Nirm

Hund og Træning (dansk blad)

Nr 6 Desember 2005
Nr 2 Februar 2006
Nr 2 April 2005
Nr 4 August 2005
Nr 5 Oktober 2005
Nr 3 Juni 2006
Nr 3 April 2009
Nr 5 August 2009
Nr 6 Oktober 2009

Canis

2001: 4
2002: 1, 2 og 3
2003: 1, 2, 3, 4, 5 og 6
2004: 1, 3 (stygg forside) og 4
2005: 1, 3, 5 og 6
2006: 1, 2, 3, 4, 5 og 6
2007: 1 (fuktskade) , 2, 3, 4, 5 og 6
2008: 1, 2 (fuktigskade forside), 3 og 6 (liten skade på bakerste omslag)
2009: 2, 3, 4 og 5
2010: 1, 2, 3, 4 (fuktskade forside) og 6
2011: 1, 2, 3, 4 og 5
2012: 1, 2, 3, 4, 5 og 6

20 kr per blad.
De med fuktskade følger med gratis om du kjøper andre blader, de er leselige
10 blader 150 kr
600 kr om du tar alt sammen

+ Evt porto. Kan evt møtes i området Oslo - Akershus - Østfold når jeg har fri

Ta kontakt med meg på mail: Iskonirm[at)gmail.com
 

Men hva gjorde vi egentlig før vi hadde mulighet for å importere små valper fra alle kriker og kroker? Det er jo ikke akkurat en mulighet vi har hatt så lenge... Merkelig nok fant vi hunder vi kunne kjøpe da. Selv i den tiden vi ikke hadde andre muligheter enn karantene om man skulle få tak i hunder fra andre land enn Norge og Sverige klarte man jo å få seg en hund...

Hundefolk er kanskje med på å gjøre ting vanskeligere for seg selv også? Når man åpentlyst forteller at man gir fullstendig beng i egenerklæringen som valpene sendes inn med og stolt lyver på den, så kan det hende at Mattilsynet har fått nyssen om dette og at dette har vært med på å endre regelene? Slik det var med markkuren fra Sverige også. Hundefolk som liksom skal være seriøse er ikke alltid til å stole på tross alt de heller...

Hva skjer om man trener hunden i en sport den ikke har aptitude for tro?

Gjør det vel dårligere vil jeg tippe.

Psykisk avhengighet vil vel kunne henge igjen. Men kroppen bør vel ha klart å riste av seg avhengigheten i løpet av tre måneder. Merk: jeg ANER ikke Men sånn tenker jeg det må være.

Det burde jo bli en super måte å behandle folk med avhengigheter på da. Legge de i kunstig koma!

Jeg stemmer fortsatt på flyplass.

Hvor lenge har vi hatt denne regelen om å ta inn valper uten rabiesvaksine? Dvs når kom den?

Anser som knurring som helt naturlig, og alle hunder som knurrer er ikke dust i hodet nei. Men å ta vekk språket hos en hund, anser jeg ikke som naturlig. Om man ikke tar med den prating og bromlingen enkelte hunder driver med, så er det jo oftest en grunn til at hunden knurrer?

Men hvor mye forandrer man inni hodet på en hund dersom man straffer knurring? Det virker jo tydeligvis påstår folk, men hvor "dypt" virker det? Endrer man noe inne i hunden som gjør at den er mer komfortabel med en situasjon, eller tar man bare vekk varslet om at hunden ikke er komfortabel? Som ei jeg kjenner sammenliknet det med. Om du legger hånda de på en varm kokeplate, så hyler du. Teip igjen kjeften din. Det gjør fortsatt vondt, men du får ikke hylt. Og er det egentlig det man gjør når man tar vekk knurringen? Tar vekk varselet om at dette her er ekstremt ubehagelig, og lager seg en hund som da bare hopper over det punktet om å si fra at "dette takler jeg dårlig"?

Om man bor såpass til at det er en belastning for hunden å ferdes utenfor døra, så høres det ut for meg at noe er galt. Enten med omgivelsene eller med hunden. Nå vanker jeg ganske mye rundt narkomane via jobben min, og om jeg ser bort fra han som hadde sikkert røyka både sokker og navleloen sin og prøvde å slå meg ned, så er jo narkomane ikke akkurat de mest utagernde og stressa personene. Jo da, de lukter litt anderledes, har et litt andereledes kroppspråk og snakker litt anderledes, men innenfor det jeg synes skal være akseptabel toleranse for en hund som er skikkelig skrudd sammen i topplokket.

