Silyeah

Jeg er motsatt. Jeg liker pelsstell, jeg synes det er en fin stund sammen med hunden. Alle hundene jeg har hatt fikk ett tyggebein å gnage på under pelsstell når de var valper. Jeg antar det er derfor alle hundene jeg har hatt har hatt positive assosiasjoner til pelsstell. 

Nå har jeg en beardis, han har hatt utstillingspels, og er nå kortklippet. Derfor er det nå ikke noe pelsstell. Jeg liker svært godt at han røyter mye mindre. Når han hadde utstillingspels var han ekstra god å kose på ? 

Hei. 

Du finner nok mye info ved å søke på schaprndoes her inne. 

@Sissi har en trivelig hannhund her i nabolaget ? 

Min erfaring med de 3 hannhundene jeg har møtt er at det er en livlig, leken, spretten, optimistisk og klovnere rase. Litt mer varsling og høy skarp bjeffelyd enn på min beardis. Men ingen "gneldrebikkje". 

Ja, den tilhører gruppe 1. Mye flott pels på disse med fordelene og ulempene det medfører. Jeg vil si de krever litt oppmerksomhet i form av hjernetrim og fysisk trim. Men mer enn andre familiehunder vet jeg ikke ? 

Hvis dere først kikker på pelshunder i den øvre skalaen kan jeg selvsagt anbefale bearded collie. En dumsnill, livsglad hippie av en hund. Litt sans for humor må man ha for å ha beardis. Og de er såpass sosiale at de deltar på alt en familie foretar seg. Men, velger man å ha lang utstillingspels, så blir det mye snøballer, strøsand og lyng i pelsen. Dette gjelder flere pelsraser. Min beardis har jeg fortsatt ikke sett fryse. Er han nybarbert får han på seg ett dekken. Men pelsen blir sånn passe bamselook innen kort tid.

Av de litt mindre mellomstore hundene har du feks engelsk cocker spaniel. Bare vær obs på ressursforsvar. Jeg har skjønt at det er mindre problemer med det i rasen nå. Jeg har møtt flere fine representerer for rasen i fargen blue roan. Jeg har selv hatt en sort en som overhodet passet som familiehund pga høyt ressursforsvar. Dette var på begynnelsen av 00 tallet. Nå i senere tid har jeg møtt mange veldig greie tofargede cockere.

Tibetansk terrier har en del pels, noen kan være litt sære av de få jeg har møtt. fin størrelse. Obs på snøballer og slikt her også. 

Jeg har lite erfaring med spisshunder. Men har møtt noen herlige finsk lapphunder. De har litt lyd som spisshunder flest. Andre spisshunder er japansk spisshund og keeshound. Jeg har aldri møtt noen av dem på ekte. 

En pelsrase som er noe mindre en beardis er schapendoes. Litt høyere energi- og lydnivå ofte. Men veldige glade og sprettene de jeg har møtt. 

Shetland sheepdog er den ultimate liten/mellom agility hund. Men en del av dem bjeffer lett. 

Dansk svensk gårdshund er også fine ag hunder. Noe mindre lyd føler jeg ? 

Det er noen andre raser også som virker som egnet til ag, men jeg har ikke sett så mange av dem. Feks kooiker, jaktcocker og miniature aussie. 

Jeg synes ofte at hvis man går ned i størrelse hund, så går man opp i lydnivå. Shetland sheepdog hadde jo vært perfekt hvis det ikke var for lydnivå. 

Hvis du kan ha hund med høyt aktivitetsnivå er working cocker spaniel ofte artige skruer. 

Tollie retriver fra gode linjer er også lettlærte hunder. De har gjerne ikke lang "setter-radius", men heller ikke en forfølger slik som gjeterhunder. En del av dem stresser en del. 

Andre raser: 

Kooiker - lyd 

Welsh springer. Raduis på 30 meter (haglehold) dette gjelder for alle spaniel. 

Schapendoes - lyd  (anbefaler disse) 

Jeg har hatt cocker spaniel og har nå bearded collie. Sistnevnte har mest pels, mens minst jobb. 

Cockeren oppførte seg fint under stell Allerede som valp. Jeg var med på ett klippekurs med henne, jeg vil ikke si at det var mye jobb så lenge man har maskin. Bruk 5 minutter på håndteringtrening hver dag og en god stund etter hunden har vendt seg til det, så blir det rutine. 

