QUEST

Mein gott..den nedre grensen for idioti syns ikke å eksistere.. Hva ville noe slikt koste, både tidsmessig og ikke minst økonomisk?!

På 7. desember 2016 at 1:40 PM, bardmand skrev:

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?   Det er jo ikke til å komme vekk fra, at rasen sliter med en del utfordringer, både helsemessig og mentalt og at disse utfordringene virker avskrekkende på potensielle eiere, både nye og de som har personlig kjennskap til rasen, så og si.  

Jeg kunne f.eks meget vel tenkt meg lundehund igjen , litt frem i tid. Både fordi jeg liker rasen og fordi jeg syns det er et poeng i å prøve å bevare en norsk rase. Slik ståa er pr. dags dato ( jeg ser her bort fra kryssningshundene) så ville det i alle fall for min del, ikke vært aktuellt og jeg registrerer at jeg ikke er alene om det synspunktet.. 

Hvis man som rase -entusiast og oppdretter ønsker å sikre rasens bestående, så er det jo ikke særlig smart i lengden å fornekte at det er problemer på rasen. Det vil eventuelle hvalpekjøpere oppdage før eller siden og da er resultatet gjerne enten omplassering /og eller en sterk overbevisning ( som man gjerne deler med andre) at denne rasen skal man ikke ha flere ganger. 

Jeg mener f.eks å huske at det for noen år siden var relativt store oppdrettere, som hevdet at de aldri hadde hatt IL på hunder fra seg. Mon det..

Akkurat nå, Christine skrev:

Vil dere spise noe med kraftig viltsmak så prøv bjørn  Moskuspølse er forøvrig utrolig godt - tenker på smaken enda. Glad det er villmarksmesse i nærheten snart så jeg får kjøpt diverse pølser og tørket kjøtt igjen snart  

Næ..har en mental sperre på å spise rovdyr..selv om bjørn ikke kan karakteriseres som et rent rovdyr.  

18 minutter siden, Pringlen skrev:

 

Er jo annet vilt som er snadder, da. Harepusen smaker mye vilt, kanskje mer enn rein til og med. Men ikke sånn stramt. Mange som ikke liker pusen, men riktig tilberedt, er det fantastisk mat!

Også bever da. Nydelig mat, et sted mellom hare og rådyr i smak, men ganske grovt kjøtt.

Flådd hare ligner jo litt på katt da.. 

11 minutter siden, Krutsi skrev:

Det er nok hva vi er vant med.. vi brukte elg som storfe omtrent i oppveksten min  

Åh? Så det var elgmelk i kaffen,der i gården? 

Akkurat nå, Siri skrev:

De hadde sikkert hatt mye å snakke om rundt middagsbordet ja  Nå var vel fatter'n godt oppi 30-åra da jeg ble født da, så det hadde vel vært litt aldersforskjell på far og svigersønn også  Men jeg ser for meg at min mor hadde gjort gode miner til slett spill - og vært en forståelsesfull svigermor (mens hun hadde mumlet stygge ord i enerom ). 

Hm..jeg har en viss anelse om at jeg kunne vært fristet til å ty til Børre Boler..

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Dangfart...

Goskalk...

3 timer siden, Pringlen skrev:

Navnet skjemmer ingen

Nja...jeg syns det finnes maaange eksempler på det.. (På humansiden altså) 

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg har aldri vært tiltrukket av mannfolk som var yngre enn meg, men de som var eldre virket mer attraktive på meg da jeg var i alderen der jeg jaktet på sånt . Jeg hadde et forhold til en som var 20 år eldre enn meg, det funket utmerket det så lenge det varte, men begge to var jo innstilt på at det bare var en liten "fling" og at vi aldri kom til å være sammen livet ut... jeg så derfor heller ingen grunn til å si noe om det forholdet til mine foreldre . De hadde sikkert ikke blitt sånn veldig begeistret tror jeg. 

Pfft..det må da bare være fordeler når f.eks svigerfar og svigersønn er omtrent like gamle? Tenk hvor mye de har felles, sånn rent bortsett fra dattra.. 

50 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg synes hjort er det kanskje mest anvendelige viltkjøttet. Mer smak, og ikke så tørt som elg. Og mindre viltsmak enn rådyr. Ja, bare man ikke får en grabukk, da..

Jeg har ikke smakt rådyr heller.. Så hjort og rådyr har mindre viltsmak enn f.eks rein? Har du smakt villsvin noen gang? Viltlevende altså.

