Gå til innhold
Hundesonen.no

Kasko, Lupin og Emmy


Raksha
 Share

Recommended Posts

32 minutter siden, Raksha skrev:

Nei, desverre - det er en nabogård som står tom. Ufattelig synd, for det er fineste plasseringen i hele bygda. Men huset er i dårlig stand, eierne driver gård litt lenger ned og har ikke økonomi til å sette i stand den gården der og. SKal vinne noen millioner i lotto så skal jeg kjøpe ut husa der, pusse opp der, rive huset her og flytte opp dit :lol: Lov å drømme?

Takk for det og :lol: 

 

Åå, det er så trist når det er slik :hmm:

selvfølgelig er det lov å håpe :D krysser fingrene for deg jeg!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • Svar 683
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice)    --------------- Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg me

Posted Images

  • 2 months later...
58 minutter siden, Kaja skrev:

<3 Det er litt rart å se på Kasko, noen ganger lurer jeg på om Cosmo ville sett sånn ut, for de var så like! 

Jaaa - Fine Cosmo! Mulig han hadde hatt mindre arr enn det sinnavepsen min har da. *fnis* 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice) 

 

---------------

Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg med kamera :D

26551462323_6458f87665_b.jpg

Hottie rynker på nesa over at Lille mennesket skal kjenne på vannet: 

27155649225_695b6291e7_b.jpg

 

Lille mennesket bryr seg ikke hva Hottie mener :aww: 

27122794796_3387e7f4d2_b.jpg

 

"I am beautifull" 

26551083853_c107ae27ea_b.jpg

"Hmm, vann + barn = lunegebetennelse" *bekymra* 

27060396192_3d2c8762a2_b.jpg

 

 

"Hallo! Drit i barnet - SE på meg! Jeg er vakker!"

26549607684_9178989735_b.jpg

 

"Jajaja - mas mas mas - du er vakker - happy?"

27060359062_17e83a0e6a_b.jpg

 

 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

18. juli 2017 skjedde det som ikke skulle skje, ikke kunne skje... Hjertet til Hottie bare stoppet. Helt plutselig og uten forvarsel. I det ene øyeblikket hoppet og spratt hun rundt som normalt, lykkelig og fjollete. I neste øyeblikk falt hun sammen og bare døde. 

Vi valgte å ikke sende henne fra oss til obduksjon, så hva som førte til hjertestansen kan vi bare spekulere i. Vi vet ikke. Jeg orket ikke tanken på å sende henne fra meg, og jeg fikk ha henne her hos meg og vi begravet henne her på gården, her hvor jeg er sikker på at hun hadde sine lykkeliste år i sitt liv, med kanskje de menneskene i livet sitt som elsket henne aller høyest i hele verden. Vår elskede, kjære Hottie... Vi savner deg så uendelig mye. :cry: Nå er det snart to uker siden... og først nå klarer jeg å skrive noen ord om vårt liv med deg. 

Hottie kom inn i livet vårt etter at jeg måtte ta et fryktelig vanskelig farvell med mitt elskede riesendyr Kahlo, guttaboys mista sin grunnpilar i livet og bare stura. @Tøfflus tilbød oss å "låne" Hottie for å se om gutta kvikkna til, og skulle selvsagt ta henne tilbake. ( Haha! :lol: )  

Vi dura ned til rena og møtte Tøfflus og den røde damen der. Tok henne inn i bilen og dro nordover i østerdalen med den nye rare saken i bilen. Og sånn begynte livet med en fantastisk, skrullete, nevrotisk, kjærlig, rar, liten dame. Hottie var en tjuvradd av dimmensjoner, stjal mat så det stod etter, åpnet søppeldunker ute og dro ut søppelposer, eide ikke skam. Masa på Bonden hver eneste kveld for å få mat, peip i sofaen om hun ikke hadde teppe. Men ellers var hun stort sett usynlig inne. Ute spratt hun rundt som et rådyr om hun var løs, var hun i bånd så gikk hun stort sett en halvmeter foran eller bak meg, og gjorde minst mulig utav seg. Hun elsket å løpe med Lupin og Kasko, ligge inntil Kasko om kveldene. Ha det varmest mulig. Være nærmest mulig. Hun vokste MYE på tiden hos oss, det tror jeg Tøfflus kan skrive under på. Hun så henne siste gang i fjor sommer, og ble møtt av en gjennomført lykkelig Hottentott :wub: 

Hottie krøp inn i hjertet vårt og snek seg til sin plass fra dag en, en trengende liten sjel som bare trengte oss, og fant sin plass i en skakk flokk som var preget av sorg og savn, og hun passet inn fordi hun var så fundamentalt anderledes enn den elskede hunden hun fulgte i fotsporende etter, hun skapte sin helt egne plass. Hun trengte oss like mye som vi trengte henne. Desverre ble tiden vår sammen så alt for alt for kort... :cry: 4 år fikk vi sammen.  Vi er evig takknemlig for de fire årene vi fikk, men de skulle vært så mange flere... Minnene bærer vi med oss sammen med sorgen. :icon_cry:

Vår elskede umistelige Hottie er borte for alltid. Og vi vet ikke hva vi skal gjøre... :cry: 

Xanadu Farms Red Hot Dollar SM - Hottie 02.02.09 - 18.07.17 

30096203775_4895a4a03a_k.jpg

29318196290_010d0759e0_k.jpg

29104176150_f516b39a62_k.jpg

27715230445_9fca67e3ea_k.jpg

16548682024_6f86d4e15a_k.jpg

11255549354_f6cb0f76a1_k.jpg

9416727256_9dcd29c9cd_k.jpg

9284804762_8f94a0a56d_k.jpg

Run free, my sweetest friend. Love you forever...

Our trio is down to two... 

 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rare rare Hottie. Jeg tenker hennes siste øyeblikk sitter etset inn i hjernebarken din for alltid, og det gir så mye sorg sammen med sjokket. Så jeg håper du får mange drømmer om henne, for jeg pleier å si at når en kjær hund er i ens drømmer, så er den der på besøk for å si hei og at den har det bra - selv om det skulle være i et mareritt, er ikke lett for en hund å overkjøre hva våre infame hjerner kan finne på i drømme. Og så håper jeg de siste minnene blekner i forhold til de gode minnene etter hvert. :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...