Beardisen jeg har nå ligger flatt på siden og slapper av når  jeg børster. Det har vært litt jobb å lære han det. Han var  leken og nysgjerrig som valp. I begynnelsen fikk han tyggebein mens jeg stelte han. De små pirayatennene fikk da andre oppgaver mens jeg børstet. Etter hvert la jeg han over på siden og belønnet med leverpostei og massasje. Jeg har gradvis fjernet leverposteien. Han ELSKER pelsstell, så glad jeg bruke den metoden. Jeg har glemt å venne han til barbermaskin da... så nå som jeg vurderer å klippe han ned har jeg en jobb å gjøre ? 

Cockeren fikk lettere floker men hadde ikke lang pels overalt. Klippet ca. 1 gang i mnd hvis hun skulle se flott ut. Sjeldnere hvis man ikke er så nøye. Børstet 1 til 2 ganger i uken.

Beardisen børster jeg ca en timer hver 14 dag. Evt 30 minutter en gang i uken. Klipper hår rund tissen, rompa og mellom potene når jeg synes det er nødvendig.

Jeg vil helst ikke nevne hvordan det er hvis disse hundene får borrer eller hva det heter i pelsen  ????

Min erfaring er at dverg snauzeren er en robust og hardfør liten sak. De som jeg møter i nabolaget her bor alle med barn i skolealder. Alle av dem bjeffer veldig ved passering av andre hunder, og gir svært høylytt beskjed hvis de ser en hund på veien hvis de er på tomta si. 

Mer enn dette vet jeg ikke om rasen. Jeg vil anbefale deg å ta direkte kontakt med oppdrettere av rasen.

De tåler svært godt mye mosjon, så ikke vær redd for det. Ta hunden med på ski turer og joggeturer. 

Andre terrier raser kan være border terrier og carin terrier? Mulig også welsh terrier og norwich og norfolk terrier, men disse tre siste er ganske sjeldene raser. 

Oysann! Så utrolig lik bearded collie i utseende! Jeg har en superglad beardis hannhund selv. Sett bort fra fargen så ser kroppen helt lik ut. Min beardis har veldig lettstelt pels, ser ut som de har den samme pelsen? Han blir ikke våt, og børstes ca hver 7-14 dag ?

Hvor mange er det ca. av dem i Norge? 

Snøballer er igrunnen kun ett problem ved nysnø, så jeg har ikke gjordt så mye ut av det på min beardis. Da bruker hunden lange boots når snøen kommer.

Balsamspray kan også funke en kort periode. Ang formfett så vet jeg ikke om de pleier å dusje hunden etterpå. 

Det blir enormt med tover og floker av friksjon på pelsen. Jeg spyler heller ut snøballenei dusjen enn å fikse floker ? 

Det er en med briard som har mange gode tips her inne. Er det noe med Siri hun heter? 

Både jaktcocker og jaktspringer skal jakte innenfor en radius på max 30 meter (innenfor haglehold), og de skal være førbare og letttrente. De skal være i ro under skudd, og apportere. Ofte brukes de ikke til jakt, men til alt som har med nese å gjøre. De er veldig morsomme å se på under trening, alt er så gøy liksom ? 

Men ja, de er intense. Jeg har møtt noen som ikke er det, men det er nok mer sjeldent. Sjekk ut feks workingspaniel_felix på Instagram. Han brukes ikke til agility, men er av den roligere typen jaktcocker.  

Fuglehunder er litt mer "virrete" i væremåte, men det er mer en vane. Jeg hadde en BC/settet mix. Han virket veldig surrete, men jeg ble vant til det. 

Sheltie er uansett ett sikkert valgt med tanke på agility. 

Du har jegeren superdekken eller hva de heter også. De sitter stramt, så du må ha en kortklippet hund for at pelsen ikke skal tove seg veldig. Friksjon = tover 

Er det litt lengde på pelsen er det mange som bruker formfett ol. Mange synes at dresser som sitter litt løsere som hurtta slush combat lager mindre floker i pelsen.

Heldigvis er det bare nysnøen som lager snøballer. beardisen min liker å stupe i snøen, det fører til snøballer i fjeset... 