Første schäferen min var en megadrittbikkje som fikk hjernesvulst på toppen av det hele. Han er eneste av mine hunder jeg har opplevd knurring fra mot meg (men nå opplevde jeg at han reiste seg opp og løp i veggen og var fly forbanna også da, så han var virkelig ikke i vater). Han knurret ekstremt mye mer enn eksempel Vida som er ganske greit skrudd sammen mellom øra. Eneste gang jeg har sett henne virkelig forbannet, var nevnte sokkerøykende idiot som syntes det var en lur ting å angripe en med en schäferhund. Så det henger kanskje litt sammen med nerver enn det man ønsker å innrømme? En hund som er bunnsolid føler jo ikke for å be folk og fe komme seg lengre vekk fra den til stadig? Fordi den føler ikke at det er en trussel rett og slett. Så dersom hunden til stadig må be enten hunder eller mennesker trekke seg vekk fra den, så er det vel et problem med enten nervene eller omgivelsene?

Men blir en crappy drittbikkje noe bedre av at man straffer den for å knurre? Eller er det mest for egen del at man slipper å høre på knurringen? Vil tippe at den er like crappy i hodet med eller uten lyd sånn sett...

Om man stadig har problemer med hauger av hunder som griser på tispa si, problemer med folk som hunden ikke liker etc at hunden til stadig må oppfordres til å knurre eller at den faktisk havner i situasjoner daglig den ikke er komfortabel med, så ville jeg først og fremst tenkt litt på hva slags miljø jeg ferdes i med hunden min. Det blir litt som når folk fraråder en å løfte små valper ut av situasjoner som er lite trivelige med andre hunder. Må man det til stadig, så ferdes man kanskje i litt feil miljøer?

Synd for de som har bestilt valp, men ikke overraskende at det kommer. Egenerklæringen er vel ikke verdt papiret den er trykket på en gang. Flere forteller jo åpenlyst om at de har løyet på den tross alt.

Fikk forresten BIR på alle fire rasene mine igår. Og på tre idag!

Møkkauke! Møkkakosthold! Møkkaform! Og det henger garantert sammen. Særlig siden jeg har spist ting som trigger betennelse i kroppen. Men det er bare så lett å falle tilbake til synder nær man går litt på tryne...

Så må ta tak på alt igjen nå. Så blir det meste bra.

Eneste er at jeg har forhøyet nivå av røde blodceller nå, og de vet ikke hvorfor. Jeg skal ta blodprøver igjen 10.3 (sjekke hormoner) og da skal de få testet det igjen. Er det fortsatt høyt, blir det vel sånn ca 6 mnd med det, så da skal jeg henvises videre... Det har kommet etter jeg startet å løpe i høst (noen fordeler har man ved å måtte ta blodprøver jamnlig....).

Kreditorer ser på hele pakka, det er ikke noe vits i å kreve en nedbetalingsplan som er helt urealistisk og umulig å gjennomføre, da får de iallfall ikke pengene sine. For mennesker som har havnet i en gjeldskrise settes det opp budsjetter som skyldner må følge. Dette er stramme budsjetter, ikke et liv i luksus. Det er ikke slik at en skyldner kan komme å si at jeg betaler dere 1000 kroner i måneden i 21 år og så er kreditorene fornøyd med det, det stilles krav og om skyldner ikke følger opplegget så går man inn med tvangssalg av objekter som bil og/eller bolig.

Du som "normal" trenger ikke slike betalingsplaner. Du har ikke havnet i en situasjon du ikke klarer å komme deg ut av, og disse ordningene settes ikke opp for å være snill, ei heller er de spesielt snille. Det er ikke urettferdig i slik forstand, det er en ren nødvendighet for at skyldner skal klare å komme seg ajour i sin økonomiske situasjon, noe alle tross alt er gagnet med.

Kreditorer får også som regel alle pengene sine. Det som slettes er gjerne deler av forsinkelsesrenter og salærer. Men dette skjer ikke så ofte som det kan virke som i Luksusfellen.

Dette har jeg endel erfaring med. Ikke som skyldner heldigvis, men gjennom arbeidslivet.

Det er jo spennende å se. Både hvordan de har havnet der, og hvordan de hjelpes ut av det. Ikke minst hvor eksplosivt gjeld vokser når man ikke betaler på ting...

Hun ene hadde jo så høyt lønnstrekk at hu hadde under 1000 kr å leve for i mnd. Og det er sykt drøyt.

Synes det var så synd på hun med hundene...

