Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan husky


Anca
 Share

Recommended Posts

  • 7 months later...

Kort om Alaska Husky

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m., men i motsetning til de fleste andre blandingshunder har mange AH stamtavle (registrert på stamtavla.no)og er avlet av mennesker for et formål, å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

Siden alaska husky ikke er avlet for utseende, finnes den i mange varianter av størrelse, vekt, farge på øynene, farge på pelsen, pelstype, og ørefasonger. Langdistanse huskyer har ofte en tettere pels og kraftigere bygning enn sprinthunder. For å få enda bedre løpshunder er det mange som eksperimenterer litt med å blande inn litt vorsteh- og pointerblod, og kanskje litt mynde. Dette gjør de raskere og mer trekkvillig, men litt mindre hardføre enn de tradisjonelle polarhundene. Siden de er iblandet jakthund har mange et sterkt jaktinstinkt.

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

De fleste konkurransekjørere foretrekker tisper mellom 20 og 23kg og hannhunder mellom 22 og 26kg. Hunder med gode poter og som kommer seg raskt etter anstrengelse er favoriserte. Med potesokker, halmunderlag og opp mot 10 000 kalorier døgnet i matfatet kan disse hundene trekke 1800 kilometer på under ti døgn.

Sakset fra min hjemmeside, hvor det står litt mer om hvordan mitt liv med en alaska husky er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
Guest Snusmumrikk

Mailin har skrevet veldig bra om alaskan huskyen, så jeg nøyer meg med å legge til noen flere bilder her for å vise variansjonen i alaskan huskyene. Alle AHene på disse bildene er langdistansehunder.

Felles for de fleste AHer er at de er trygge, sosiale hunder, lite slossing, stor trekklyst og -kapasitet, grei pels selv om noen, spesielt sprinttypene har fått litt tynn pels de siste åra. En alaskan husky er en hund som er avla på trekkegenskaper uten tanke for utseende og rase. Det betyr at en hvilken som helst blandingshund med husky i seg ikke er en alaskan husky hvis den ikke er avla for å bli en god trekkhund. Det er altså tanken bak som avgjør om den kalles Alaskan husky. Viktige ting i avlen av alaskan husky er helse, fysikk, trekklyst, gemytt, lederegenskaper, poter, pels, langdistanseegenskaper hvis det er langdistansehunder, hurtighet hvis det er sprint osv.

Ikke alle disse bildene som er like bra, men jeg har valgt ut bilder for å vise litt av variasjonen innen langdistanse alaskan husky.

AlaskanHusky1.jpg

AlaskanHusky3.jpg

Ja, han ser alltid like gal ut :)

AlaskanHusky.jpg

AlaskanHusky4.jpg

AlaskanHusky5.jpg

Dette er to unghunder:

AlaskanHusky6.jpg

AlaskanHusky7.jpg

Diversebilder200617.jpg

AlaskanHusky10.jpg

AlaskanHusky9.jpg

AlaskanHusky8.jpg

AlaskanHusky2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 3 years later...
  • 1 year later...

Dette var interessant:

Speaking about the results, Huson said, "The Alaskan sled dog presents a case in which a genetically distinct breed of dog has been developed through the selection and breeding of individuals based solely on their athletic prowess. Interestingly, this continual out-crossing for athletic enhancement has still led to the Alaskan sled dog repeatedly producing its own unique genetic signature. Indeed, the Alaskan sled dog breed proved to be more genetically distinct than breeds of similar heritage such as the Alaskan Malamute and Siberian Husky."

http://www.sciencedaily.com/releases/2010/07/100721194758.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...