy/farlig/spennende jo verre vil det bli, tror jeg.

Hihi :) Nå er det ikke alle hanner (og i alle fall ikke alle unge hanner!) jeg har så god kontroll på Nansen rundt at det lar seg gjøre å omgås uten ypping, så da holder man seg unna. Men jeg hadde ingen problemer med å kreve ro og fred og ittno tull da vi hadde en jevngammel herremann på besøk i noen dager, og jeg merker tydelig forskjell på småen etter det. Han har blitt mye flinkere til å jekke seg ned og bare "henge" i nærheten av andre hannhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig litt tro på å ikke la unge hanner få være sammen med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere negative opplevelser de får med andre hanner jo verre vil det bli, tror jeg.

Jeg har tro på å ikke la unge hanner få være yppete med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere opplevelser av at ypping mot andre hanner kan være gøy/farlig/spennende jo verre vil det bli, tror jeg.

Enig med Tonje, om "sammen" betyr løs og fri til å gjøre så mye ypping man vil.

Enig med Vims, mulighetene til å få glede/bli skremt av ypping, må være så nær null som mulig.

Men ts sa ikke noe om det bare var mot andre hannhunder, så om han ypper mot tisper også, er det vel egentlig like stor grunn til bekymring?

Og jeg forstår ts' frustrasjon, men jeg har ingen bedre råd enn å nekte ham tilgang til andre hunder på den måten, for som du sier, hvis feil hund får nok på feil tidspunkt, så er hunden din veeeldig liten :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått en tur sammen først jeg.. Slik at hundene blir kjent på avstand og samtidig får ut litt energi slik at de ikke har det helt store herje eller markeringsbehovet etterpå.. Ville iallefalll begynt der også testet grenser gradvis etterhvert. Hvem du velger og ha han med kan jo også spille inn.. Rolige og naturlig 'dominante' hunder er nok mye bedre enn gjevngamle spirrevipper, og tisper er kanskje bedre enn hanner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...