Sheltie er jo ett sikkert valgt med tanke på agility. Han synes kanskje det er hunder for jenter? De er jo veldig pene og følsomme hunder. 

Ellers har jeg sett både jaktcocker og jaktspringer på AG banen. Det er veldig rått og morsomt å se på! Det går unna, jeg blir imponert for å si det mildt. Masse fart, energi, lek og glede. Mindre lyd i dem enn sheltie har jeg inntrykk av, men sheltie virker roligere i det daglige? 

Lykke til med valget av hund. Jeg er alltid spent på hva folk velger til slutt jeg ? 

Jeg har bearded collie, og naboen har shapendoes. Begge hundene drar med seg lyng, sand, kvist og kvast. Begge hundene er lekene, barnslige, sosiale og krever pelsstell. 

Shapendoesen er mindre. Sett bort i ifra nabohunden, så er en del andre jeg har møtt skarpere og har mye mer lyd enn beardisen. Særlig ved passering av andre hunder. Men mitt inntrykk er fortsatt at de er greie og morsomme familiehunder med en hendig størrelse. Noe mer "ville i ånden" enn beardisen, men det går vel så mye på individ tror jeg. 

Jeg har inntrykk av at beardisen er ukompliserte. Jeg har nå bare en stk. Men jeg har hilst på drøssevis ? Min beardis er en sosial dumsnill livsnyter som ser gleden i alt. Vi trener agility en gang i uken, og går masse lange turer. Når han løper løs løper han hit og dit, tygger på greiner og ruller seg i lyngen. Inne er han rolig og bedagelig. Han krevde litt mer mental aktivisering frem til han var 2 år, men ikke noe mer enn det som er vanlig for alle hunder. Noen pingle er han ikke. 

Old English sheepdog er ikke akkurat en brukshund slik som briard. Man kan ikke forvente at man kan oppnå de store titlene i lydighet osv. Det er ikke fryktelig mange av dem heller egentlig. Hadde det ikke vært for størrelsen kunne jeg hatt en slik. 

"Labbetusshunder" er ikke veldig populære, det er så morsomt når noen sier de har lyst på en bustette hund ? Lykke til med valget. Jeg ville møtt noen hunder på utstilling hvis jeg var deg. 

10 timer siden, Sona skrev:

Unnskyld men  Men ja, kjenner noen svenske lapphunder, veldig trivelige  

Wooops! Autokorrekt! Jeg skulle skrive lapphunder, men det ble løshunder ?

Ett lite tips. Se på Eurasier også. Jeg kjenner ett par stykker. Snille og greie hunder, de er ikke akkurat brukshunder hvor man kan nå langt. Men greie familiehunder begge to. 

Jeg har møtt noen aldeles nydelige finske og svenske lapphunder også. 

Ellers har du feks langhåret collie, de er ofte lette å ha løse på. 

Springer spaniel er jo fine hunder. Kan hende de må ha på ett varmedekken når du sitter stille når du er på tur på vinteren. Hvis det er ok så har du mange raser å velge i ? 

Mange SUV biler har ganske "grunde" bagasjerom dessverre. Vær litt obs på det. Jeg kjører ikke SUV, Men feks skoda yeti har microskopisk bagasjerom ?

Han er ikke veldig lydberørt eller miljøberørt til vanlig. Han sover seg gjennom nyttårsaften og skytetrenininger og gjør ingenting av å sove på utstillinger eller være med på ferjer. Han er av typen som hiver seg ut i alle type utfordringer med labbene først. Det kan hende han begynner å bli eldre og klokere, han er snart 2.5 år. 

Meeen er det noe han synes er litt kjipt så må jeg bruke mye tid på å lære han motsatt. Jeg jobber feks fortsatt på å klippe klør. Det går fint, men må fortsatt bruke godbiter for at han skal synes det er ok. Når jeg vasker han står han bare der ser nitrist ut. Han gjør det ikke med glede. 

Jeg tipper at siden redsel ligger til alle britisk collie raser, så må han ha sitt vanskelige punkt, og det er nok flyvende trillebårer. 

Jeg tenker etter å ha lest deres innlegg at jeg må finne noe han er redd for, og prøve å finne ut hvordan han løser slike ting, og hva jeg kan gjøre. 

