Midas

På 7/7/2022 at 8:56 PM, Nathalie_ skrev:

Apropos å prøve andre smertestillende, har dere vurdert å prøve cartrophen eller librela eller noe sånt? Se om man får noen endring i kroppen? 

Stemmer fortsatt for en second opinion, noen må jo kunne noe mer ? noe har jo skjedd underveis hvertfall, gjør meg spent på hvordan kneet til Lita blir når ryggen sliter ?

Nei, han fikk kosttilskudd forebyggende  mot forkalkning en periode, men han er så kresen og ville ikke spise det. Han har ingen forkalkninger i rygg eller kne, så jeg har ikke gitt cartrophen. Det er vel i hovedsak for å forebygge og lindre forkalkninger? Kan jo alltids prøve det, jeg er villig til å prøve det meste nå, utenom omfattende kirurgi som medfører måneder med ro. Det går en grense for hva jeg vil utsette han for. Det er mulig forverringen er mer tydelig fordi vi har fått valp i huset og han er mye mer aktiv jevnt over enn tidligere. Vi får ta en ny runde og håpe at det kan komme opp noe som kan gjøres noe med, hvis ikke ser jeg for meg smertelindring permanent så lenge det går. At han ikke har blitt sur og grinete av alt dette sier mye om hvordan det hodet er skrudd sammen ❤️ Han er tapper ? 

15 minutter siden, Sanne skrev:

Det går greit å trave, men galoppere gjør han omtrent ikke lengre og får vondt hvis han gjør det. Han er dermed stort sett i bånd, det blir litt vel mye aktivitet om han skulle velge turen selv, da er han altfor høyt og lavt hele tiden... Og jeg skjønner hva du mener, det er vondt å føle seg alene oppi det ❤️ Har du prøvd noe av de andre smertestillende? Jeg ville helt klart forsøkt flere typer bare for å være sikker. Det fjerner jo ikke problemet, men gir litt bedre kvalitet i hvert fall.

Ja jeg ser noe av det samme med Banzai. Han stopper ikke nødvendigvis der og da, men kan bli kjempedårlig etterpå og helt til han har vært til fysio igjen, da ligger han for det meste og apekatten forsvinner.
Ja 4 år er virkelig lite altså, skal ha igjen så mange år med fart og moro...
Mye det samme her egentlig, jeg prøver å holde aktiviteten relativt lik hver dag, så han ikke får en spike i for mye aktivitet, det er nok det som slår han ut mest. 5-6 km rolig i lett terreng er ikke noe problem, men straks det er tyngre terreng blir han stiv, halt og uttafor. 

Jeg skjønner sorgen og frustrasjonen da. Hadde dette skjedd når Banzai var så ung så hadde han (og jeg) gått på veggen. Han oppfører seg langt ifra som en 8 år gammel hund med ryggproblemer nå, men han var helt sinnsvakt crazy når han var 2-4 år. Nå har han landet litt i det minste, og han setter pris på feks rolige teltturer. Det å få være ute, ligge i lyngen med et bein eller bare se på livet, det er greit for han nå. 

Jeg håper dere finner noe som fungerer, det er ikke artig når apekattene ikke kan være apekatter lengre ❤️ 

❤️ Nei det er ikke det ? 
Godt å høre at dere har funnet en rutine og vei som fungerer. Maui er så positiv hele tiden, får så vondt av han ? 

Jeg oppdaterer når jeg vet mer ❤️ 
Takk for gode innspill ? 

11 timer siden, Sanne skrev:

Jeg har litt samme opplevelse faktisk. Min ble operert for korsbåndskade (tplo) i 2020, men har aldri blitt bra. Jeg trodde selv lenge at det var foten som skapte problemene. Han halter av og på (både foran og bak forsåvidt, men senest denne uka har han haltet markant på bakben) alt etter aktivitet etc. Jeg bestilte CT av ryggen hans og det viste instabilitet i korsryggen. Han har også issues mellom/bak skulderbladene.

Og beskrivelsene er ganske like også, min er skikkelig eksplosiv og ligger høyt i stress. Kaster seg utfor kanter, hopper over gjerder, opp og ned fra bord og er generelt helt ellevilt gal. Hatt mer knall og fall i sitt liv enn jeg kan telle dessverre.  

