Gå til innhold
Hundesonen.no

Kortison: virkning - bivirkning..


Lemen

Recommended Posts

Etter å ha forsøkt alt som tenkes kan og litt til av remedier og behandlingsregimer har vi nå begynt å gi Sophus prednisolon (kortison) som behandling for fôrintoleransen og mage/tarm betennelsen. Han ble akutt dårlig av magekatarr (som går i Telemark og Vestfold for tiden :angry2: ), og er nå takket være kortisonen mye bedre så vi fortsetter med det.

Sophus startet med 50 mg prednisolon (støtdose), og så 25 mg i tre dager, og nå går han på 25 mg annen hver dag, og skal fortsette med det en stund fremover. Han får 1 mg pr kg.

Vi vurderer fortløpende formen hans, og har merket en økt appetitt på grass.. og at han drikker mer, samt at han peser en del mer enn vanlig. Men nå er det endelig litt varme i lufta og han skal snart klippes, så pesingen kan like godt være et utslag av varme og tykk pels, tror jeg.

Appetitten er litt bedre enn vanlig, men han er likevel småspist om vi sammenligner han med andre hunder.

Det jeg lurer på er hvor raskt bivirkningene pleier å komme (og ja, jeg vet det er indviduelt) og hvor lenge har deres hunder gått på kortison..? Sophus har gått på kortison i litt over en uke nå.

For vår del er kortison absolutt siste behandlingsform før vi setter strek. Vi har satt av 2 måneder til å se om det hjelper, og jeg krysser alt jeg har for at han tåler kortison godt og at bivirkningen er minimale.. Det som er så innmari vanskelig er at til daglig er Sophus frisk som en fisk.. :) Dvs, helt til han spiser noe han ikke tåler. Da blir han svært svært syk, og betennelsen i magen blir bare verre og verre...

Med kortison håper jeg at vi kan holde han smertefri og at vi kan beholde han en stund til. Veterinærene er i utgangspunktet positive, men kan ikke "love noe" siden han har hatt betent tarm så lenge. Jeg er fullt klar over at en hund som ikke tåler annet enn fisk og poteter ikke kan bli gammel, men jeg skulle så gjerne hatt han hos meg noen år til. Han er bare 5 år, og når han er frisk er han en veldig livsglad, rampete og tullete hund med en personlighet som gjør inntrykk. Han er en høyt elsket hund. :). Men det viktigste er at han er smertefri.

Så nå håper jeg at det er mange her som har veldig gode erfaringer med kortison og at hundene deres kunne gå på det lenge uten bivirkninger... Er det mye å håpe på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt noen eldre hunder gående på kortison ganske lenge,og de har levd helt fint med det. Du får jo disse standard bivirkningene i kroppen da, med at de virker oppblåste eller fete. Håper det ordner seg for deg og Sophus - det fortjener dere nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke så mye om kortisonbruk på hund, men jeg går i perioder på kortison sjøl. Om bivirkningene er de samme, veit jeg ikke, men jeg kan jo ramse opp noen allikevel..

Som Tuppetroll nevner, så kan man bli oppblåst eller feit, fettet lagres litt anderledes i kroppen når man går på kortison. Man har lettere for å få infeksjoner fordi det setter ned immunforsvaret. Man kan få sukkersyke av langvarig bruk. Mennesker bør også ta kalsium i en eller annen form, fordi kortisonbruk "spiser" på skjelettet og kan gi benskjørhet. Noen får visst problemer med å sove og blir rastløse. Ved for høyt inntak av kortison kan man få Cushings syndrom (overproduksjon av kortison), og ved for lite kan man få Addisons sykdom (svikt i binyrebarken). Lommelegen er en artig infokilde, liksom (jeg har egentlig slutta å lese om bivirkninger, blir så himla dårlig av det.. hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde kortison noen dager på cavalieren min, hun tålte det ikke i det heletatt. Men det jeg merket av fysiske bivirkninger som slo inn med en gang, var at hun måtte ut å tisse hele tiden. Hunden som før kunne være alene over 10timer uten uhell, klarte ikke holde seg mer enn to timer omgangen. Fryktelig slitsomt både for meg og hundene. Hun gikk ikke på det lenge siden hun overhodet ikke viste tegn til bedring på andre punkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utdrag fra Felleskatalogen.no

