Helianthus

Takk for innspill.. jeg liker noen svar bedre enn andre

Hm.. det største "problemet" her er at vi bor på et lite sted hvor vi gjerne fortsette å bo etter etter dette desperate stuntet. Hvis det tas veldig ille opp så kan det jo ende med at vi må flytte til et annet sted uansett  Det er få hus til salgs her, og 50%(++?) av eneboligene selges før visning og ofte 10-15% over prisantydning, og etter to år på leting begynner jeg å bli passe desperat.

Et alternativ er å henge opp lapper på de lokale legekontorene ... (for kjøp&salggruppa på FB har ihvertfall ikke gitt resultater.)

Haha .. ser poenget ditt, men jeg hadde blitt utrolig glad en sånn lapp, for vi er jo på utkikk og lurer veldig på om vi kommer til å få solgt vårt eget hus. Jeg tenkte igrunnen ikke så skrive "Vi vil kjøpe huset DITT", men mer noe i gata "vurderer du å selge" og fordeler med å selge privat uten megler. Meglerne sender jo ut sånne lapper stadig vekk, og ingen tar seg vel nær av de lappene?  .

Jeg trenger litt input på hva som er lurt å få med på lapper som jeg planlegger å legge i postkassene til aktuelle hus i et område hvor vi kan tenke oss å bo. Planen er å sjekke ut litt på forhånd så vi har oversikt over store hus med store eiendommer og evt. der det bor eldre mennesker som kanskje kan tenke seg å selge for å kjøpe noe som krever mindre vedlikehold. Vi er villige til å betale godt over taksten for den rette eiendommen. Hvor frekt er dette? Vi kunne selvsagt gått og ringt på, men det føles ihvertfall frekt! 

Noen tanker om hva vi bør ta med og utforming? 

4 minutter siden, Freerider skrev:

Når en gjeng forumdeltakere stuer seg sammen etter saueflokkprinsippet, og presser én person opp i et hjørne, så vil kommunikasjonen stoppe opp. Dere gidder ikke lese gjennom hva som allerede er skrevet, og tenke litt selv. Kun stille nye spørsmål.

Dere har allerede vist samlet at dere ønsker å overkjøre meg, så da får jeg bare si lykke til, og farvel. 

Mener du at forumdeltakerne skal være enig med deg bare for å unngå at alle er uenig med deg? 

Akkurat nå, Freerider skrev:

Altfor mye misforståelser både her og hos de andre i denne tråden. Om man ikke vet at en hund kan kontrollere deg som eier hvilket er helt basic kunnskap, da kommer vi oss ingen vei i denne diskusjonen. 

Med basic kunnskap så mener du, hva da? Hvor fikk du denne grunnleggende kunnskapen?

Jeg har ikke tenkt på "lederskap" siden begynnelsen av 90-tallet, men kan ikke si at jeg har opplevd noen problemer med at hundene har kontrollert meg som eier. Ei heller har jeg opplevd andre med slike problemer. Ja, hunder kan være "rampete", bjeffe, dra i båndet, stjele maten på bordet, bite istykket sokker den finner på vaskerommet, men dette handler om å lære hunden hva den skal gjøre og ikke om verdensherredømme, slik en enkelte fortsatt tror.

32 minutter siden, Freerider skrev:

Over tid vil det dét, om man tar tilbake lederrollen på riktig måte, hvis ikke hadde alle hundeeiere vært dømt til å feile fra dag én. Hunder lytter óg oppfører seg om de faktisk ser på deg som lederen, og får riktige instruksjoner. Som sagt tidligere, dette må jobbes med kontinuerlig og er ikke noe man bare gjør når man først anskaffer seg hunden, for så å tro at nå kan man slappe av. Jo mer tid man "putter inn" i hunden sin, jo mer får man tilbake. Ikke akkurat rakettforskning.

Det virker kanskje åpenbart for deg at din "trening" løser alle problemer, men vi som har kommet oss igjennom lederskapsfasen og ut på andre siden har forstått at man må trene PÅ problematferden og/eller tilrettelegge/unngå situasjoner. Se forøvrig @JeanetteHsitt innlegg over.

Bare si fra hvis du trenger litteraturtips

3 minutter siden, Freerider skrev:

Jeg har ikke sagt noe om å sitte, det jeg mente er om hunden prøver å presse seg ut først når man skal på tur. Da bør man gå foran og blokkere hunden for å vise at det er du som styrer showet. 

Jeg tror poenget til @krutsi er at situasjonen om natten ikke kommer til å løse seg av at "man styrer showet" på dagen.

4 timer siden, Freerider skrev:

Forfrisking/fornying av adferdstrening. En hund trenger empati og en leder, altså en empatisk leder. Jeg har ingen anelse om hvordan du er, så dette blir kun generelt. De vanligste feilene vi mennesker gjør med hund, er enten for mye empati eller for mye leder. Blir det for mye empati vil hunden utfordre deg som leder. Blir det for mye lederskap kan hunden bli redd, aggressiv osv. Balanse er nøkkelen, og her og nå er hunden sjefen, og du er nummer 2. 