Min teori er at han fikk denne korsbåndskaden av et eller annet (enten over tid eller akutt skade, hvem vet med galingen) og at operasjon gjorde ryggen verre siden han avlastet i flere måneder. Men at ryggen var et problem allerede før tplo, det er jeg ikke i tvil om.

Min får fysio hver 2-3 uke + kiro litt sånn når det er behov for det. Og han står også på onsior og blir sikkert å prøve en annen smertestillende etterhvert, fordi onsior i mine øyne ikke har helt topp effekt.
Med dette lever han et godt liv som turhund enn så lenge. Vi både telter og går relativt lange turer fremdeles. Ikke så langt som vi pleide og vi holder oss unna altfor mye myr og heftig terreng. Jeg prøver også å begrense hopping opp og ned fra sofa/seng, men det er ikke lett altså. Men forøvrig får han være hund. Han hadde blitt ulykkelig hvis livet hans besto av små rusleturer i nabolaget. Han må ha mer enn det for å være tilfreds. Så da får jeg heller skjære av noen år av livet hans og gjøre et greit innhugg i kontoen månedlig i behandling mot at han er lykkelig.

Min er eldre da, han blir 8 år om en mnd. Hjerteskjærende når det er en så ung hund ❤️ 

Oi, ja, det høres veldig likt ut. Hvordan går det hvis han traver eller galopperer? Har du han alltid i bånd for å forebygge? Selv om det er trist å høre at din hund også strever etter operasjonen er det nesten litt godt å høre at vi ikke er de «eneste» som har dette resultatet. Maui har i perioder fått onsior og, men det har ingen effekt. 
 

De gangene jeg har latt han få leke eller løpe for den mentale helsens skyld så stopper han etter bare noen minutter, og det er en hund som aldri i verden ville ha gjort det om han kunne fortsatt. 
Hvis vi ikke finner noe som kan gi han bedre livskvalitet snart så blir jeg helt knust. Det hadde vært «greit» om han var 10-12 år liksom, men han er 4 år og må gå rolig i bånd hele tiden. Vi kan gå 5-6 km rolig i lett terreng uten at det skaper trøbbel, men i går gikk vi 4 km i middels og periodevis bratt terreng, og i dag er han stiv og har vondere igjen. Det er ikke godt nok for en hund som helst vil løpe dagen lang. 

9 timer siden, Nathalie_ skrev:

Ja, Lita eier ikke selvkontroll og er bare idiot i alt av bevegelser, men hun er ikke hemmet av foten overhode - verre med resten av kroppen ? vi har ikke tatt hensyn til den siden 7-8 mnd etter operasjon overhode. 

Men se om du kan få de til å sende over og be om en second opinion hos Sissener eller noe, noen som kan se på film og røntgenbildene med nye øyne. Og få med veterinæren når du går i mølla, for det ser jo ut som han vrir foten så vekta fordeles helt feil... Hadde det ikke vært for at han har tatt røntgen av kneet så skulle man gjettet på at det var skrudd i feil vinkel liksom... Har jo også sett mange som har vært gjennom, og vet mange har slitt lenge etterpå med ting, men da har de ofte hatt andre skavanker i tillegg eller hatt uflaks i perioden etterpå i opptreningen med uhell osv. Noe ligger jo til grunn for dette, uansett om det er låsninger, kneet eller noe annet. Han er jo ikke gamle karen enda, så de må hvertfall forsøke å hjelpe deg å finne ut av det. Har du vist de filmer for å sammenligne før og etter operasjonen i gangen, så de ser forskjellen ordentlig? 

Det er helt fortvilt, han var bare 2,5 år når han skadet seg, nå er han 4. Jeg har vist flere videoer og beskrevet min opplevelse av hvordan han beveger seg. Vi hadde håpet at fjerning av platen skulle hjelpe. Det er forventet at det kan gå 2-3 mnd før man ser det ferdige resultatet av fjerningen, men jeg ser absolutt ingen endring i positiv forstand. Jeg er enig i at det kan være noe annet som har skjedd her som gjør at han belaster helt feil. Han tråkker ned på innsiden av poten, går i en rar vinkel med beinet og av og til så vrir kneet seg som at det er lealøst på en måte. Dette må jo også gjøre vondt andre steder etterhvert. Jeg skal kontakte de igjen og be de om å kontakte den veterinæren du nevnte. Det er ingen andre i området her som har mer kompetanse på dette enn der jeg har vært så vidt jeg vet. 
 