Bivirkninger: Avhengige av dosering og behandlingstid. Hyppige (>1/100): Endokrine: Hemning av egen ACTH- og kortisolutskillelse, Cushinglignende symptombilde. Hud: Hudatrofi, nedsatt sårtilheling. Metabolske: Hypokalemi, natriumretensjon, økt glukoneogenese, katabolske effekter, osteoporose, ulcerøs kolitt. Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi. Sirkulatoriske: Hypertoni. Øvrige: Ødem. Veksthemning (hos barn), hemning av infeksjonsforsvaret, ativering av infeksjoner (f.eks. tuberkulose). Mindre hyppige: Psykiske: Aktivering av tidligere psykiske forstyrrelser (høydose). Syn: Glaukom, bakre katarakt. Øvrige: Trombose. Sjeldne (<1/1000): Benign intrakraniell hypertensjon.

(*Min utheving.. At veterinærene dytter i et dyr som får hjelp for allergi/intoleranse et middel som også kan hemme forsvaret er meg fullstendig merkelig :unsure: ).

Når evt. bivirkninger gjør seg gjeldende tror jeg er veldig individuelt fra hund til hund. Men jeg vil anta at du etter en mnd. iaf burde se noe, hvis dette var et problem. Men, på den andre siden, ved langvarig bruk er det klart at terskelen for å bli berørt av bivirkninger senkes og flere vil bli berørt.

Lykke til med Sophus! Jeg håper at dette fungerer godt for ham.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(*Min utheving.. At veterinærene dytter i et dyr som får hjelp for allergi/intoleranse et middel som også kan hemme forsvaret er meg fullstendig merkelig :unsure: ).

Ikke så merkelig egentlig, ved å senke immunforsvare minsker man jo også betennelser. Allergi er vel en overreaksjon på et stoff kroppen mener den ikke tåler, en betennelse er jo immunforsvaret som "kriger" mot det kroppen prøver å kvitte seg med (****** klønete forklart?). Det er derfor man gir kortison til revmatikere (bare for å snakke om folk igjen), fordi der er det jo immunforsvaret som går litt berserk og angriper kroppsdeler, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så merkelig egentlig, ved å senke immunforsvare minsker man jo også betennelser. Allergi er vel en overreaksjon på et stoff kroppen mener den ikke tåler, en betennelse er jo immunforsvaret som "kriger" mot det kroppen prøver å kvitte seg med (****** klønete forklart?). Det er derfor man gir kortison til revmatikere (bare for å snakke om folk igjen), fordi der er det jo immunforsvaret som går litt berserk og angriper kroppsdeler, liksom..

Hehe, ok.. godt argument.. Er nok bare jeg som er rimelig anti mot akkurat den medisinen fordi jeg selv ble satt på den engang kroppen gikk "beserk" uten at noen visste hvorfor. Dette resulterte i at når hestekuren medførte at immunforsvaret mitt datt, så pådro jeg meg en sykdom i tillegg... ikke noe alvorlig, men nok til at jeg ble veeeeldig lenge sykemeldt;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns hunden din går på en veldig stor dose tatt kroppsvekten i betraktning. Jeg har kronisk mage/tarm sykdom som gir stooooore betennelser, og på det meste tok jeg 30 mg om dagen, eventuelt kanskje 40 mg hvis jeg var innlagt på sykehus. For å holde sykdommen under kontroll i perioder med små utbrudd holder det for meg å ta 10-15 mg om dagen. Jeg veier 62 kg... men mulig det er vanlig dosering, jeg bare syntes det hørtes mye ut for en hund.

Kortison er for øvrig kreftfremkallende, og i enkelte land er bruken av kortison tilnærmet null på grunn av dette. Norge henger etter.

Som en annen skrev; det tar ca 2-4 uker før de store bivirkningene fremtrer, og hyppig vannlating sammen med økt sultfølelse og overvekt er vanlige bivirkninger. Sure oppstøt likeså.

