Tøfflus

Her er det mye lekkert: https://www.facebook.com/zita.magenheimova/photos_albums

Edit, her er "butikken": http://www.jawharah.wz.cz/Shop.html

Jeg elsker at hunder hopper opp på meg når de hilser jeg, tanta fra hel.... som all oppdragelse preller av på Men jeg respekterer eiere som sier hunden deres ikke får lov og jeg holder godt fast i min så hun ikke hopper før mottager sier det er ok og er det ikke ok må hun pent stå på alle fire om de ønsker å hilse

Er nesten så jeg savner det lille skrullehuet når jeg leser og ser bildene, men bare nesten altså, bilder holder det. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det så har hun det så uendelig mye bedre hos Bonden og deg, fri og full fart og får være seg selv, helt uten sånne teite blokk-i-byen restriksjoner. Er nesten så man tror skjebnen har spilt en rolle her, en vakker og spesiell dame forlater deg og en annen skrulle kommer inn for at trioen skal fortsette å være en trio. Tenker litt sånn om Qui også jeg, min elskede hund over alt på jorden og himmelen, men lille Mocca-bønne kom på akkurat rett tidspunkt og gjør sitt beste for å hele hjerte-sårene mine, og hun er flink til det. Rart det der, hvordan ting kan bli ok allikevel selv om ens verden er i ferd med å gå under......

Men du..egentlig er det jeg som skal takke deg for at du gir Lupin et så fint hjem, og også hjelper til med "skrellet" mitt så jeg ikke skulle gå fra forstanden her. God du Rak

I mitt B-kull fikk alle valpene stamtavle navn etter barer rundt om i verden og ikke overaskende var det den mest frempå-med-tenna valpen som fikk navnet Bar Acuda Pr i dag lever han overhodet ikke opp til navnet sitt, heldigvis

Dobbel-post.

Tre Europa-mestere fra Sverige, Spansk Galgo tispe også

Fantastisk flott, rørende og veldig talende bilde. Og dyktig fotograf som catcher mommanget sååå godt

Så moro for Sverige med to Europa-mestere. Min venninnes saluki hannhund fikk også gull. Han hadde dagens høyeste poengsum av alle 107 salukiene og er eget oppdrett. Gjett om hun tutet ivei da

Nå pepres det løs på FB siden til politiet i Hedmark også: https://www.facebook.com/politiethedmark

Blir litt skremt jeg, over språk og holdning til mange av disse menneskene som har skrevet både her og der.

En fin-fin dag og fin-fine bilder Mocca er sliiiiiiten etter å måtte forholde seg til minst fire forskjellige førere med fire forskjellige krav til hva hun skulle gjøre, og det etter å ha hatt løpe-raptus først med "småttingene", deretter med den lille som var mye større enn de andre

Og flinke SE som faktisk klarte redigere og legge ut bildene før vi andre var hjemme, akkurat som hun fikk beskjed om

*alle kjenner apen, men apen kjenner ingen....*

A: jeg ble også helt sjokkert da jeg møtte meg selv rett uti gaten her, jeg kom kjørende mot meg og så var det ikke meg

Det hadde vært kjempe snilt Vet ikke hva som er lettest for deg, Statoilen ved storo senteret er rett i nærheten eller f.eks busstoppet ved comfor storo mot vest ? Har med meg en nedklippa sheltie tispe

Statoil ved Storo er fint. Se etter Frogmobilen, en lysegrønn Grandis med saluki i grillen

Kl 11:45 ca?

Reiser fra Storo

Da kan du jo sitte på med meg, jeg bor like ved Kan plukke deg opp et sted i nærheten jeg, bare si hvor.

"Milly Kakao fødte syv valper på én dag"

Oiiii, tenk at alle kom på samme dag!! Imponert jeg.........

er ikke trygt å gi meg hunder da trener jeg de

Og brått kom Mocca gitt

Syntes hun skal ha litt fra mor og litt fra far jeg, det blir hun jo liksom i kropp og hode så hvorfor ikke i navn?