Ja, det var det jeg spilte litt på i mitt spede forsøk på å være morsom.

Og siden jeg ser på denne Luksusfellen. Og så få år med kaos kan lage så ufattelig mange år med plage og tilbakebetaling. Men de må jo av til få avtaler igjennom som vi normale ikke klarer?? Tviler litt på at jeg kunne gått i banken og sagt at jeg betaler det jeg kan i 7 år, selv om det egentlig ville tatt meg 20 år. Så dere får ikke alle pengene deres...

Ahmagad! :lol:

Ellers må jeg bare si at, med fare for å dele for mye, at jeg aldri tisser under horisontal hoftestrekk altså. Selv ikke etter å ha lest bøker.

Du finner jo de som gjør det og. Og det er også ganske turn off i senga. Setningen "Kan jeg få tisse på deg?"

Den aplitude greia forvirrer meg litt enda. Så var ikke lett å velge valp.... Men får vel prøve å gå etter at de sportene som kommer opp der, er hva rasen har main stats for sikkert...

Jeg lærte av Happy Paws å bruke fameshoplenkene, da de booster statsene mer totalt enn de vanlige lenkene. Dvs at hunden får flere poeng totalt, og det er det som teller til syvende og sist i konkurransene.

Da skal jeg starte å gi de beste hundene mine fra fameshopen.

Veldig bra at dette kommer. For det finnes nok av de hundeeierne som bryter det. Håper det kommer tester også.

Men jeg må sette meg ned og søke dispansasjon på Noomi nå. Så for alle bare krysse fingre for at hun får det, ellers blir karriera hennes MEGET kort...

Edit: Endret et ord, for det er jo seffe hundeeierne som bryter dette.

Det er psykisk. Noe er kokkelimonke i topplokket. Egentlig et sunnhetstegn at du ikke forstår det kanskje?

Jeg hadde en i familien som fint kunne se på luksusfellen hver uke uten å kjenne seg igjen, himlet med øynene over deltakerne, men selv drev han så mye forfalskning, bedrag, ljug, og juks at han trodde på det sjøl. Det handlet om å holde fasaden av at han levde livet på sine premisser, også baller det på seg gang etter gang. Alle skulle vite at han hadde 110% kontroll over alt, han visste alt om alle temaer, gjorde aldri feil. For å skjule at han ikke har kontroll på økonomien/livet sitt. Og selv når han var desperat nok til å blottlegge "hele" økonomien for familien, så viste det seg at han gjemte mer.

Det er skikkelig down the rabbit hole å grave frem for oss, men for ham var det nok logisk der og da, å ta opp lån etter lån, og forfalske dokumenter. For å opprettholde skuespillet om at han hadde kontroll, både overfor seg selv mentalt, og for oss. Han niholdt på enda mere gjeld for det skulle han fikse, han hadde kontroll, det skulle bli så bra bare han fikk fiksa det, liksom. Og på et plan skjønte han kanskje hvor fucka det han drev med var, og ville skjule det for å stille seg selv i bedre lys - det var ikke så ille, liksom, bare et par hundre tusen.

Noen ting er nok greit å egentlig ikke klare å forstå helt ja.

Nærmeste jeg har vært borti slike saker i virkeligheten, er en kompis som stjal alle pengene på felles konto til samboeren sin pga spillegjeld og spilleavhengiget. Men den er på en måte mer "forståelig" (de løste det ved at all lønna kom inn på hennes konto, han fikk ikke tilgang til noen kort til kontoen og fikk kun lommepenger fra henne. Det var enten det, eller så hadde hun tatt sønnen og flytta fra han).

Jeg syns ikke 70% var "såpass stor"... hadde forventet det. Men en studie gir heller ikke det fulle bildet.

Når det gjelder psyken og det mentale vet vi at hjernen vår er mer plastisk i barndommen, og helt opp til omtrent 27 års alder. Så jeg vil igjen gjenta — barndommen er viktig her, det er da man legger mye av grunnlaget! (Og dette kan ikke den studien som vises til si noe om, for da måtte man naturligvis skilt eneggede tvillinger og latt de vokse opp i forskjellig miljø )

Jeg syntes det var høyt, for jeg hadde ikke forventet at genene styrte såpass mye av det som 70-77% av det. Så på en måte så vil det jo være best å være utstyrt med de riktige genene og en litt trøblete oppvekst, enn de svake genene og et perfekt barndom. Siden da genene + erfaringen med å gå littegrann på tryne av og til vil gjøre en bedre rustet for motgang i voksenlivet antakelig?

