Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge valp etter farge


TonjeRA

Recommended Posts

Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett :)

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit jeg, har man funnet rasen man virkelig vil ha, og man først skal bruke mange penger og binde seg i mange år fremover, er det greit at alt stemmer, også fargen.

Jeg har valgt etter fargen, jeg kunne kjøpt fra et kull der det var igjen kun brune valper, men jeg valgte et annet der det klaffet helt. (Var mye annet som spilte inn der og da, men uten å ha møtt valpene og forelsket meg, så var det lett å velge bort. Skal det være så skal det være mener nå jeg).

(Bare sånn for å gjøre det helt klart, jeg har ikke valgt hunden jeg har bare pga. fargen, resten måtte jo stemme først)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt man burde kunne velge farge, ja. Hvis jeg ønsker f.eks en blue merle aussie tispe som oppdretter tror kan bli en god agility-hund, får jeg bare vente til hun får et kull med en valp med disse egenskapene. Det er jo ikke noe galt i å være tålmodig og vente på valpen som har alt man kan ønske seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, man kan gjerne velge valp etter fargen, men da synes jeg dette skal være det minst prioriterte på listen over egenskaper man ser etter/har behov for hos hunden. Det er mye annet enn farge som burde klaffe før man skaffer seg valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns igrunnen det er greit å velge etter farge. Jeg fikk spørsmål av oppdretteren om jeg hadde noen spesiell farge jeg ønsket meg, og først sa jeg at jeg hadde det, men så fant jeg ut at det ikke er så viktig allikevel, for det viktigste er at valpen er frisk, at vi passer sammen, også hade det vært fint om det ikke var noen utstillingsfeil. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir helt feil om man velger kun etter farge...

edit: altså, for å utdype litt; Jeg ville aldri valgt etter farge. Gemytt og Lynne er mye viktigere enn hvilken farge hunden har på pelsen sin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som uppfödare tycker jag att en riktigt bra hund har ingen färg = låg prioritet

Som hundägare älskar vi vår din hund oavsett färg så varför inte välja en hund som du tycker har "rätt" färg också :)

Jag har själv aldrig opponerat mig mot sådana önskemål utan snällt skickat folk vidare till valphänvisning om jag inte haft "rätt" färg på valparna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett :)

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

Synes det er veldig greit at valpekjøper er bevisst på hvilken farge som ønskes. I den rasen jeg har, er det 3 fargevarianter, Sobel, Tricolour og Blue Merle. Selv var jeg meget bestemt at jeg ville ha en tricolour da jeg anskaffet meg rasen. Mesteparten av oppdretterne avler sobelt :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For meg er fargen revnende likegyldig, jeg har aldri valgt en hund pga farge, jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det noen gang også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som langt over middels fargenørd har jeg god forståelse for at valpekjøpere (meg selv inkludert) har preferanse på farge, men det burde det ikke overskygge viktigere kriterier så valpekjøperen ender opp med den "riktige" valpen i kullet.

Det sagt - og med mindre man har spesifike planer om avl, særlig i de raser hvor visse farger ikke kan krysses, er vel farge og andre utvendige egenskaper viktigst før man velger valp og ikke så viktig når man først har fått godklumpen hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I "min" rase er det bestemme seg for farge gjerne startkriterie når det skal letes etter oppdrettere. Puddeloppdrettere har som oftest spesialisert seg på en eller max to farger og siden rasen er så tallrik er det nok av oppdretter å velge mellom. Ved å velge seg en bestemt farge så bestemmer du samtidig hvilke oppdrettere som er aktuelle. Videre utvelging går da selvfølgelig på linjer, størrelse, gemytt og helse hos avlsdyr osv osv..

For meg er det naturlig å starte med fargevalg for å snevre inn oppdretterbasen, men jeg ser godt at det ikke fungerer på alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt et ønske om farge/tegninger når jeg har kjøpt hund.Men i to av tre tilfeller har jeg endt opp med noe annet fordi den valpen jeg og oppdretter mente passet best ikke så ut som "drømmen". Men skulle jeg kjøpt en puddel f.eks. hadde jeg selvsagt ikke sett på hvite hvis svart var ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når/hvis jeg skal ha ny pyrre en gang vil jeg helst ikke ha fawn farge, men ettersom det skjelden er gode og interessante kombinasjoner tilgjengelig hadde jeg nok "nøyet" meg med en fawn hund så lenge resten stemte.

På raser med mer avlsmatriale kunne jeg nok muligens valgt bort valper/kombinasjoner fordi fargen var "feil".

Feks på shelti elller aussie, hvis noen av de blir aktuell noensinne, så styrer jeg muligens unna merle farger.

Men helt klart først og fremst mentalitet og helse, farge er en uviktig sak i den store helheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...