Håper virkelig det er noe mer som kan gjøres for han, for det er ikke holdbart at han skal ha det sånn. Han er veldig positiv, men det tærer jo på å aldri få løpe ordentlig og at jeg kommanderer han til å være rolig hver gang han har lyst til å frese fra seg. 

1 time siden, Nathalie_ skrev:

Tenkte feks sissener i Oslo, han som opererte Lita - få klinikken til å sende over journalen med bilder og evt film, kanskje han ser noe de ikke har sett. 

Er rygg røntget? Tenker om han kan ha hatt et eller annet i kroppen, og belastningen etter tploen har skapt noen form for overbelastning eller fremskyndet noe. Noe er det jo uansett... 

Evt mulig å gjennomgang av noen utenfor klinikken, regner med han stresser på parkeringen også, men om man finner noen som driver med massasje bare som enten kommer hjem eller som man kan møte et annet sted så får man hvertfall kjent over noe - selv om det ikke blir det samme... 

Men ja, se hva de sier når han har vært i mølla, få gjerne med veterinæren også for å se bevegelsene kanskje? Lita også går jo litt annerledes, men ikke noe i nærheten av sånn, for han beveger beinet merkelig ?

Takk for innspill ? Jeg begynner og ha sett endel hunder som har vært gjennom denne skaden og operasjonen nå, og det er ingen av de som beveger seg som Maui gjør. Han har gått sånn hele veien. Han var ikke i nærheten av dette før operasjonen. Da var han ikke halt utenom når vi så han i mølla. 
Han er fryktelig mistenksom, så det er vanskelig. Jeg får jo holdt han i ro, men for å få en reaksjon som vi kan bruke til noe er det vanskelig.

Ryggen er røntget på et tidligere tidspunkt, men ikke etter tplo. 

Må bare prøve å nøste videre i det. Jeg synes ikke det er holdbart som det er nå. Han er så hard med seg selv og, og jeg kan ikke passe på han 24/7 at han ikke gjør brå bevegelser, det er ikke gjennomførbart. Lita er vel ganske mye fart og brå bevegelser hun og? 

2 timer siden, Ingidano skrev:

Er nakke/rygg sjekket for belastningsskader eller spenninger/låsninger? 
 

Han er jevnlig kjent på, men siden han er så vanskelig å undersøke så er det vanskelig å få utredet han skikkelig i våken tilstand. Det må sikkert være spenninger og kanskje låsinger med den gangmåten han har. Prøvde å legge til video her, men det gikk ikke. 
 

Når jeg masserer ryggmuskulatur og bøyer og tøyer så får jeg ingen smertereaksjon, men nå er ikke jeg noen ekspert. Han ømmer ikke noe sted når jeg kjenner og masserer. 

34 minutter siden, Nathalie_ skrev:

Så dritt at ikke fjerningen av platen hjalp... Han er kjent gjennom av kiro antar jeg, så langt det lar seg gjøre for å være sikker på at han ikke har noe låsninger. Kan det være det ikke har sammenheng med tploen overhode, men noe annet som ble skadet samtidig som korsbåndet? Bare en tanke ? hva sier veterinæren som opererte nå?  

På filmene du har lagt ut på Instagram ser det nesten ut som han legger all vekt på innsiden av poten?

Få en second opinion av en ortoped? 

Han er kjent igjennom så godt det lar seg gjøre, men det er umulig å få en reell reaksjon fordi han spenner seg sånn uansett. Jeg synes han går så dårlig med bakparten at om han blir halt på den andre bakfoten er det veldig vanskelig å se. Han mangler muskulatur på utsiden av låret øverst, men ellers har han grei muskulatur i beinet og ikke så stor forskjell fra det andre.

Jeg har ikke vært andre steder med han etter operasjonen. Planen er å ha han i vanntredemølla igjen for det er det eneste stedet vi ordentlig kan observere bevegelsesmønsteret hans uten at det blir påvirket at stress/frykt hos veterinæren. Tips om ortoped? 

Edit: Korsbåndet hans var ikke mer enn 15% strekt, det var ikke en akutt skade som reiv det av. Virker som det har skjedd gradvis.  

Hei! Lenge siden sist! ?