Akkurat nå, SFX skrev:

Husk vannflaske i morgen, da. Jeg blir alltid tørstere dagen derpå.

For ikke å snakke om midt på natta...opp og henge under vannkranen..

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Gubben er 15 år eldre enn meg, eksen var 10 år eldre. For min del har jeg tidligere aldri sett to ganger på jevnaldrende. De har liksom alltid vært i "feil alder"

Hadde jeg vært på markedet nå, samt vært fysisk frisk, ville nok jevnaldrende vært mer aktuelle. Nå har de vel rukket å bli voksene..

Ja, så er det det med alderforskjell den 'gale/rette' veien.. Selv kunne jeg nok vært sammen med en som var 15 år eldre enn meg( selv om jeg 'normalt sett' ikke syns det er ideellt) , andre veien..niks..

5 minutter siden, Siri skrev:

Hjort er kjempegodt.... Mildt og fint i smaken, konsistensen er kanskje noe mellom elg og gris? Ehhhhh... mulig litt som lam? Jammen om jeg vet hvoran jeg skal beskrive det... men det er mørt som smør om du får ytrefilét eller steik eller slikt - men det smaker egentlig ikke så mye, så et godt viltkrydder er greit. 

Å? Så det smaker ikke vilt da? Er det uavhengig om det er 'hegnhjort' eller frittlevende? Jeg liker kjøtt med skikkelig smak og lukt, der krydring utover litt salt er unødvendig  Saukjøttet skal helst si høyt og tydelig 'bæææ!'  Jeg liker ikke svinekjøtt, jeg kan til nød spise litt bacon. Hvordan smaker villsvin, viltlevende som sådanne? 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg har ikke barn, og har vel egentlig ingen sperrer oppover. Yngre menn er derimot ikke så interessante, eksen var ett år yngre enn meg og det holdt i massevis 

Jeg vil tro at en slik 'barnesperre' bare virker nedover, for egen del?

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg spiste pinnekjøtt til middag. Nå burde jeg sikkert ha ringt teknisk etat i kommunen og varslet fra om at jeg er i ferd med å drikke opp hele Jonsvannet, som er kommunens hoveddrikkevannskilde.

 pinnekjøtt er nam..men som du sier..så tøøøørst man blir! 

5 minutter siden, enna skrev:

Da er fryseren fyllt opp med hjortekjøtt. Ca 2 måneder senere enn planlagt siden jegeren som selger ble syk i høst og kom på etterskudd med bestillingene sine.
Satser på at neste høst fylles fryseren lenge før jul med villtkjøtt. Har allerede lagt inn ny bestilling Vurdere også å bestille et lam eller to fra villsau-bonde. Føler det mye mer bekvemt å kjøpe direkte fra bøndene, så vet jeg eksakt hvor kjøttet kommer fra.  

Jeg kan ikke huske å ha smakt hjort noen gang. Hva kan det best sammenlignes med av annet vilt?

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg merker at jeg -som mor til voksne barn, overhodet ikke greier å "vurdere" andre på tilsvarende alder som mine barn som annet enn "ungdommer/unger".... jeg jobber sammen med bla en mannlig lege-kollega som er ca 7 år eldre enn sønnen min - kjempehyggelig, usedvanlig pent utseende, sykepleierne "sikler" over han. Jeg føler meg som "moren" hans, og hadde funnet det utrolig unaturlig å skulle ha skaffet meg en partner såpass mye yngre (om jeg hadde vært på utkikk, som jeg ikke er siden jeg akter å holde på min jevnaldrende ektemann resten av livet).
At folk uten barn ikke har samme "sperrer" som meg, tenker jeg er forståelig.

Kjenner meg veldig igjen her  For meg også blir de 'barn', ikke på en nedlatende måte men mer som noe man bør beskytte ikke se på som en mulig partner. At de nevnte 'barna' selv mener de er gamle nok til å 'klare seg selv', er en annen sak.. 

Du nevner om folk med/uten barn..det skulle vært veldig interessant å få vite om det virkelig har en sammenheng med hvor stor differanse man kan tenke seg? 

Akkurat nå, yurij skrev:

Jeg har bare erfaring med hund etter kastrering , altså overtatt kastrert hanne... Ingenting ved den kunne vært værre ved at den ikke hadde vært kastrert   Og hun som eide den før den ble omplassert var lege og  adferdsekspert .. 