Vet ikke hva slags sykdom din hund har, men jeg får ihvertfall vondt i ledd etter en hektisk sykdomsperiode. Veldig vondt, og jeg blir rastløs fordi det er jevne smertestrømninger gjennom skjelletet som ikke lar seg kue. Kan jo være greit å vite om da hunder ofte viser smerte på annet sett.

Personlig ville jeg ikke latt min hund gå på kortison over lengre tid, men det er fordi jeg selv har kjent preparatet på kroppen og omtrent bannlyst det fra medisinskapet. Hvis hunden klarer seg med en bitteliten dose, kunne jeg ha vurdert det, men ikke hvis den var avhengig av store doser for å fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden går på høy dose kortison nå, kan jo være fordi han har en større betennelse i tarmene nå? Men jo, det er en veldig høy dosering, de gangene jeg går på mine kurer, starter det gjerne med 40 mg om dagen, og da kutter de ned på dosene så fort de syns det er forsvarlig.

Har de forresten opplyst deg om det? At man ikke skal bråkutte ned på kortison? Mine kurer er alltid minst 6 uker lange, hvor jeg kutter ned og kutter ned hver uke etter den første uka. Selv i en periode hvor jeg gikk på kortison i flere måneder, så måtte jeg kutte ned, tror jeg tok 2.5 mg i 2 uker før jeg kutta det helt ut jeg.

Dette med bivirkninger.. Jeg snakker utfra mitt eget sykdomsbilde nå, jeg går fast på 2 typer medisiner som kan gi bivirkninger som er mer alvorlig enn sykdommen min, og som antageligvis vil kutte ned på levetiden min, samt i perioder på bl.a. kortison. Men jeg lever heller forholdsvis smertefritt og med sykdommen under kontroll i et kortere liv, enn å ha det vondt og med en redusert livskvalitet. Jeg ville valgt det samme for hundene mine - eller særlig for hundene mine! De har ikke noe konsept av "lengre liv", de lever NÅ de, uten å måtte bekymre seg for eller ønske seg i morra eller til neste år. Da fortjener de å ha det så greit som man kan gjøre det for de, før man gir de den siste sprøyta.. Selv om det skulle kutte ned livstiden deres med noen år..

Når det er sagt, så skal man selvsagt være kritisk til unødvendig medisinbruk og høye doser. Trenger ikke hunden 25 mg annenhver dag, så bør den heller ikke få 25 mg annenhver dag. En brukbar dose kan ta tid å finne ut av da.. Snakk med veterinæren om hvor lenge hunden skal ha en såpass høy dosering, og hvorfor den får så høy dosering.. Kanskje dere kan prøve med mindre etterhvert?

Lykke til uansett.. Det er leit med kronisk syke hunder, man bekymrer seg så mye for de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt noen eldre hunder gående på kortison ganske lenge,og de har levd helt fint med det. Du får jo disse standard bivirkningene i kroppen da, med at de virker oppblåste eller fete. Håper det ordner seg for deg og Sophus - det fortjener dere nå :P

Takk for gode ord. :D

Takk for gode innspill alle sammen. :P

Dere kan masse om kortison! :D

Bare for å opppklare så har jeg også gått og må til tider gå på store doser kortison pga lungesykdom (vi er reine kortison gjengen her på forumet.. :D ) . Og det er en drittmedisin. Med andre ord så jeg kjenner godt til bivirkningene på mennesker. Og det er derfor jeg har vært så skeptisk til å gi Sophus denne (dritt)medisinen. Men kortison er absolutt siste alternativ, før vi setter strek. Og jeg må for Sophus sin del og min egen del ha forsøkt dette.

Veterinærer har sagt fortalt meg ørten ganger at hunder tåler kortison mye bedre enn mennesker, og at de tåler bivirkningene

bedre. Men så blir det litt ullent om hva jeg egentlig kan forvente ifht når og hva slags bivirkninger han vil få, og hvor lenge vi kan forvente at han går på en slik gresselig høy dose og ha det bra. For dosen er ekstremt høy ifht doseringen på mennesker, men det er nødvendig med tanke på å dempe betennelsene mest mulig. Det meste jeg har gått på er 60mg om dagen og da i knappe 3 dager for så å trappe laaangsomt ned, og jeg veier ikke så mye mer enn deg Terrier.. Men min erfaring med kortison er ikke relevant mener veterinærene, da hunder tåler kortison bedre enn mennesker.