*Langt*
 

Høsten 2020 merket jeg at det var et eller annet med Maui når vi trente. Han var ikke direkte halt, men i vanntredemølla så vi tydelig at han hadde vondt i venstre bak. Etter mye frem og tilbake ble det konkludert med korsbåndskade. TPLO ble gjennomført i slutten av november 2020. Etter det fulgte vi opp med fysioterapi (laser og vanntredemølle) først to ganger i uken, deretter ukentlig, med gradvis nedtrapping, i tillegg har vi gjort øvelser for å opprettholde bevegeligheten og motorikken i beinet. 
 

 Han ble etter utredning og operasjon så engstelig til veterinæren at han nærmest er umulig å undersøke uten å sederes. Han blokkerer totalt og lar seg ikke sedere om vi ikke kjører fra klinikken etter den er satt så han tror vi skal dra hjem. Dette gjør det vanskelig å undersøke han. Hjemme kan jeg strekke ut og bøye kneet uten reaksjon, jeg kan massere muskulatur i bein og rygg uten reaksjon annet enn at han setter pris på det. Problemet er at han blir ikke bra i foten og vi skjønner ikke hvorfor. Han er røntget og undersøkt, uten funn. Ingen forkalkning, ingen klikkelyd i kneet, ingen vridninger. Han ble i april operert igjen for å fjerne platen som ble satt inn under tplo for å utelukke at det er den som plager han. Jeg ser ingen bedring etter den ble fjernet. Han har en slags vridning i kneet når han går. Hvis han traver lenger eller galopperer blir han halt og går helt forferdelig med bakparten. Venstre bakbein slenger bare med. Han tåler ikke å løpe løs, han kan ikke leke med andre hunder, være med på ski eller sykkel eller noe som er mer fart enn skritt og litt trav. Han tåler ganske lange turer i bånd i rolig tempo. Han blir ikke verre av å svømme. 
 

Han er en ekstremt eksplosiv og uforsiktig hund, og han responderer på smerte og ubehag med å bli stresset og øke trykk og tempo. Han har et grunnleggende høyt stressnivå som vi har jobbet ekstremt mye med å få på et håndterlig nivå, noe som vi har fått, men hvis det er noe som helst som er ubehagelig så øker stresset og da gjør han ting som ikke er bra for beinet. Han elsker å løpe, hoppe, hive seg når han skal snu. Etter operasjonen måtte han ha mange måneder med veldig mye ro. Han er sterk mentalt så han taklet det greit, bortsett fra at vi måtte forebygge enda mer i forhold til stress og ressursforsvar, og det gikk fint. Nå synes jeg imidlertid at det begynner å gå veldig lang tid med begrensninger og jeg mister troen på at han noe  gang skal bli bra. Har han vondt eller beveger han seg sånn fordi han er stiv? Han har gått på smertestillende et par perioder det siste året uten særlig effekt. 
 

Dette ble langt, så all kred til dere som orker å lese. Spørsmålet er; har noen erfaring med at det kan ta så lang tid etter en tplo og at hunden likevel ble bedre?
 

De aller fleste hunder blir helt bra etter tplo, men det er absolutt ikke tilfellet her. Å bruke han til noen sport er lagt på hylla, men vil han kunne leve et fullverdig liv som aktiv tur- og hobbyhund? Noen som har liknende erfaringer? 
 

? 

Takk for råd og tips  Har fått mange gode råd av oppdretteren min og nå, så nå ser jeg litt lysere på det å skulle stille han ut  

54 minutter siden, Orca skrev:

Hvordan er det du bruker han som gjør at du ikke kan spare pels og samtidig fortsette med det du gjør? Kan ikke se for meg at pelsen er til så stort hinder for hunden, hvis du setter luggen i strikk. Det er vel mer om du har kapasitet til å stelle pelsen? Spør fordi jeg er nysgjerrig på hvilke aktiviteter som hindres av lang pels. Kan se for meg at trekksele kan sette seg fast i pels i sås tor rgad at det ikke går, men hva mer?

 

Og det er vel ikke såå lang pels de må ha. Syns ikke akkurat portispels er veldig ekstrem. Så lenge du får bittelitt lengde på den så det klart kan skilles fra de barberte områdene må det vel gå greit for gult?