Man ser jo bare hvordan folk takler å miste jobben / få sparken. Som spriker fra alt fra selvmord i ene ytterste ende på skalaen, til folk som bare bretter opp ermene, skriver en bok, starter sitt egent firma eller noe slikt i stede.

Nå trur jeg at kunnskaper og psykisk forbredelser har veldig mye å si også. Jo mer forberedt man er på at en ting kan skje og at man har en tankegang rundt hvordan man skal reagere på det, jo større sjanse er det for at man takler enkelte ting bra. Nå gjelder det kanskje ikke alle situasjoner, men man bruker jo slike teknikker innen yrker som har en viss belastning psykisk. Men det kan vel gjelde andre mer private ting også?

Men er det virkelig SÅ stress å smøre ski? Man må ikke preppe og gjøre hele pakka, man kan også bare smøre på dagens smurning også gå avgårde også har man med stiften i lomma, problemo solvedo

høres jo ut som det er rakettforskning til tider jo, men ingen her går på landslaget så da overlater jeg det til smøreteamet der

Nå har jo de faila stort da, så jeg trur vi trygt kan gå for egen ekspertise for tiden.

Forstår jo den enkle tingen at man bruker mer enn man har (det er jo ren matematikk). Men den jeg sovnet til, så tok eksempel de opp lån på bil til 500 000 i mor navn, lån på en annen bil i en kompis navn og lån på campingvogn i fars navn. Og det blir så utrolig fjernt fra min virkelighet å gjøre når man allerede er nektet lån selv og ikke klarer å betale på de. Man må vel være rimelig desperat for å gå til det punktet og blottlegge hele økonomien sin tenker jeg (og kanskje siste sjanse til å rette opp alt før man mister både hus og hjem...). Så det er jo som @Stine sier, synd på de.

Takk for mange fine svar. Var ikke klar over at det er såpass stor arvelighet på det! Menneskelig psyke er virkelig ikke mitt fagfelt overhode, annet enn at jeg kan en del om konflikthåndtering (men det går med på å roe eller eskalere situasjoner, mer enn hvordan man takler det i ettertid...).

Det er første gangen jeg har hørt noen forklare det på den måten som en slags intelligens, og jeg synes virkelig ikke det var en feil måte å si det på heller. For noen har jo rett og slett bedre "teknikker" (i mangelen på et bedre ord) til å takle å gå på tryne om og om igjen, og likevel reise seg opp og smile til livet. Mens andre trenger årelang terapi for ting som for andre vil virke som helt uforståelig at man overhode ramler såpass sammen av. Alt vil jo selvfølgelig være subjektive opplevelser, og det vil jo alltid være erfaringer bak der som gjør at man ikke vet hvorfor en person reagerer slik eller sånn.

Men kan man "tenke seg" verre eller bedre i en gitt situasjon etter hvordan man fokuserer på ting, slik at man egentlig kan "trene" seg til å takle ting bedre eller verre? At jo mer man kretser om det negative rundt en episode og hendelse, jo verre forestiller man at den egentlig var og jo mer belastende blir den psykisk og at man nærmest eskalerer den selv i sin egen tankegang og ender med å takle dette mye dårligere enn "nødvendig"? (om noen skjønte det sammensuriet....). Og det motsatte i positiv retning. Og er dette måter man kan egentlig få hjelp til si av en psykolog eller psykiater, slik at neste gang man er oppe i noe dritt så takler man det rett og slett det bedre, og har fått bedre teknikker?

Dumme spørsmål, men man må få kunne spørre det også. For dette er så langt utenfor mitt fagfelt som overhode mulig rett og slett...

Kjøper dere lenker og halsbånd i fameshoppen når hunder når 60 og videre oppover? Eller går dere for de som er kjøpt i den vanlige butikken bare?

Hvordan havner folk på Luksusfellen egentlig??

Vi snakket litt om løst og fast i natt. Og kom blant annet inn på litt med intelligens og sosial intelligens. Men det ble også nevnt at man kunne se på evnen til å takle motgang som en slags intelligens også.

Så da tenkte jeg litt igjen da. Hva er det som gjør at noen klapper sammen av motgang, mens andre kan oppleve flere år i et rent helv**** og likevel ha et enormt positivt syn på livet og framtid? Og en forholdsvis identisk negativ opplevelse kan satt litt på spissen føre noen i uføre mens andre rister det av seg?

Så hvorfor takler vi motgang så enormt forskjellig?