Sophus er nå 5 år og kan som sagt ikke spise noe annet en fisk og poteter (dvs Eukanuba Dermatosis) uten å få store smerter. Han blir ikke gammel uansett.. så bivirkninger som kreft og nedsatt immunforsvar får jeg ta om/når det bli aktuelt. Det viktigste for meg er om kortison gjør at jeg kan ha han hos meg, smertefri og glad, litt lenger. Jeg håper det.

Jeg tenker som 2ne, at Sophus har ingen begreper på neste år eller neste måned, han lever i "nuet", og jeg vil ikke at han skal ha mer vondt.

Vi har som sagt satt av 2 måneder til dette, og håper innen den tid å kunne trappe litt ned på doseringen for å se hva som evnt er minst mulig akseptable dose med tanke på bivirkninger og virkning. Forløpig drikker han en del vann og tisser en del, "gresssingen" regner jeg med kommer av sure oppstøt og det skal vi prøve syrenøytraliserende for. Appetitten kan med fordel bli bedre uansett, så det vil i så fall bli en gledelig bivirkning. :D

Kortison er for øvrig kreftfremkallende, og i enkelte land er bruken av kortison tilnærmet null på grunn av dette. Norge henger etter.

BTW: Jeg visste ikke at kortison er kreftfremkallende, og ble faktisk mer bekymret for meg selv enn for pelsen med tanke på langtidseffekt.. logik.png Kan du sende meg en link eller noe på det, gjerne på PM.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Økt tørste er en bivirkning som kommer fort på kortison. I løpet av få dager liksom. Og over lang tid er det økt sult, fett, skade på nyrer osv som er saken.

Buffy hos meg gikk jo på kortison i 4 av sine 7 år, men mest sannsynlig var det dette som tok livet av henne til slutt.

Jeg tenkte også sånn at så lenge hu har det bra på kortison, så ska hu få leve. MEN, det gjelder å være obs på når hunden egentlig ikke har det bra lenger. Og hvor man skal sette grensa..

JEg holdt på Buffy til hu ikke taklet å leke lenger, og ikke ville løpe på tur... Da sa jeg stopp.. Men ser nok i ettertid at jeg helt sikkert burde gjort det før.. Som når hu raserte halve leiligheta for å finne seg mat, beit i filler pc bordet mitt for noen kattegodbiter, og hele tiden gikk på raid for å skaffe seg noe å spise.. Sultfølelsen ble enorm!! Og ikke tvil om at Buffy hadde det VONDT da, selv om hu ikke var SYK på en måte..

Men, nå gikk hu på 40mg om dagen det siste året da... (og dette mest sannsynlig fordi jeg var så dum å bosette meg i en leilihet med vegg til vegg teppe... et teppe som tilogmed Bridie klør seg til blods av nå!).

Men, ja.. HUnder kan leve fint i mange år på kortison, og ha et bra liv.. Men tror man skal ha øynene litt mer åpne enn jeg kanskje hadde på Buffy...

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår store schäfergutt på 50 kg stod på Medrol det siste året sitt. Jeg mener å huske vi startet på fire tabletter a 16mg (altså 64mg) - hunden var da helt lam i bakparten. Han kom seg opp med en gang, og bivirkningene kom også med en gang - ekstrem drikkelyst og tissing. Trappet gradvis ned, var på 32 mg en stund, og vedlikeholdsdosen havnet på 4-16mg, avhengig av formen. Han hadde hele tiden stor drikkelyst og tisset ekstremt mye, noe som kompliserte seg ytterligere ettersom han mistet blærekontroll (det hadde ingenting med kortisonen å gjøre). Hvor mye av muskelsvinnet hans som var kortisonens skyld er vanskelig å si noe om i og med at sykdommen hans ga det i seg selv, men det "hjalp" antakeligvis til. Mot slutten fikk han et problem med infeksjoner i huden.

