Gå til innhold
Hundesonen.no

Kok vannet til hunden din om du bor i Oslo!


sveintore

Recommended Posts

Vi i Bergen er jo ikke akkurat ukjent med fenomenet Giardia, og jeg hadde det på begge gutta i vår... :( kjempegøy :rolleyes: Så jeg koker faktisk vannet til hundene hele tiden jeg... Man vet aldri når renseanlegget her i byn blir slått ut, så jeg liker å være på den sikre siden :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder vel oss som bor i Sarp også. Så mine hunder får nå flaskevann. :rolleyes:

why?

EDIT: så det på vg nå :( "Det er funnet indikasjoner på avføring i vannet". Må ikke si det hørtes digg ut.

Men føler litt at det alltid er noe problem med vannet, men at det ikke kommer frem før noe annet har kommet frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja, da.. Her kokte det vann i to vannkokere og en stor kjele i hele går kveld (altså mange ladninger).

Den store vannbeholderen fra campingvognen ble hentet opp, og den står ute på tappen og holder vannet kaldt..

Hundene ser derimot ikke ut til å trives med dette oppkokte vannet... Kanskje det smaker merkelig (mer/mindre enn vanlig, rusk fra vannkokerne, eller noe slikt), så i kveld skal jeg til vet'en og vaksinere en hund - passer da på å ta med en dunk friskt, godt og kaldt vann fra "den riktige siden" av by'n! (Mye man kan bruke veterinærer til!)

Veldig interessant å høre at Panacur tar det, da! En av mine har vært sånn småpjuskete i magen i lengre tid - så kanskje jeg skulle gjøre et forsøk med en slik kur. Hvis DET hjelper på magen hans, så er det kanskje det som har trøblet hann...

Takk for tipset!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vannet FRISKMELDT iflg nyhetene i dag - JIPPI!

http://www.abcnyheter.no/node/54159

Jeg føler fremdeles det er litt "uffent" å faktisk drikke vann fra kranen selv, da.. Så jeg tror jeg skal bruke opp 1,5 literen min med Imdsal jeg har igjen til meg selv - men hundene får nå kaldt vann fra kranen, og det er populært, ja!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste dette jeg også, og ble ganske så happy :icon_redface: Jeg er heller ikke helt trygg på å drikke vannet selv ennå, tar flaskevannet først for å si det sånn. Men hundene syntes det var julekvelden å få springvann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...