 

Sånn feks som denne:

http://www.marporto.com/hund.php?hund=3

Den klippen på bildet der er selvsagt noe som kan fungere, men det der er ingen utstillingspels som jeg har forstått det. Det står ingenting i rasestandard om hvor lang pelsen skal være, men de fleste jeg ser som har hundene i utstillingspels er mer sånn:

https://images.app.goo.gl/Fvvmn2nZrQPEL7Dk7

Jeg vet ikke om den brune pelsen har lettere for å floke enn den sorte, det er sikker individuelle forskjeller og, men i vinter hadde han kanskje fem cm lang pels og det var et mareritt hver gang det kom nysnø. Alt mulig setter seg fast i pelsen hans i skogen, enten snø eller kvister, barnåler osv. Som sagt så er det ikke umulig, men hvis jeg må sitte å pelle kvister ut av pelsen hans hver gang vi har vært i skogen, eller må kle på han hver gang vi skal ut både sommer og vinter synes jeg ikke det er verdt det. I vinter kom jeg hjem fra tur med han, og han hadde flekker nedover beina hvor pelsen hadde blitt revet av pga snøklumper. Jeg gikk bare en kort tur for jeg så jo hvor ille det ble, men vi måtte komme oss tilbake til bilen. Jeg bruker dress til han såklart, men han får likevel mye isklumper. Det er mulig pelsen hans er ekstrem, jeg har ikke hatt denne rasen før, så jeg har ikke sammenlikningsgrunnlag, men i mine øyne er det dårlig dyrevelferd at han skal ha vondt på hver tur pga pels som floker og lugger og er full av isklumper. Pelsen blir også veldig flokete når den har hatt snø og is i seg, så da må flokene kuttes ut med en flokekutter. Alt i alt er ikke dette helt innafor det jeg ønsker å holde på med, så derfor spør jeg om noen har erfaring med hva som skjer om man kommer med en klipt hund  

Ja, jeg kommer uansett ikke til å stille han før vi har kommet godt i gang med det andre. Jeg lurer egentlig på om dommere kan kaste deg ut eller at det blir amper stemning om man kommer med en hund som ikke er helt innenfor normalen ? 

Jeg har en portugisisk vannhund som jeg skal konkurrere i blodspor, rally og forhåpentligvis lydighet med. Jeg har et mål om viltsporchampionat og rallychampionat med han. Hvis jeg skal oppnå det må jeg blant annet ha gulsløyfe på utstilling etter fylte 2 år. Jeg har aldri hatt klipperase før. Han er nå klipt kort, og det er helt uhensiktsmessig i forhold til bruken å ha lang pels på han. For å få den rasetypiske klippen må jeg spare pels i mange måneder og ha lang pels på han. Det innebærer at jeg ikke kan bruke han sånn som jeg vil og gjør nå på en ganske lang periode. Derfor lurer jeg på om noen her har erfaring med å stille en klippehund i en annen klipp enn det som er vanlig på utstilling?

Rasestandaren sier dette om pels: 

Dobbelpost.

Akkurat nå, Ingidano skrev:

Bruker stang i front, båndet er festet i sykkelen (krok til det inne ved styret). Synes det fungerer helt fint, mye bedre enn bare løst bånd, det ble bare kluss med bånd i hjulet osv. Du kan nok fortsette med magebelte om du ønsker, og bare ha båndet gjennom ringen i enden på stangen. Eneste du må passe på med stangen er å feste den slik at den ikke kommer i veien for bremsevaierne. Og ja, bruker strikkbånd, ca 2,5 meter langt med hanefot til to hunder. Skal du ha det festet i belte bør du nok ha 3 meter. 

Takk! Jeg ser jo at krokene på magebeltet også riper opp sykkelen skikkelig i front. Ikke at det er noen krise, men det er nok like greit å bare feste han i sykkelen. 

I dag har vi vært på vår første skikkelige sykkeltur! Jeg har springer som jeg bruker i tettbefolkede strøk, men når vi sykler på skogsveier bruker jeg å ha hunden foran sykkelen. Jeg har alltid brukt magebånd med båndet over styret (med Midas), og det har funket greit. Maui tok syklingen på strak labb, og løp stort sett fint foran sykkelen. Han stunter til innimellom og hiver seg til sidene, og da hadde det vært greit med sånn stang som holder kobbelet bort fra hjulet. Når man bruker sånn stang; kan man bruke magebelte og ha kobbelet tredd igjennom stangen da eller fester man hunden i sykkelen?