Bortsett fra det kan jeg ikke si vi merket noe til bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er litt ot siden jeg kun har erfaring med katt og kortison. Men katten min gikk mer eller mindre på kortison hele livet. Han hadde allergier og slet med luftveisinfeksjoner. Jeg fikk valget av veterinæren om et kort og lykkelig liv med kortison (om det fungerte), eller kanskje et litt lengre liv med ubehag, kløe, luftveisinfeksjoner osv. Da hadde vi prøvd det meste. Valget var enkelt. Jeg var veldig spent på hvordan det ville fungere på han og var bestemt på at han skulle få slippe om det ikke fungerte. Etter å ha satt han på kortison fikk han livgleden tilbake, jeg merket heller ikke noe til bivirkninger. Han ble faktisk hele 14 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BTW: Jeg visste ikke at kortison er kreftfremkallende, og ble faktisk mer bekymret for meg selv enn for pelsen med tanke på langtidseffekt.. logik.png Kan du sende meg en link eller noe på det, gjerne på PM.. :D

Jeg leter og leter, men finner det ikke. Hørte det gjennom ei venninne som er sykepleier (at andre land er svært skeptisk til kortison), samt at legen min forkaster hele preparatet. Beklager at jeg ikke kan fremskaffe noe skriftlig. Mulig man kan få opp noe hvis man søker på forskningsresultater på engelsk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.vetcentric.com/magazine/magazin...m?ARTICLEID=979

(veldig oversiktlig)

http://www.peteducation.com/article.cfm?cl...;articleid=1422

Her stod det endel, og her får du dessuten terminologien på engelsk - hvis du skal lete mer.

Jeg kom dit via denne siden:

http://www.lowchensaustralia.com/health/drugs.htm

som hadde endel interessante lenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

føler vi driver å styrer med det samme heletiden. veldig like hunder når det gjelder allergien tror jeg.

ehmm... det jeg skulle si var at jeg har også begynt med kortison som litt sånn siste alternativ når har har fått kortisonkurer flere ganger og etter de kurene har blitt helt frisk . Også spiser han noe han ikke tåler et par ganger også kommer han inn i en sykdomsperiode igjen som han ikke blir helt bra av på flere månder nesten hvis det går utover pelsen og alt.

Så jeg og veterinæren fant ut at det er bedre at han kanskje går på kortison heletiden, hvertfall sommerhalvåret når det er mye pollen og mye mer spennede å spise på bakken ute (folk slenger fra seg det utroligste).

Begynte sånn som deg og han har nå gått på 1 tablett hver 3.dag i 3månder nå. Helt frisk, hatt gasskolikk 2 ganger på 3 månder, ellers ingen andre ting, null betennelser i hverken øyer, ører, analkjertler, kløing i labber osv. pelsen har aldri vært så fin og i det heletatt.

eneste bivirkningen jeg merker er at han antageligvis kunne spist en hest om han hadde fått sjansen. Han er konstant skrubbsulten. På morgenen kan han sitte å riste mens jeg gjør klart maten hans:) Men det gjør det jo ikke noe bedre at han er en retreiever og var et matvrak fra før av:)

ellers er han jo 8år nå og fungerer kortisonen så bra som den gjør nå så vil jeg nok la han fortsette å gå på det når han har det bedre sånn. Han vil jo ikke leve så forferdelig mange år til uansett så da er det bedre at han har det bra nå og at jeg må avlive han om 3 år grunnet alder og muligens nyreproblemer enn at jeg kanskje må avlive han om ett halvt år fordi han bare har det slitsomt med allergien. Orker ikke å tenke sånn at han kanskje kan få nyreproblemer fordi det er en muligens bivirkning. han kan jo for den saks skyld få kreft i morgen også så han får leve så godt han kan mens han kan:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen takk for hjelp :D

Økt tørste er en bivirkning som kommer fort på kortison. I løpet av få dager liksom. Og over lang tid er det økt sult, fett, skade på nyrer osv som er saken.

Buffy hos meg gikk jo på kortison i 4 av sine 7 år, men mest sannsynlig var det dette som tok livet av henne til slutt.

Jeg tenkte også sånn at så lenge hu har det bra på kortison, så ska hu få leve. MEN, det gjelder å være obs på når hunden egentlig ikke har det bra lenger. Og hvor man skal sette grensa..

