Jump to content
Hundesonen.no

Cairn terrier


Recommended Posts

Spennende Marirari! Hvem er foreldrene? :icon_redface:

Fabienne's Kristorn og Fabienne's Aicha. Vet ikke hvordan faren ser ut, men Leo ligner veldig på moren. Da vi hentet han sa Trude at han oppførte seg på samme måte som Kris, altså faren.

Link to post
Share on other sites
  • 1 year later...

Hei! Jeg har to Cairn Terriere! Og kan skrive under på det noen andre skrev her at de er noen rakkere og tåler en trøkk - psykisk og fysisk.

Jeg trener hannhunden min i bruks og starter nå med den lange og vanskelige veien til å bli redningshund i NRH. Det mangler ikke på skepsis - '- hmm kan den hårete tassen der redde folk liksom?' Vi satser på barmark ettersøk da og ikke lavine. En Cairn på 28 cm og litt hårete ben må nok gi tapt for store snømasser. Men jeg tror ikke det er så mye annet som stopper dem :icon_redface: Jeg har heller ikke sett dem vike for skumle ting (mine er i spøkelsesaldern) - der gåes det på med full trøkk.

Til dags dato har jeg heller aldri sett dem slitne på tur. Og vi har gått mange lange marsjer! Om vi menneskene har pause, så er det sjeldent Terrier'n nedlater seg til å hvile. Kanskje en liten sitt, men aldri noe slækking på tur nei. Hjemme er de slakt selvsagt :icon_redface: Jeg ser at i raseinfo og slikt står det ofte aktivitetsbehov: lite. Jeg blir like sjokkert hver gang. For det er veldig feil. Det er kanskje derfor man ser endel utilpasse overvektige representater for rasen som tilbringer livet i bånd og foran peisen gumlende på kakestykker? Vet ikke jeg altså, er bare en teori jeg har. De jeg har sett som har det sånn bjeffer da hysterisk, jager alt og hannhundene er dritsinna.

Så husk på det - Cairn Terrier er en Working Dog! Det står i rasebeskrivelsen det!

Les gjerne mer om mine hunder her:

http://krikoshka.wordpress.com

Link to post
Share on other sites
  • 1 year later...

En robust og aktiv hund som elsker mennesker og kos er akkurat det jeg vil ha. At den har lang gjennomsnitlig levealder og regnes som en ganske frisk rase er et stort pluss. Dette er en rase som har klatret til toppen av listen over raser jeg kunne tenkt meg når jeg skal kjøpe hund nummer to. Den virker ikke helt ulik i lynne som min dachs (kanskje fordi strihåret dachs er krysset med en eller flere terriere?), og jeg håper at det betyr at det er hunder som kan trives godt sammen. Også er de kanskje noe mindre sta enn en dachs? Cairn virker som en herlig hund med mye personlighet!

Link to post
Share on other sites

Noe mindre sta enn dachs kan fremdeles bety sta ;)

Enkelte skriver at Cairn er lettlært, da tviler jeg sterkt på at de er stabeist i dachs-forstand. Men det finnes nok individer som er staere enn andre hehe...

Jeg må innrømme at jeg liker stabeist. Egenvilje sjarmerer meg. Også hjelper det at jeg er tålmodig, og ikke krever at hunden min skal gå pent ved siden av meg på tur eller gå løs overalt. Så litt stahet i en Cairn gjør meg ingenting. Hvis ikke en eventuell valp vi får er sta kan sikkert dachsen min lære ham det.

Link to post
Share on other sites
  • 6 months later...

Det ble Cairn på oss, og etter fire måneder med det lille sjarmtrollet kan jeg si at jeg er strålende fornøyd med både rasevalg, valg av oppdretter og spesielt med den lille gutten vår. Jeg kjenner igjen veldig mye av det dere har beskrevet. Valpen min er særdeles utadvendt, elsker alt og alle. Han er nesten alltid glad og fornøyd. Han er allerede blitt flink til å gå på tur og blir glad for det han får, men siden han fremdeles er en valp er det selvsagt grenser for hva han orker foreløpig. Han er en tøff liten kar som liker å være med på det meste, han er kosete men er også selvstendig. Han må ikke følge etter oss hvor enn vi går. Også er han et matvrak, noe som gjør det genialt enkelt å trene med ham, for han gjør hva som helst for en godbit. Men det betyr selvfølgelig også at vi må passe på at han ikke får for mye mat.

Det er mye lyd i ham, i motsetning til de andre valpene i kullet, men det har han nok fra "storebror". Vi gjør nå forsøk på å dempe bjeffingen. Han er utrolig spretten, elsker å hoppe, enten det er rett opp og ned i luften, hoppe opp på mennesker eller hoppe opp etter dørhåndtak :sweat: Også liker han å bruke dachsen vår som hinder, han hopper ofte over han. Cairn er en herlig rase, jeg skjønner godt at det er mange som skaffer seg flere enn en. Guttene våre kommer heldigvis godt overens de også til tross for at de ikke er samme rase, men valpeherjing synes ikke dachsen noe om. Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom hundene vil endre seg etterhvert som de blir eldre.

Lille Max:

minimax1.jpg

minimax.jpg

En litt større Max:

Max.jpg

Maxflode.jpg

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 1 year later...

Er cairn terrier allergivennlig? Noen erfaringer på det? Har lest både at de er det og ikke er det.

Nei.. De regnes vel ikke som allergivennlig.. Men allergi er individuelt og noen reagerer på allergivennlige raser, mens noen tolererer raser som ikke er allergivennlige.. Feks min far tåler havanaisen vår, mens maltesern til søstra mi reagerer han på. Han tåler heller ikke cairn terrier.. Så jeg vil råde deg/den allergiske å besøke flere individer, og kjenne på om man reagerer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Vi blir hadde blitt med om vi bodde nærmere😅 
    • Jeg er ingen ekspert men jeg tenker at hvis hunden ikke gir deg noe glede så er det bare å omplassere. Det kan godt hende noen andre vil finne glede i hunden 🙂 
    • Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl.  Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp. Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne.  Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.   Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet? Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.
    • Det er jo vanlig at valper får diare, men hvor ofte er vanlig/uvanlig. Jeg har en Golden/Toller valp på 6 mnd som ofte har diare, og han får det som regel uten grunn. Prøver å unngå at han spiser på ting ute, får lite utenom sitt vanlige for. Han får diare så  og si ukentlig og det varer alt fra 1-4 dager vil jeg si. Er det normalt så ofte? Formen hans virker ikke påvirket av dette. Han drikker godt med vann og er like hyper som alltid.    
    • Hun er litt sær, så egner seg nok best som rekvisita 😂 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...