Så da må det bli noe sånt:

Bonsha

Shaden

Rakden

Bonrak

Anela

Olette

Bondette

Anola

Olan

Eller kanskje rett og slett Tolga-dundra?

NKK sier at jeg skal ha et finsk registreringsbevis og et norsk eierbevis. De har sendt meg det norske eierbeviset, men det kan jeg jo ikke bruke da det ikke står noe om oppdretter der... bare hvem som er foreldre og navn og nummer på Storm.

Hvis du har fått det norske eierbeviset skal du også ha fått tilbake det originale finske reg.beviset, de sendes sammen tilbake til eier etter omreg. Den finske skal da være stemplet med at hunden er omreg til NKK.

Skal salukien være sky overfor folk, eller reservert overfor fremmede? Det er en vesensforskjell der, som i alle fall rasemiljøene for kooiker og shiba har misforstått til tider, noe som gir seg utslag i ganske ubrukelige bikkjer...

"Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv".

Mange tolker salukiens reserverthet som sky fordi den viser minimal eller 0 interesse og da gjerne trekker seg unna.

Vi snakket litt med Renata i går, som har Whisky (onkel til Calle og Lupin), og hun sa vel at han ikke var ferdig utviklet før han var fylt fire,

Og Mocca-onkel takk!! Det med utvikling har igrunn jeg sagt siden dere fikk han, og til Renata den gangen hun "vrælte" over sitt uferdige skrangleverk De kommer, de er sene "mine" hunder, men de kommer

Åååå, det er så mange. Kan man ramse opp fler? Gjør det jeg

Dommerkommentaren på min Robin: har du hatt lim under potene på hunden din, som den hunden kan stå Og rett etterpå: hvilket blikk, han ser på meg, men forbi og gjennom meg, langt ut i det fjerne, akkurat slik en saluki skal. Han vant ikke, han ble nr 2, men vi vant allikevel syntes jeg

Da Robin vant BIS-veteran, min vakre gutt aller, aller finest

Da Qui ble BIS-3 på sitt første valpeshow og speaker kommenterte "en apporterende saluki" (han hadde nemlig, til stor moro for de som sto rundt, grafset tak i og båret BIG-rosetten sin stolt ut av ringen)

Da venninne-"barnet" gikk juniorhandling på Bjerke med Indiana, som hele veien hadde vært svært usamarbeidsvillig og gjort hva hun kunne for å sabotere hele greia. "Barnet" fikk virkelig jobbe og gråt nesten av fortvilelse, men den som gir seg er en dritt og fy så stolt jeg var da de entret palleplassen som nr 1

Da jeg sto i ringen og ikke kunne fatte at Indiana hadde vunnet den meget sterke bruksklassen og samtidig ble ropt til fra ringside at Qui var blitt BIR valp og det på Sveriges største saluki-utstilling.

Nok en dommerkommentar, hun ba faktisk ringsekretær stoppe opp og oversette hva hun sa slik at alle ringside fikk høre: "to så flotte og velholdte veteraner (Bess og Indiana) er det en fryd å se, kreditt til eier". Jeg brukte Indiana's lange øre som tåretørker.

Tar med et løpsminne også jeg. Qui ble nr 2 med res-CACIL i Nordiske mesterskapet i racing i Helsinki, som eneste norske deltager. Og da vi ble kalt opp til premiering etter nr 1 bablet speaker ivei på finsk og plutselig sto hele arenaen i kok med jubel, plystring, trampeklapp og det hele. Skjønte ikke noe jeg, helt til en forbarmet seg over meg og oversatte; de hadde fortalt at dette var hans første løp i felt og til tross for gjentatte angrep (stygge, aggressive angrep) fra en løpspartner, vred han seg unna, løp videre og gjorde jobben sin

Nå er de borte, firkløveret mitt, men for noen fantastiske minner jeg sitter igjen med

Supra også snapper alt som flyr rundt henne, og det gjør det jo ikke bedre at jeg blir på grensen til hysterisk ogvifter rundt som en vindmølle.