Avstandskommando er virkelig lurt å trene på. Jeg forsøkte litt på tur i dag. Han gikk med langline, jeg begynte litt med å lære han vent/stopp. Det gikk ok, han kom løpende til meg noen ganger før å få godbit istedetfor å stoppe. 

Vel ja det er båndtvang, men uansett nå har vi hatt to litt uheldig hendelser på kort tid. 

I helgen var vi på hytta. Når vi stod ute og "dusjet" snek hunden seg ut verandadøra. Jeg stod med en vannkanne over gubbens hode. Hunden som hater å dusje løp da så langt unna den kunne, og kom overhodet ikke når jeg ropte. Selv ikke når gubben var ferdig med å vaske med vannkanne. Jeg ropte på hunden en stund, men den kom ikke. Jeg gikk inn og hentet en tennisball med pip. Når jeg pep med den ble hunden så nysgjerrig at han kom løpende. Jeg hadde ikke særlig lyst til å belønne han da, men kastet ballen inn i hytta. Så fikk han sjaue litt med den på egenhånd inne. 

I går kastet vi søppel på en henger. Det var tydeligvis litt småekkelt synes hunden. Han virker ikke veldig redd, men han gikk så langt unna han kom i langlina og satt der. Han gjør aldri motstand i langlina, så jeg har tydeligvis ikke sjekket at den var bindt ordentlig fast. Vi sjauet med å hive en trillebår opp på toppen av søppelhauen på hengeren. Dette synes tydeligvis hunden at var ubehagelig. Så han stakk.. Igjen... Han løp opp til noen barn litt lenger opp i gata. Jeg stod først på eiendommen vår og ropte. Da tror jeg ikke at han kom, eller det er jeg nesten helt sikker på. Grunnen er at det var en liten jente på 6 år som leide han i langlina. Hun hadde ikke klart å holde han hvis han hadde løpt avgårde. Hunden var lykkelig over å få være med noen barn fremfor hos oss som kastet store gjenstander i luften. Men hunden kom muntert løpende til meg når han så meg (med smilende barn på slep). Han prøvde å slikke barna i ansiktet og ha det litt gøy med dem, men fulgte etter meg greit når jeg holdt i lina. 

Vi fortsatte og stroppe hengeren. Det var tydelig at han synes det var litt ubehagelige. Men virket rolig. Han prøvde å stikke en gang til, men da fulgte jeg med så jeg fikk stoppet han verbalt før tauet stoppet han. Dette i ett håp om at det kunne ha noe effekt. 

Jeg tenker at særlig den siste opplevelsen er at "flykte" relasjoner slår inn. Han er ikke redd for å bli vasket, han bare liker det ikke. Han var nok redd når vi kastet store gjenstander på hengeren. Men han er ikke generelt redd hund. Han har noen andre situasjoner der han lukker ørene, feks på agilitybanen hvis det sitter folk rund. Da Mååå han hilse en gang før han begynner å jobbe. 

Når jeg trener innkalling er han dritflink! Kommer som en kule! Jeg trener i flere situasjoner, og han er gørr flink så lenge han ikke "henger seg opp" særlig hvis han ser noen folk han vil hilse på, eller han ser hunder han synes ser morsomme ut. 

Hvilke råd og tips har dere? Jeg synes det er tungvint at jeg ikke kan stole på han. Nå er det båndtvang, så det spiller ikke så stor rolle. Men at hunder kan smette ut dører og langliner som ryker kan skje. Og da helst når man er opptatt med noe annet, og ikke helt får det med seg. Det har vært veldig tungvint med forrige hund (jaktinstinkt) , og nå har han her også begynt å stikke.. Han har ikke jaktinstinkt, men er veldig sosial, og han flykter tydeligvis hvis noe er ubehagelig. 

NB. Jeg er klar over alle forhåndsregler som burde vært tatt. Og de pleier jeg å ta. Han er heller ikke en utpreget feig hund.

Han lærer veldig fort det som han lærer på egenhånd. 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg tenker at å med vilje klippe klørne så korte at hunden blør, er dyreplageri, intet annet. 

Jeg er veldig enig! 