....

Men, ja.. HUnder kan leve fint i mange år på kortison, og ha et bra liv.. Men tror man skal ha øynene litt mer åpne enn jeg kanskje hadde på Buffy...

Det jeg mest redd for er nettopp det å la Sophus leve for lenge fordi min dømmekraft blir svekket fordi jeg er så utrolig glad i han. Veterinærene synes faktisk at jeg er for streng med meg selv på dette punktet, i og med Sophus faktisk er frisk så lenge betennelsen er under kontroll. Men siden betennelsene blir verre og verre og Rimadylen ikke fungerer er jeg veldig obs på at han ikke skal ha flere betennelsesoppblomstringer/anfall. Fra nå av skal han være smertefri, men det skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av hans generelle helse og livslyst. Jeg synes faktisk han virker med dempet nå, slapp og treg og har nettopp snakket med veterinær om å sakte begynne nedtrapping av kortison til vi finner en dose som er ok. Jeg er vant til en rampete tullete hund som erter på seg verden, og det er sånn han skal få være, og samtidig smertefri håper jeg..

http://www.vetcentric.com/magazine/magazin...m?ARTICLEID=979

(veldig oversiktlig)

http://www.peteducation.com/article.cfm?cl...;articleid=1422

Her stod det endel, og her får du dessuten terminologien på engelsk - hvis du skal lete mer.

Jeg kom dit via denne siden:

http://www.lowchensaustralia.com/health/drugs.htm

som hadde endel interessante lenker.

Tusen takk for linker Akela. Jeg leser til øye blir stort og vått, og lærer masse :)

føler vi driver å styrer med det samme heletiden. veldig like hunder når det gjelder allergien tror jeg.

....

ellers er han jo 8år nå og fungerer kortisonen så bra som den gjør nå så vil jeg nok la han fortsette å gå på det når han har det bedre sånn. Han vil jo ikke leve så forferdelig mange år til uansett så da er det bedre at han har det bra nå og at jeg må avlive han om 3 år grunnet alder og muligens nyreproblemer enn at jeg kanskje må avlive han om ett halvt år fordi han bare har det slitsomt med allergien. Orker ikke å tenke sånn at han kanskje kan få nyreproblemer fordi det er en muligens bivirkning. han kan jo for den saks skyld få kreft i morgen også så han får leve så godt han kan mens han kan:)

Disse hundene våre har jammen fått mer enn nok... Så godt å høre at Argon er bedre på kortison. :D Det var veldig fint å høre at kortisonen har hjulpet på gasskolikken, Sophus har enda ikke hatt et anfall siden han begynte på kortisonen. Så jeg krysser fingrene. Sophus fikk i seg litt soft is på tur i går (jeg trodde han snuste etter en katt i en busk..!), det var ikke stort, men vanligvis nok til å gi utslag. Til nå er det bare nattesøvnen min soft isen har gått utover, i natt hørte jeg ikke en eneste rumlelyd, så foreløpig ser det ut til å gå fint. Anfallene kommer som regel på natten, men jeg vet først om det har gått bra 3 dager etter at han fikk i seg soft isen.

Jeg tenker som deg at Sophus skal ha det bra nå. Jeg tenker som så at en liten innkjøringsperiode på kortison må vi regne med, men det er også alt av ubehag som jeg vil utsette han for. Vi prøver kortison i 2 mnd og så gjør vi en endelig vurdering. Det viktigste er at han har det bra mens vi har han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, LivB, det ER vanskelig det der pga at man er så himla glade i de dyra... Da jeg dro til veterinæren med Buffy for siste gang, og jeg forklarte hva som var problemet til buffy (hu hadde da vært inkontinent et år, konstant sulten, orket ikke lange turer, men fortsatt glad i å leke i hagen osv, og hu denne ENE gangen knakk sammen da vi lekte ute, la seg ned, tisset på seg og hadde det forferdelig vondt i ca 2 minutter før hu gikk sammen med meg de 200 meterne hjem, og ble seg selv igjen før vi var hjemme), så ville veterinæren se det ann noen dager til... Han tenkte ikke i det hele tatt at nå var det over.