Men hva slaga tabletter gir du, Tøfflus? Jeg vet jo ikke om Supra reagerer, men hun ble stukket en gang ute på øya, og da ga jeg henne en sånn tablett mot huggornbitt som hun hadde hengende i halsbåndet.

Jeg husker ikke helt, fikk av vetten første gang hun ble stukket sånn tilfelle hun skulle finne på å "spise" flere. Men det er sikkert kortison/huggorm-tabbis som flere har nevnt. Hun har heldigvis ikke blitt stukket lengre ned enn snuteparti/leppe så det har ikke vært fare for luftveier etc, men verandaleppe fikk hun.

Argh, Foenix er så TEIT!

Hun er en fluesnapper, og forlenger gesten til alt som flyr.

Da jeg kom ned nå, lå hun i hundesenga og tygde på en veps. Jeg håper så veldig at den var død allerede. Det striregner ute, så jeg klarer ikke helt å tro at den vepsen har fløyet inn nå.

Hun har blitt stukket i munnen av veps to ganger før, uten annen reaksjon enn hyling, så jeg tviler på at hun er allergisk - og det var ingen hyling nå.

Men djeezes, kan en strømme hund på insekter? Jeg synes ikke det er så innmari trivelig at hun holder på sånn.

Sånn er Mocca også og det var IKKE gøy da hun rotet rundt ved et vepsebol og snapp-snapp alle vegne. Hun spyttet ut en halv veps og den var garantert hel da den ble snappet opp. Og hun reagerer på stikk. Hvor mye vet jeg ikke for da hun begynte hovne opp fikk hun igrunn stappet en tabbis i munnen med en eneste gang.

Ellers har vi gått en herlig liten kveldstur igjen, etterpå har vi vannet blomsterbed, og så har vi sittet på verandaen og sett på solnedgangen og drukket en skvett vin! Hundene fikk bare ligge på verandagulvet da, ikke fikk de vin heller.

Du og jeg, Pippin&Symra, du og jeg. Begynner nesten tro vi er sjelevenner jeg

Tihihi. Onkel er vakrest på innsiden i alle fall.

Min bror er enig med deg da. Han sendte meg dette bildet for et par dager siden:

Med følgende tekst:

"Er det virkelig sant som NN sier at Bones ikke vil ha meg med på utstilling i morgen? Snufs..."

Ja, og så sendte han med denne linken. :lol:

Onkel er vakrest på alle sidene sine han

Ikke bry deg om teite Bones du Onkel, utstilling er noe dritt og du ER vakreste settermann i hele verden er du for tenk, selv om du ser en smuuuule skeptisk ut på bildet her

Tenkte jeg skulle dele et bilde av verdens vakreste setter:

Myrsnipesyndromet sier dere? Skjønner ikke hva dere mener.

Beklager, men nå tar du litt feil her. ONKEL er verdens vakreste setter nemlig

Med mindre man kommer med en hund som spiser greyhound så

Non-taken, ikke mitt rase-miljø

Uansett arrangement og miljø; litt vanlig, normal folkeskikk og høflighet tar sjelden livet av noen.

Har man ikke noe ok å si kan man holde kjeft, tenker jeg. Det er viktig å bemøte nykommere på en hyggelig måte, uansett deres tanker og mål med utstilling. Noen syntes det bare er gøy og driter i premieringen, andre ønsker å satse. Begge parter fortjener vanlig, normal oppførsel og folkeskikk fra andre.

Jeg liker å tro at i mitt rasemiljø er vi "snille" med de nye, iaf opplever jeg det slik og jeg håper det stemmer.

Men jammen var jeg glad jeg var en vant utstiller da jeg stilte Mocca for første gang på valpeshow for makan til kritikk har jeg aldri sett hverken før eller etter. Alt var galt med henne, ingenting var ok. Og det var dommeren. Tenkte med skrekk å gru at hadde jeg vært en nykommer hadde jeg aldri vist den "stygge" hunden min noensinne innenfor et ringbånd igjen.