Hvordan synes dere dette fungerer? Bruker dere strikkbånd? Hvor langt? 

Takk! ?

På 4/2/2019 at 11:55 AM, Kristiin skrev:

Jeg har let etter det og ikke funnet, så har sydd på borrelås på elastisk strikk. 

(forresten har jeg også sydd sokker av fleece og jeg anbefaler det ikke, de tålte ingenting kontra annet stoff) 

Takk for tips. Jeg tenkte egentlig mest bare for å prøve det. Hvis jeg får det til skal jeg kjøpe cordura ☺️

Jeg kunne tenke meg å kjøpe en trekksele til Maui etterhvert som jeg både kan bruke til å trekke ting langs bakken, som kjetting, kjelke osv, og også bruke den til sykling og ski. Bør jeg ha en til hvert bruk eller finnes det seler hvor man kan feste på pinne til lavt trekk? Helst ikke NON stop, har det nå og den ligger ikke så godt på han. 

Jeg belønner ønsket adferd også i oppdragelse. Når Maui var veldig liten gikk jeg med godbiter og belønnet inne i huset og alt det jeg ønsket. Hvis han hopper opp på noen og liknende tar jeg han ned og ber han om å sitte. Jeg etterstreber å gi en alternativ adferd, for eksempel sitt hvis han hopper og spretter. Så belønner jeg det. Jeg prøver å være sta og konsekvent og nøytral fremfor å bli irritert. Det er ikke alltid jeg klarer det for han kan innimellom terge på seg gråstein. 

Herlighet så nydelige bilder av vakre hunder ? De er herlige begge jentene dine ?

Noen som vet hvor man får tak i sånne? Jeg har kjøpt noe restefleece som jeg tenkte å sy sokker av. De hadde det ikke på stoff og stil.

11 timer siden, Quack skrev:

Joda, men å klype hunden VIL påføre den smerte. Det at noe er utelatt, som langdistanse hundeløp eller lydighetskonkurranser, betyr ikke at man for eget forgodtbefinnende kan «fjerne» andre ting fra loven. Det er ikke lov til å klype hunden (eller berøre den på bakparten om den blir synlig redd av det) i lydighetsringen eller lignende. Om det ikke er synlig utelatt, skal man følge det som står i §26 c, og det inkluderer når man lærer hunden å gå pent i bånd. 

Det er jo ikke snakk om å ikke sette krav, eller ikke ha grenser. Poenget er vel at man kan lære inn krav og grenser på en måte som ikke er ubehagelig, eller så lite ubehagelig som mulig. Det gjelder både hunder og barn. Den største forskjellen er vel at man kan forklare unger (over en viss alder) ting. De fleste ville reagert om foreldrene skjelte ut en baby som gjorde noe uønsket, for eksempel kastet mat på gulvet. Babyen vet jo ikke at det er galt. Hadde det derimot vært en tiåring som kastet maten, ville de fleste reagert om foreldrene ikke tok tak i det, ofte ved å bli sint, nettopp fordi en tiåring burde visst bedre. Man burde på det tidspunktet ha forklart h*n at det ikke er greit, og hvorfor. 

En hund vet ikke bedre, fordi den ikke er et menneske. Man kan heller ikke forklare den hva den burde vite. Man har to valg, straff den konsekvent, hver gang den gjør noe galt, eller lær den hva du vil ha i stedet.

Det er ikke snakk om å hverken skjelle ut eller å påføre smerte her. Det er heller Ikke snakk om å kjefte på hunden for at den gjør ting den ikke vet er feil. Som jeg sa, det er bedre å sette grenser og lære hunden hva som er riktig å galt enn å ha en eier som konstant går rundt og småkjefter og er irritert. Jeg bare synes det er synd at folk med en gang noen bruker andre, også rettferdige metoder som ikke belager seg på smerte eller redsel, vifter med dyremishandlerkortet. Det er ganske drøyt å si at det er ulovlig. Hvor mye av hverdagen med hundetrening går ikke ubevisst ut på negativ forsterkning? Hvis hunden din trekker deg et sted du ikke skal eller kan gå, stopper du og holder den igjen da, eller følger du på i redsel for å stramme båndet? Jeg tror problemet i mange tilfeller er at folk er urettferdige og irriterte på hundene sine, fordi de skal trene så positivt og ikke sette grenser og snu ryggen til når hunden gjør noe uønsket, så blir summen av det hele mer negativ for hunden enn om man noen ganger gir den et lite dult for å få den til å følge med. Og igjen så må jeg presisere at det ikke er snakk om å sparke, slå eller banke hunden. 