Men for meg var det nok å se den ENE gangen da hu ikke taklet å leke i snøen, som hu elsket! Sjansen for at dette hadde skjedd igjen, vet jeg jo ikke noe om, og hadde det gått bra til sommern kom, så hadde det sannsynligvis gått bra til høsten også. (dette var 20 februar). Men, for meg hadde Buffy da gitt beskjed om at det var nok... Og det så JEG bedre enn veterinæren som kun så henne 2 ganger i mnd ca..

Men, tiltross for dette så er det mye som sku tilsi at BUffy burde fått sluppet før.. Og jeg tror nok flere venner så dette bedre enn meg, men at de kanskje ikke turte å si noe?

Så kan være greit å alliere deg med noen som kjenner DEG og HUNDEN, men som ikke ser dere hver dag? Noen som ser dere engangi blandt og som kanskje faktisk kan fortelle deg at "nå syns jeg Sophus har forfalt mye på kort tid, er du sikker på ikke tiden er inne?"

Det kreves mye av en venn å si noe slik, men jeg tror absolutt det kan være verdt å ha en sånn venn... For deg og Sophus sin del.

Ønsker deg lykke til med dette, men for å ha sagt det også... Så lenge hunden ikke har smerter der og da, og medisinene funker uten altfor store bivirkninger DER OG DA, så la han leve og ha det gøy sammen med han! Men vær også klar til å la han slippe når tiden er inne...

Stoooor klem. Vet hvordan disse valgene er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesle Westie tispa jeg hadde før hadde fôrintoleranse og mye allergi mot andre ting i tillegg. Etter mye om og men ble hun også satt på kortison. På henne ble bivirkningene ødelagte binyrer og særdeles svekket imunforsvar. Hun måtte tilslutt avlives pga mye sykdom. Jeg sitter her nå i ettertid og lurer på om det å gi henne kortison rett og slett var verre enn å bare la henne slippe. Men det er for sent nå uansett...

Ønsker deg masse lykke til med din hund! Håper du finner noe som fungerer godt for dere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill. :D

Ja, LivB, det ER vanskelig det der pga at man er så himla glade i de dyra... Da jeg dro til veterinæren med Buffy for siste gang, og jeg forklarte hva som var problemet til buffy (hu hadde da vært inkontinent et år, konstant sulten, orket ikke lange turer, men fortsatt glad i å leke i hagen osv, og hu denne ENE gangen knakk sammen da vi lekte ute, la seg ned, tisset på seg og hadde det forferdelig vondt i ca 2 minutter før hu gikk sammen med meg de 200 meterne hjem, og ble seg selv igjen før vi var hjemme), så ville veterinæren se det ann noen dager til... Han tenkte ikke i det hele tatt at nå var det over.

------

Så kan være greit å alliere deg med noen som kjenner DEG og HUNDEN, men som ikke ser dere hver dag? Noen som ser dere engangi blandt og som kanskje faktisk kan fortelle deg at "nå syns jeg Sophus har forfalt mye på kort tid, er du sikker på ikke tiden er inne?"

Det kreves mye av en venn å si noe slik, men jeg tror absolutt det kan være verdt å ha en sånn venn... For deg og Sophus sin del.

Ønsker deg lykke til med dette, men for å ha sagt det også... Så lenge hunden ikke har smerter der og da, og medisinene funker uten altfor store bivirkninger DER OG DA, så la han leve og ha det gøy sammen med han! Men vær også klar til å la han slippe når tiden er inne...

Stoooor klem. Vet hvordan disse valgene er...

Du gir gode råd. :D Jeg har alliert meg med venner og familiemedlemmer, og jeg regner med at de tør å si ifra, de har hvertfall fått beskjed om å være 100% ærlige. Jeg er vel den som ser sykdommen best, min mor ble sjokkert over tilstanden hans da han var syk pga smittsom magekatarr og hun er blitt veldig obs på helsen hans nå i etterkant. Hele storfamilien følger med på helsa hans og jeg gir daglige rapporter på hvordan det står til. Vi krysser alle fingrene, og håper kortison fungerer. :D

Vesle Westie tispa jeg hadde før hadde fôrintoleranse og mye allergi mot andre ting i tillegg. Etter mye om og men ble hun også satt på kortison. På henne ble bivirkningene ødelagte binyrer og særdeles svekket imunforsvar. Hun måtte tilslutt avlives pga mye sykdom. Jeg sitter her nå i ettertid og lurer på om det å gi henne kortison rett og slett var verre enn å bare la henne slippe. Men det er for sent nå uansett...