Jeg har en bearded collie. Han vil bare ligge på gulvet. Sengen bruker han til å samle lekene sine i. Buret brukte jeg når han var valp og ikke var renslig når jeg ikke kunne kikke på han. Feks hvis jeg dusjet, eller hjemme alene trening. Det var praktisk med tanke på nå når vi er steder han må være i bur. Feks utstillinger, hotell og hytteovernattinger eller har han med på besøk hos folk som ikke liker hund. Han godtar det, men liker best å gå fritt, så da gjør han det. Nå som voksen er det kun en sjelden gang han er i bur. 

Sist han var i bur var på nyttårsaften. Da var vi hos noen venner som har en katt som er livredd hunder. Da kunne han være med oss på nyttårsaften, og katten kunne få være inne. Det nytter ikke å låse inne noen av dem på ett rom når det er mye folk og barn  i ett hus. Da synes hunden det er hyggeligere å ligge i ett bur ved oss slik at han er der det er folk. 

Burtrening er mye jobb. Så hvis jeg var deg ville jeg sett på om det var verd det. Det var mye ett skritt frem og to tilbake ? Men til slutt gikk det med myyyye burleker. Som voksen godtar han det, og slapper godt av. Men han foretrekker å sove rett på laminaten hvor som helst. Evt asfalten eller betongen ute ?

Ludvig sliter alle sine klør naturlig bortsett av de to fremste på frempotene. Jeg har klippet de ofte fra han var valp, men nerven har alltid vært litt lang. Det har ikke hjulpet å klippe ofte. De andre kløra som slites naturlig er likt som bilde yurij la ut over. 

Noen som vet om det er myte eller sannhet at klørene blir kortere av å klippe tuppen av nærven med jevne mellomrom? 

Jeg hørte fra vetrinæren at det var myte, og kun ubehagelig for hunden. Det lille beinet som ligger inni nærven vil ikke krympe. Men bare være smertefullt for hunden å klippe over. Det eneste som hjelper er å klippe ofte på valper ?

Meeen så hørte jeg som sa hun alltid klippet til "blods" på hunder med lange klør, for da trakk nærven seg tilbake. Derfor ble jeg veldig usikker. Dyrlegen mente at det var en myte. Og hvis man kommer for langt inn på nerven så kan man treffe det lille beinet som ligger inne i nerven ?

Jeg har jo en dumsnill og morsomt bearded collie. Men topp 5 raser utenom han kan være følgende 

Langhåret collie: pene og virker enkle hunder 

Dalmatiner: de ser både pene og ser morsomme ut

Settere: vansklig å velge hvilken type, men utrolig pene hunde som også virker dustete snille og gode fuglehunder. 

Engelsk springer spaniel: allround hund med flott utseende. 

Schapendoes: praktisk str. Veldig morsomme. 

Buhund mix? ?

Jeg kjenner to stk eurasier tisper. De er enkle og greie hunder, men også forskjellige på måter. Den ene er litt hardere mot andre tisper. Felles for dem er at de er greie familiehunder som ikke krever så mye mental stimuli. De kan av den grunn oppleves som litt sære og vanskelige å trene av mange. De kan lære litt, men ingen hund man bruker aktivt i hundeklubber gjerne. De to jeg kjenner liker å gå tur og være med familien. Ikke særlig lekende eller utpreget sosiale hunde. De hilser, men ikke hoppende glade eller type dumsnille som en labrador. 

Om eurasier flest er slik vet jeg ikke. Men de to jeg kjenner er slik. Den ene er litt mer lat og blid. Den andre er noe mer aktiv og skarp, men generelt passe de inn i beskrivelsen over. Jeg vil si de begge er greie familiehunder som passe for dem som vil ha en turvenn. 

Jeg har en bearded collie hannhund som er delvis vanskelig å fore. Han er kresen, så på enkelte tørrfôr blir han tynn Som en høvelflis. 

Han kan få litt sensitiv mage i perioder. Mens pelsen hans har aldri vært noe problem til nå. 

Jeg har prøvd diverse ulike tørrfor. Og jeg har kommet frem til at appetitt skin and coat er noe vi er fornøyd med. Nå må jeg passe på så han ikke legger på seg nesten! 

Han fungerer også fint på feks canagan. Men jeg ser ingen vits i å fore han på det når appetitt virker hakket bedre (mindre på do).