BMC

1 minutt siden, simira skrev:

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

Hmm ja, det stemmer! Det kan det jo faktisk være , at hun har forbindet angrepet bak med smerte , når andre har tatt der etterpå. Vi får fortsette og trene, og se om det går seg til!

ustillingtreningen går veldig veldig bra nå, og hun går frivillig bort og «rygger» ikke lenger fra, og hun står rolig på egenhånd og blir tatt på . Sist gang vi møtte treneren, ulte hun og skulle rett bort og kose, så ser ut som det har hjelpet. ☺️

14 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Hun er også på utstillingtrening, er veldig vant med å bli tatt på, man kan ta på hu over alt og fremmende mennesker kan løfte på leppen hennes uten noe problem.  Jeg kan eks si « bli»  og gå 2-3 meter unna og treneren kommer bort og tar på hun, det går helt fint. 

Er bare ved møte med andre mennesker på gata , eller fremmende som kommer på besøk som ved hilsingen, hun snuser går litt unna, kommer bort , snuser og går unna . Ved andre kjente , uler hun og elsker kos og løper bort for å få kos.

2 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Fra ca mai, løpetid sist vet jeg ikke.. Men første løpetiden hadde hun da hun var rundr 9-10 måneder gammel.

Hun mistet sin mor tidlig, da hun var rundt 10 måneder gammel.. Og ble bitt av en aggressiv puddel som var løs når hun var 14 måneder gammel.. Har heldigvis ikke blitt redd andre hunder etter dette, da vi har jobbet mye med å være rundt andre hunder etter denne episoden, hun byr opp til lek med ukjente hunder og er like godt sosialisert der som valp.

Hun er skeptisk med at hun går forsiktig luskende bort med logrende hale.  
Og legger hodet til siden så de får klappe på (skinnet ) hennes. 
Men hun legger alltid ned ørene, når hun kommer bort og er glad når hun (hilser) både på meg og andre .

Overlykkelig så mener jeg «leken» slik hun gjør når hun er med meg alene også, hopper og slikker og byr opp til lek.

Hilser sjeldent på ukjente mennesker på tur, kanskje 1-2 personer i ny og ne.

Selvstendig med at hun stoler på seg selv i situasjoner der hun får oppgaver hun skal løse på egenhånd. Avhengigheten vil jeg tro kommer av fordi mor hennes døde tidlig, ble hun mere avhengig av å være rundt meg, og skal alltid sitte nær meg og være nær.

Hei! Jeg har ei tispe som alltid har vært glad i alle mennesker i alle aldre fra valpestadiet , vi har fokusert mye på sosialisering , og miljøtrening . Hun takler alt av bymiljøer og sterke lyder, torden og rakett. 
Hun var overlykkelig for å hilse som yngre og skulle helst bort til alle, måtte tilslutt kutte ut det og fokusere på passeringer slik at hun vendte seg av å ikke hilse på alle. Og det har gått veldig bra, hun passerer alle nå, og kan tilåme «bli» i gata å man kan gå ifra mange meter selvom det er masse mennesker rundt.

men hun har plutselig blitt skeptisk mot fremmende,  hun har lyst å hilse men samtidig om de strekker hun hånden , går hun unna , men prøver igjen å går bort for å hilse. Blir hun tatt på, kan hun gå litt unna, men lar seg også bli klødd på.. Noen ganger hopper hun opp på meg når jeg står, etter hun har hilst på de fremmende, mange ganger ser hun på meg « og nesten så hun spør om det er greit at hun får hilse»  Hvis vi møter noen vi trener med, kan hun plutselig bli «bestevenn « med den fremmende helt plutselig, først litt skeptisk i hilsingen også er «hun seg selv» ved å leke og bli overlykkelig.

 Hun er veldig selvstendig av seg, bestemt og veldig lydhør, og er veldig avhengig av meg. Veldig frampå tispe og veldig frampå ellers hjemme (elsker å vise seg fram på stevner og treninger) Men skeptisk rundt den fremmende (mannen) på gata.

Kan denne skeptisken mot mennesker snu og bli bedre når hun blir voksen? Noen som har opplevd noe av det samme? Veldig rart at ting bare kan plutselig snu ?

Har ei forsiktig frøken mot andre valper, vi var på valpetreff forje uke (hun var da 10 uker gammel) det var valper i alle aldre frem til 6 måneder, noen var veldig viltre og er litt «mye» valpen min vil bare vise at hun er «snill» og legger seg fort på rygg , og bruker goood tid før hun lar seg kjenne med andre.  Hun har et veldig godt språk, og setter seg fort med ryggen til når det blir for mye. Hun lekte ikke så mye, men prøvde seg litt på slutten, men blir fort «pysete» igjen når alle de andre kommer brusende på.. 

Nå var vi der engang til, og hun legger seg når de andre kommer frampå snusende på. 
noen ganger blir hun ikke «respektert» eier griper da inn, var et tilfelle der alle 3 kom løpende på min valp så hun «hylte» etter dette løp hun til porten.

Etter en stund kom hun tilbake til meg , og satt seg og kun studerte hundene som lekte på avstand , de andre hundene «godtok» at hun ikke ville være med på leken. Og satt heller å koste med menneskene rundt 

nå er jeg usikker på om jeg skal fortsette dette valpetreffet? Hun har to hunder hjemme, hun leker veldig godt med (de bytter på, løper etter hverandre) og hun er en helt ANNEN hund hjemme altså «tøff» men ikke ute blant andre på valpetreffet. Vi går på valpekurs også, der er det ingen frislipp men kun ro trening på avstand av andre hunder.