Jeg leser hva du skriver, men jeg ser ingen konkrete løsninger i svaret ditt. Hva mener du (konkret) med atferdstrening som skal hjelpe på problemsituasjonen? Hvorfor er det feil å forsøke å løse problemet med å faktisk unngå situasjonen problemet oppstår i? Og hva tror du kommer til å skje dersom man ikke lar seg "diktere" av wachtelhunden og heller lar den skremme puddelen natt etter natt - utover at eierne får forstyrret nattesøvnen, altså? Tror det er bra for forholdet mellom hundene at den ene hunden ender opp med å knurre og skremme den andre hver natt?

Jeg har aldri opplevd klikking som noe problem på noen av mine hunder, og det er heller ikke noe problem for andre hunder på feks klikkerkurs. På treninger der folk flest ikke  klikker så bruker jeg enten iClick (med dempet lyd) eller stemmen - ikke så mye av hensyn til andre, for jeg mener at andre hunder burde takle denne forstyrrelsen når de forventes å takle andre forstyrrelser som er nevnt (pipeball, fløyte, pisk, brøling, hunder som bjeffer og piper og løper kloss inntil, osv), men fordi jeg vil slippe å stikke meg ut og få samtaler om hvordan klikkertrening er fint til innlæring og ikke til "kravfasen".

Jeg vil tro at feks pipeleke er et større problem enn klikker, men det også må jo bare hunden lære seg å takle, ellers kan det fort bli veldig problematisk å trene sammen med andre.

Jeg hadde ei på ca 8-9 år som fikk akutt leversvikt. Det er så lenge siden at jeg nesten ikke husker symtomene, men hun drakk mye, hadde lys avføring, og var veldig slapp. De kunne se at noe blokkerte gallegangen i leveren, og bilirubinnivået var skyhøyt, men var usikker på om det var en svulst eller infeksjon. Veterinærene satte henne på betennelsesdempende (og antibiotika?) og kortison i en ukes tid, samt spesialfor resten av livet. De første par ukene, spesielt etter at kortisonkuren ble avsluttet, var avgjørende for om hun kom til å overleve. Da jeg kom med en frisk og glad hund på kontroll etter ett par uker ble de himmelfalne over at hun faktisk hadde blitt så frisk. Veterinæren var sikker på at spesialforet var grunnen til at hun ble frisk, men sannheten var at hun fikk godbiter og matrester som hun pleide, og etterhvert gikk vi over til vanlig tørrfor igjen. Hun levde flere år etter dette, vi så aldri noen symtomer på leversvikt igjen, og hun ble til slutt avlivet av helt andre årsaker.

Håper det samme skjer i deres tilfelle også  God bedring til hunden! 

Kan hun ha fått i seg noe som ligger og irriterer i magesekk eller tarm? For stort til å passere og for lite til å komme opp, elns?

På 9/3/2016 at 4:48 PM, Margrete skrev:

TS ville ikke si hvem det er siden det ikke ble nevnt i artikkelen. Avisen kan fortelle oss at det er i Drammen, Drammen har ikke så mange klinikker og lett å søke opp den enkelte, og du hjelper oss med å si at det står at den klinikken var stengt på en hverdag. Så nå måtte jeg jo sjekke da, og det var ikke så vanskelig å finne ut av. Uansett, det tar vel ett kvarter uansett før "alle" vet det  

Det står jo ikke Drammen, men Buskerud 

21 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg fant en artikkel om det. Ser omtrent ut som Spot har tatt copy/paste på det avsnittet om "stabil legning". I slutten er det gjengitt noen referanser, men jeg synes ikke de gjør det spesielt enkelt å finne fram til forskningen bak artikkelen. Kanskje noen andre her er flinkere på det enn meg; http://www.fuglehunden.as/2013/04/dominans-og-underkastelse/

Det er riktignok oppgitt kilder, men til relativ gammel litteratur av Nordenstam m.fl. Av de som oppgis er nok Barbara Handelman den mest relevante. I boken hennes "Hundens språk og atferd" beskriver hun dominans som "en beskrivelse av status innenfor et stabilt sosialt hierarki av hundedyr," noe som bekrefter det flere har skrevet her om at dominans ikke er et karaktertrekk. 

Nederst i artikkelen du lenker til, @Sprettballen, og som @spot siterte fra, konkluderes det med følgende:

"Dominans er ofte et misbrukt og misforstått begrep blant hundefolk.  Uttrykk som dominant og underlegen er relative begrep, og er avhengig av de andre individene man sammenligner med.  Man kan ikke være dominant eller underlegen helt alene.  Og selv om forskingen tolkes slik at noen hunder har en dominant legning, endrer ikke det på det faktum at en slik hund også i gitte situasjoner vil utgjøre den subdominante part.

Det er derfor feil å betegne hunden din som en dominant hund."

Dette er jo motstridende til det sitatet til @spot om "nyere forskning":

På 8/24/2016 at 7:47 AM, spot skrev:

Men nyere forskning har endret på dette synet, og brukes nå også for å beskrive en stabil legning hos hunder.  