Fryktagressiv , redd og ekstremt hårsår med kastratpels. Beit i alle situasjoner han ble redd , feks ved pelsstell , hvilket betød at han måtte til vet , på med snutebind og dopes for kloklipp pluss barbering av pels vi ikke fikk børste. Redd folk , redd de andre hundene . I tillegg til at han var kastret var han dårlig behandlet av både folk og andre hunder. Han kunne ikke vært værre enn hva han var om han hadde hatt testosteron , pelsen hadde ihvertfall vært bedre så man hadde hatt ett problem mindre   

Bare for å komme med noe liksom  

 

Stakkars hund, det der hørtes da riktig ille ut. Jeg antar at han ikke ble gammel? Vet du hvorfor han ble kastrert og hvor gammel han var da?

Alderen på paret vil vel ha en del å si. På generell basis så vil det jo være adskillig større 'avstand' mellom en 20 åring og en 40 åring enn en på 40 og en på 60. 

Personlig tenker jeg at hvis en av partene kunne vært mor/far til den andre( hvilket vil si ca 15 år sånn rent ' biologisk sett') så er det i overkant. Jeg hadde ikke blitt begeistret hvis min 18 årige sønn/datter kom hjem med en kjæreste på 33.. Litt anderledes ville de vært hvis sønn/datter hadde vært 30 år. 

Som overskriften sier, det handler om stor aldersforskjell i parforhold.  For ordens skyld, det er nå snakk om par, der begge har oppnådd myndighetsalder, altså fyllte 18 år. 

Reagerer du når du treffer/hører om par der det er stor forskjell i alder?  Hvor stor forskjell kunne du selv max tenkt deg? Hvilke ulemper( eventuellt fordeler) mener du det er med stor aldersforskjell? Hvis f.eks din sønn/datter kom hjem og fortalte at h'n hadde inngått ett forhold ,med en person som var f.eks 20 år eldre, ville du mene det var helt greit? Eller kunne du bli fristet til å sende kompisen din, Børre Boler på besøk, bare for sånn helt 'kremt' diskre å nevne, at det kunne være helsemessige fordeler ved å finne en annen kjæreste, enn din sønn/datter? 

Denne tråden handler som det fremgår av overskriften om kastrering av hannhunder. Jeg tror at det er svært få tisper i Norge som kastreres av andre grunner enn rent medisinske. Jeg har hatt en kastrert tispe og hun ble kastrert i høy alder pga lukket livmorbetennelse. 

Det er mange meninger om kastrering av hannhunder , både for og i mot og her er det fritt fram, for begge 'fronter', så og si .

Er det f.eks etisk forsvarlig å kastrere hannhunder, så lenge det ikke ligger en rent medisinsk årsak bak? 

Hvilke grunner ( annet enn rent  medisinske) mener du er godtagbare for å utføre en kastrasjon? 

Hvilke erfaringer har du eventuellt med kastrerte hanner, før/etter en kastrasjon? 

Tys det til kastrasjon for kjapt mange ganger, som en enkel løsning på 'problemadferd'? 

Hvis du har vurdert å kastrere din hannhund, hva er årsaken og hva håper du på skal bli 'resultatet' etter kastrering, så og si? 

Tillegg; hvis du har en/flere kastrerte hanhunder, er den / de i stand til og viser interesse for å gjennomføre en parring( inkludert henging)? 

På 27. januar 2017 at 0:40 PM, Siri skrev:

Nei sant? Hvem fant ut at dette var PENT liksom? De kunne figurert i en eller annen fantasy skrekkfilm... 

Omtrent på samme vis som jeg undrer på hvem i huleste som mener det er pent med neseborene( minimale sådanne) plassert mellom øynene på en hund..

Hvis hundene ellers  egner seg for avl mht helse, gemytt og eksteriør, så skulle det ikke være noe problem.

Akkurat nå, Peik skrev:

Ja, hannhundeieren hadde vært i kontakt med noen som mente at tispa ville bli voldtatt p.g.a. størrelseforskjellen. Hannen veier ca. 12 kg og tipsa 8-9 kg.

Voldtekt er det, hvis man holder tispa fast, på tross av at hun ikke vil parres. Hvis dere lar hundene få ordne dette selv ( under tilsyn) så går det nok bra. Kan  jeg spørre hvilken rase dette dreier seg om?

Mener du om det kan bli noe problem for hundene å få gjennomført parringen pga høydeforskjellen? Tro meg, det fixer de glatt, uten problemer..