Noen ganger virker det som folk er mer redde for å sette grenser og være streng mot hundene sine enn mot ungene. Det er forskjell på teknisk trening og oppdagelse. Og hunden får også et mye hyggeligere liv om den har grenser og slipper å ha en eier som går rundt og koker av irritasjon til enhver tid uten at hunden forstår hvorfor. 

18 timer siden, MegaMarie skrev:

Ja, jeg måtte inn å lese trådene dine du hadde da han var syk. Så fælt det må ha vært å bare kjenne seg enda mer forvirret etter obduksjonen da. Det hørtes veldig rart ut det med at de kanskje fant et hjertekammer utenfor hjerte. Hvis ultralyden viste et helt vellfungerende hjerte. Kanskje han alltid har hatt et ekstra hjertekammer utenfor? 

Ja, alle sier det med at tiden hjelper. Nå har det ikke gått noe lang tid, men jeg kjenner ikke på det enda  Jeg tenker jo litt på ny hund eventuelt en dag, men jeg tenker hele tiden at det jeg egentlig vil er å ha Tidi tilbake ❤️ Gleder meg til den dagen jeg kan se tilbake og tenke på tiden med henne som noe jeg var heldig som fikk, selv om det var kort. Nå tenker jeg mest på hvor urettferdig det er at hun fikk så kort tid og hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne fått henne tilbake og gjøre alt det vi skulle gjøre sammen ?

Ja, det var fryktelig fortvilende. Det var så mye diffust med han. Ultralyd av hjertet viste helt normal hjertefunksjon, så de rare symptomene han hadde kom ikke fra det. Det var en ekstra belastning å ikke få noe klart svar på hvorfor han ble så redusert. Vi kunne ikke hjelpe han fordi vi visste ikke hva som var galt. De mente det var mest sannsynlig at han hadde en svulst i hjernen siden han også hadde de anfallene, men noe klart svar fikk jeg ikke. 

Han hoppet ned fra terrassen vår i 3. etasje når han var 1,5 år. Det var høy 1. etasje, så det var ganske mange meter. Det gikk tilsynelatende bra, han hadde noen skrubbsår og var mørbanket, men ellers hadde han klart seg fint. Det jeg imidlertid lurer på er om det fallet kunne ha hatt noen innvirkning på hjertet hans. Jeg aner ikke om det er mulig. Eller så har han alltid hatt det, og hjertet har fungert som vanlig. Han svant liksom bare hen, og det var så ekkelt å ikke kunne gjøre noe ? 

Det tok flere uker før jeg følte at jeg klarte å puste. Jeg hadde helt sånn panikkfølelse nesten. Det var også tvil om vi skulle få ny hund, og jeg er hjemme på dagene, så jeg fikk liksom ikke kommet meg unna bare å tenke på han. Det var så godt å få ny hund. Selv om han ikke erstatter Midas så er det en stor trøst og en glede over å ha en ny gledesspreder i livet mitt. De kan aldri erstatte det man hadde med de man har mistet eller bøte på sorgen over å ha mistet en hund alt for tidlig, og alle planene og ønskene man hadde for den forrige, men det er likevel en stor kilde til glede. Jeg lånte søsteren til Midas mye de månedene jeg var uten hund, og det var en god trøst ❤️  

På 3/22/2019 at 1:31 PM, Wilhelmina skrev:

Men det er vel ikke fravær av korn som (eventuelt) er problemet, slik overskriften antyder? Aldri hørt at det er noen sammenheng mellom hjertesykdom og råforing i alle fall, og det er vel noe av det mest naturlige på markedet i dag når det gjelder for. At det skulle være en sammenheng mellom hjertesykdom og fortyper som inneholder for eksempel erter, linser, belgfrukter og poteter (som nevnes i artikkelen) forundrer meg egentlig ikke, dette er jo fullt av karbohydrater og har vel ingenting i en hundemage å gjøre.

Nei, det er ikke fravær av korn, men det som erstatter kornet som er problemet, om det ikke er tilfeldig.