Gå til innhold
Hundesonen.no

Clumber Spaniel


Slevedyret
 Share

Recommended Posts

Clumber Spaniel er det ikke noe om i raseleksikon, det får jeg gjøre noe med :icon_fun:

Clumberen er den tyngste av alle spanielrasene og skiller seg litt fra sine fettere og kusiner både i temperament og utseende.

I bunnen har man den typiske spanielen,- glad positiv, lettlært, følsom og intelligent. Dette er egenskaper som er avlet fram gjennom lang tid for at de skulle fungere som støtende fuglehunder.

De blir ofte beskrevet som rolige og kanskje litt late,- noe som er helt feil! De er sportye hunder som er med på det meste en aktiv familie kan tilby. Selv om de fleste Clumbere lever som glade familiehunder, har de beholdt jakthunden i seg.

Clumbere er ofte veldig sta, har mye vilje og driv og er fysisk sterke,- noe som krever sin mann eller kvinne under oppvekstårene.

Dette er en tung rase og de bruker lang tid på å bli voksne i både kropp og sjel. Rasestandarden sier ikke noe om høyde, men idealvekt på hannhund er 34-36 kg, tispen rundt 28-30 kg

Her er noen bilder:

i19622670_20194_7.jpg

Prøver oss på freestyle

i206597326_63231_7.jpg

Kursing i kantarellsøk:

i195958442_97137_7.jpg

post-2972-1196425081_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg falt for Clumberen etter å ha sett en dokumentasjon om rasen på Animal Planet for noen år tilbake. ;)

Men jeg har ikke skaffte meg en slik...

Til "Slevedyret": Hvordan mener du de er til bruk i lydighet? Din erfaring? Hva bruker du hundne til?

Altså, hvis du har skikkelig ambisjoner innen lydighet, så ville jeg vel kanskje ikke satset på Clumber. Ikke for det, det går fint an, men det er jo en spaniel som har innmari lyst til å snuse i bakken :rolleyes: De er også avlet fram med ganske mye driv og en målbevissthet som gjør at det ikke er så lett å få de til å ombestemme seg om de har fått en ide i toppetasjen. Der er de litt annerledes enn de andre spanielrasene. På den positive siden så har de litt mer konsentrasjon enn andre spaniels, og er ikke så virrete. Så når jeg først har klart å få hans fulle fokus, er det liksom ikke grenser for hvor mye info han kan ta inn ;) Vi har lekt oss litt med freestyle, kjempemoro!

På sånne ting som ligger naturlig for dem, spor og sånne ting, så er de helt rå! Der klarer jeg liksom ikke å ødelegge noe uansett hvor mye jeg rører til ting. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å roe lille traktor'n ned ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å! Dere har vi jo sett i spanielbladet! ;) Har alltid sagt at hvis typen skulle hatt seg hund, skulle det vært en clumber; tror det hadde passet perfekt!

God ide! Vi trenger litt flere Clumbere her til lands :icon_fun:

Noen flere bilder:

Hjelper til i heimen:

i203998776_97548_7.jpg

Åååå hopp!

i186989602_79472_7.jpg

i47720743_50143_7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei, Jane!

Nei, det er ikke mye pelsstell,- spesielt ikke i forhold til de andre spanielrasene. Jeg børster over han kanskje en gang i uken, pelsen er glatt og silkeaktig og knuter seg ikke så lett. Om de er møkkete og blir liggende å tørke, detter mye av bøsset av, og de ser ganske så greie ut igjen. Ellers er det litt pynting før utstilling, det kan vel sammenlignes ca med hva man gjør med flat/golden før utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Hei.

Vi har lenge vurdert å skaffe oss en Clumber spaniel, og nå ser det ut som vi endelig har bestemt oss.

Vi har hele tiden vært fasinert av utseende på disse fine karabatene, men vet desverre alt for lite om hvordan de er å ha i hus, og om hvor man skal og burde skaffe seg en slik en. Er det noen som har litt informasjon og dele med oss?

Vi setter stor pris på all informasjon, eventuelt hvor man finner det.

Ring gjerne på tlf: 40846760, eller mail på : oysteinbaekkelien@hotmail.com

Tusen takk

Mvh: Therese og Øystein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi har lenge vurdert å skaffe oss en Clumber spaniel, og nå ser det ut som vi endelig har bestemt oss.

Vi har hele tiden vært fasinert av utseende på disse fine karabatene, men vet desverre alt for lite om hvordan de er å ha i hus, og om hvor man skal og burde skaffe seg en slik en. Er det noen som har litt informasjon og dele med oss?

Vi setter stor pris på all informasjon, eventuelt hvor man finner det.

Ring gjerne på tlf: 40846760, eller mail på : oysteinbaekkelien@hotmail.com

Tusen takk

Mvh: Therese og Øystein

Clumberen vår, Charlie, har egen blogg. Der kan dere se litt hva han driver med. Charlie er nå 13 måneder, og er en flott fyr å ha i huset. Han røyter noe helt forferdelig, sikler/ slever utrolige mengder, men er samtidig også en veldig fin hund med strålende gemytt. Charlie bor i Oslo, og støvsuger jevnlig Torshovdalen og Sognsvann for porsjonspakker med snus o.l. -Bare si fra så kan dere møte ham.

Charlies blogg

Du finner også mye info på svenske Clumberklubbens sider: http://www.clumber.net/.

I Norge har vi en dyktig Clumberoppdretter ( Libells) - som fikk en BIR på verdensutstillingen nå i Stockholm.

Mvh. Bård (og Charlie)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...