Ønsker deg masse lykke til med din hund! Håper du finner noe som fungerer godt for dere..

Jeg skjønner godt tankegangen din, og jeg tenker litt i samme baner, men jeg bare må ha prøvd denne siste tingen. Det kan jo godt hende det fungerer.. :) Uansett så forventer jeg meg det verste, men håper på det beste når det gjelder helsa hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt tankegangen din, og jeg tenker litt i samme baner, men jeg bare må ha prøvd denne siste tingen. Det kan jo godt hende det fungerer.. :) Uansett så forventer jeg meg det verste, men håper på det beste når det gjelder helsa hans.

Skjønner deg godt.. :) Og ønsker deg masse lykke til! Krysser fingrene for deg og hunden din! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med sophus på kortisonen?

Aro starter på kortison i morga, mot sansynlig autoimunsykdom av no slag. Liker det ikke, det fungerte overhodet ikke på Rikke, så har sånn vondt klump i magen. Hvor kjapt gikk det før dere så forbedringer av kortisonen? Han starter på 1mg pr kg kroppsvekt, altså 20mg til dagen og skal gå på det i tre dager før vi reduserer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med sophus på kortisonen?

Aro starter på kortison i morga, mot sansynlig autoimunsykdom av no slag. Liker det ikke, det fungerte overhodet ikke på Rikke, så har sånn vondt klump i magen. Hvor kjapt gikk det før dere så forbedringer av kortisonen? Han starter på 1mg pr kg kroppsvekt, altså 20mg til dagen og skal gå på det i tre dager før vi reduserer.

Hei Raksha.

Så synd at Aro må på kortison. Det er en dritt medisin, og jeg skjønner godt at du har en vond klump i magen, jeg har det samme selv.

Jeg beklager at jeg svarer sent, men jeg har vært på ferie med pelsen min. :)

Da vi startet med kortison så vi bedring på Sophus i løpet av en uke. Men det første jeg la merke til var bivirkningene. Han peste mye mer enn vanlig, drakk og urinerte mer. Og grass ble favoritt"mat", noe som sannsynlig kommer av økt sure oppstøt. Vi trappet ned til 22,5 og nå er pesingen vekk, han drikker og spiser like lite som vanlig (før kortison) og er blitt den samme teite tullingen som han er når han er frisk. I tillegg til kortison annen hver dag får han Cimetidin (syrenøytraliserende) 1 tabl a 200 mg hver dag. Han har sluttet å spise grass. :)

Sophus er mye bedre. :P Vi kom faktisk akkurat hjem fra hytta nå og han har rast rundt som en tulling på hyttetunet, badet masse og han har vært på laaang skogstur. Han er som han var før..! :P

Jeg skal i samråd med veterinær trappe saaakte ned til 15 mg som er minimumsdose. Og jeg håper det går bra. Jeg har en klump i magen med tanke på kortisonen, og det at jeg kanskje skulle latt han slippe. Men samtidig er jeg veldig glad. Han er "frisk", smertefri, teit og glad og her med meg. ^_^

Jeg håper Aro har god effekt av kortisonen og at han tåler bivirkningene godt. Jeg krysser fingerene mine for dere. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at Sophus fungerer på det! Høres jo strålende ut. Du gir Sophus det jeg håper å kunne gi Aro. Topp livskvalitet selv om livet blir kortere. :)

Snakka med vet. den dagen vi starta på kortison så hun svarte litt på slike ting og vi er enige om å prøve i to uker. I dag er det dag fire og jeg ser ikke noe bedring på han desverre. Men vi har ikke gitt opp helt enda. Heldigvis så er vet. helt enig i det jeg tenker om livskvalitet på Aro. Så det blir ikke aktuelt med noe halvvegsliv for han over lengre tid. Enten skal han fungere ellers så får han slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...