Er redd for at hun kan fort føle at valpetreff er litt ubehagelig og ikke vil bli noe positivt? Det er med en hundetrener som griper inn når leken blir for «mye» på treffet. Men valpen min tør ikke å leke med de andre , tror hun tenker de er litt voldsomme.. Kan hunden bli like bra «sosialisert» gjennom

bare å se på hunder? Eller må de «leke» med andre?  Hva har dere gjort? Føler det er så stort press på « å la valpene leke» hva hvis valpen ikke vil leke fordi valpen syns de er voldsomme ? 

Når dere har flere enn 1 hund i husstanden
Har dere forskjellige innkalling til hver av hundene da, eller en fast dere bruker på begge eller alle hundene? Som eks «på

plass» som er en nød innkalling der de må «slippe» alt de gjør og MÅ komme? 

Som ikke er et hverdags ord som «kom»  som vi bruker mye i det daglige.

Hei, har en unghund på 1 år

Virker som hun har kommet i spøkelsealderen..  Vi har trent i på ustillingstrening siden hun var 5 måneder gammel, nå er hun 14 måneder gammel og har plutselig begynt å rygge fra dommeren, når vi løper mot dommeren da starter hun å rygge ca 1 meter fra dommeren og rygger bare bakover i båndet.. Noen ganger følger hun på, men lener seg kloss inntil meg når hun blir «tatt « på, dette har aldri skjedd før.

Hun godtar at dommeren tar på hun og sjekker tenner, men hvis jeg ikke holder i halsbåndet hennes , rygger hun seg fra dommeren.. vet ikke om dette er pga spøkelsealderen eller om det er fordi hun bare er STA og ikke vil dette?

noen som har opplevd lignende? Hva har dere isåfall gjort?  Og hvordan skal jeg snu dette, slik at hun følger meg frivillig når vi går mot dommeren?

Hun er godt sosialisert med alle aldersgrupper, og hunder så det er ikke noe problem. Men hun er veldig sta men kan være forsiktig av seg når hun sjekker ut nye mennesker, men er bare er snill. 

8 timer siden, simira skrev:

Det er så utrolig trist når slikt skjer! Heldigvis tåler de fleste oppegående hunder en slik situasjon uten varig mén, og at hunden din er vant til å være rundt andre hunder er en stor fordel.

Har dere vært hos veterinær og sjekket for skader? Selv om det ikke ble hull kan det være ganske stort press fra hundetenner, og hun kan om ikke annet ha fått et "blåmerke" der bittet var. Hvis hun da erfarer at en fremmed person tar på henne og hun er øm der så kan det ha gjort at hun trekker seg unna neste gang. Unngå ihvertfall å tvinge henne inn i situasjoner der hun ikke vil, det kan gjøre ting verre og mer langvarig.

Fortsette å trene utstilling, men dropp de situasjonene hunden synes er ekle. Jobb med belønning og masse ros i de situasjonene hun takler, og la ting normalisere seg. Når hun virker helt trygg og rolig kan dere gradvis begynne med det som er utfordrende, gjerne helt fra scratch med at "dommer" setter seg på huk og lar hunden komme bort selv, og belønner med godbiter. Forhåpentligvis vil det gå fort over.

Lykke til!

vi har ikke vært hos dyrlegen , ettersom hun er i fin form, hopper og kaster seg rundt som før og spiser meget bra. Men at hun kan ha hatt et blåmerke , kan det tyde på.. Men nå en uke etter, reagerer hun ikke noe på at vi «hjemme» tar på hun bak der.. Kan også hende at hun fikk en flashback, den ustillingtrening dagen man vet jo aldri.. 

Det var lurt! Tusen takk for gode tips!☺️

hunden min ble angrepet av en hund forje uke helt uprovosert , og har fått en hårløs flekk på ryggen, men heldigvis klarte den ikke å bite igjennom pga min hund 2 lagspels

Dette var egt veldig synd ettersom hun er en unghund på 1 år og har ikke hatt noen dårlige erfaringer med noen, vi driver aktivt med ustillingstrening

Og 3 dager etter dette angrepet vi var på ustillingstrening så var jeg spent på hvordan min ville oppføre seg blant andre hunder

dette gikk heldigvis overraskende bra! Og hun har like stor tillit til de andre hundene som før, men går litt unna de hundene som er svarte ettersom det var en svart hund som angrep hun.

Da dommeren skulle komme bort til min tispe, gikk den første gangen greit da det var bare å vise «tenner»  og bli tatt på rundt kroppen

2 gangen vi skulle bort, nektet hun og rygget flere meter unna dommeren , dette har ALDRI skjedd før. 
Da min tispe nektet å gå bort , kom heller dommeren bort og kjente på hun og så på tennene der hun sto, det gikk greit

Har noen av dere opplevd lignende? Hvordan skal man evt få snudd denne ryggingen ? Kan ikke bare gå videre heller, for da vil hun rygge seg ut av båndet.. Isåfall hva kan jeg gjøre til neste gang? Har ikke fått henne på ordentlig utstilling ennå pga corona, hun var egt «klar» for å stilles ut forje gang, men etter angrepet så visste jeg ikke hvordan hun ville ta det , og har nå begynt å rygge fra dommeren .. ?