Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser nesten ingen ting, oppkast


Recommended Posts

I går og i dag har Tjorven nes6ten ikke rørt maten, hun har spist noen kuler og latt det være over halvparten igjen hver gang. Og i går kastet hun opp.

De ringte også fra dyrlegen i dag, sist gang hadde de tatt noen prøver som de hadde sendt til analyse og nå hadde de fått svar at de ikke hadde funnet noe galt. Men at det var et litt merkelig/spesielt tilfelle... Ogh at vi måtte følge med. Blir litt redd nå.

Fikk nettopp mail fra en venninne om at hunden hennes hadde fått akkurat samme symptomer som Tjorven hadde i begynnelse, slikket seg og klynket og vondt når hun gikk på do... virus tenker jeg med en gang vettu.

Kan veldig godt være jeg overreagerer, men blir jo litt bekymret når hun skifter sånn hele tiden. Og hva skal vi gjøre med den matlysten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du netopp byttet for? ask hade heller ikke matlyst etter at vi byttet. han spiste som normal den første til andre uka, men så spiste han nesten ikke mer. Jeg foret litt fra hånden, kjøpte litt våtfor og blandet inn, og da spiste han. trur nok den minskende matlysten til tjorven har med foret og gjøre,muligens for brå overgang? men det kan selfølgelig være at hun ikke føler seg helt på topp, og derfor ikke har matlyst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aqita har ikke spist noe særlig i det siste hun heller, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Hun er også blitt litt tynn..Hun begynte å ikke spise maten sin for neon uker siden eller noe sånt, men maten til Sheila likte hun veldig godt, så jeg byttet fôr til henne så hun fikk det hun likte best. Den første kvelden spiste hun ca halvparten, og da jeg la oppi en godtebit i maten hennes spiste hun resten også. Idag igjen spiste hun under halvparten..Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! ! :D

Tenkte dette kanskje har noe med at hun har valpefuronkulose,men jeg må gjøre noe, hun kan ikke bare bli tynnere og tynnere! :D

er det noen som har noen forslag å komme med?

Hanne og Aqita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...