*************

Jeg synes personlig at dominans er et uinteressant og unyttig begrep innen hundeverdenen, spesielt for familiehunder og trening av hund. Det største problemet mitt med dominansbegrepet er at det har redusert forholdet innad i grupper av hundedyr til å være en beskrivelse av toppen og bunnen, også mister man bredden og nyansene av det som foregår i en gruppe med hunder eller ulver. På toppen av dette kommer den såkalte "lederskapsteorien", som skulle være en slags forklaring på hvordan hunder tenker og bør behandles. En "teori" som også begrenser hunder til meget enkle vesener som kun tenker på å klatre til topps av familien sin.

Synet på hund som en klatrer som må holdes nede er, etter min mening, et trist syn, og lederskapstankegang har nok ikke ført til så mye godt for noen hunder (eller eiere?). Derfor er jeg heller ikke så interessert i å holde meg oppdatert om "nyere forskning" på temaet (selv om jeg ser at nyere forskning er et relativt begrep, og om 2009 er "nyere" så er jeg ganske godt oppdatert allikevel. Jeg spurte en hundekollega om nyere forskning og syn på dominans, og hun ga meg disse lenkene:

Dominance in Domestic Dogs: A Quantitative Analysis of Its Behavioural Measures. - http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26309101  

51 Shades of Grey: Misuse, Misunderstanding and Misinformation of the Concepts of “Dominance” and “Punishment”
Guest post by: Simon Gadbois, PhD, of the Canid Behaviour Research Laboratory at Dalhousie University -  http://doyoubelieveindog.blogspot.no/2015/04/51-shades-of-grey-misuse.html#.V77TUJh96Ul

Kanskje de er av interesse for flere i denne tråden

2 timer siden, spot skrev:

1) Tradisjonelt har dominans blitt sett på som et relativt begrep.  Altså å beskrive et forhold mellom to parter.  Dvs. si at en hund kan være dominant i forhold til et individ, men subdominant i forhold til et annet.  Men nyere forskning har endret på dette synet, og brukes nå også for å beskrive en stabil legning hos hunder.  Og grunnen til dette er at man i flere studier har fått resultater som tolkes slik at en del hunder er mer tilbøyelige enn andre å være dominante i sitt forhold til andre individer.  Det er til og med slik at dominans betraktes som en av de mest fremtredende egenskapene hos hunder.  Men det er ikke nødvendigvis slik at det behøver å handle om kun en egenskap, snarere tvert i mot kan tendensen til å ville dominere andre i relasjoner skyldes flere egenskaper.  Tre slike egenskaper som omhandles i forskningsarbeidet er en form for "allmenn" bestemthet, tendensen til å ville kontrollere sine omgivelser, og å være offensiv i sosiale konflikter.  Personlighetsforskningen på hund har så langt vist sju generelle personlighetstrekk hvor dominans (tendens til å ville kontrollere å styre andre individer) er et av de.

Dominans er også selvsagt noe som foregår mellom ukjente hunder når disse møtes.  Da brukes ritualisert aggresjon for å finne ut av hverandre, og som regel (hvis det er mentalt normale hunder) inntar en av hundene den dominante rollen, og den andre den subdominante rollen.

Etter å ha holdt på med hund i over 30 år, og har hatt / har mange hunder samtidig, overrasker ikke disse resultatene meg i det hele tatt.  Jeg mener det er helt naturlig at noen hunder har en større tendens til å ville dominere andre individer, og motsatt.  Det er ikke noe mer overraskende det enn at også vi mennesker er født med ulike egenskaper i så måte.  Men dessverre "går det helt rundt" i hodet på visse hundemiljøer når man snakker om dominante hunder.

Etter å ha holdt på med hund i nesten tretti år   så tar jeg ingenting for god fisk, så dette kan jeg rett og slett ikke godta med mindre du oppgir noen kilder til studiene du skriver om. 

Og uansett, om synet på dominans er endret så vil også definisjonen være endret. Dette er viktig å være klar over i en verden hvor folk kaster om seg med tilsynelatende vitenskapelig definerte begreper, ofte uten å ha begrep om hva de egentlig betyr.

16 timer siden, MichelleT93 skrev:

Hei! Har en valp på 9 uker som vi lot ligge i senga vår de første nettene etter at han kom til oss. Det var kanskje ikke det lureste vi har gjort  Nå sliter vi med at han ikke vil legge seg i buret eller på gulvet om natta. Vi lar burdøra stå åpen og han legger seg ofte i buret om dagen (ikke for å sove, men for å tygge på ting), men på natta står han bare og vil opp, med forlabbene på senga. Tar vi han ikke opp hyler og skriker han. Noen gode tips? :-)

Ja, ta han opp i senga, og vent med å lære han å ligge et annet sted til han blir litt eldre

 @Vimsan Hvis du vil prøve meitai så har jeg en du kan få

14 minutter siden, Easy skrev:

Apropos snutelengde:

http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2016/08/rottpugs.html#comment-form

Det der er bare så trist å se  Men det verste er at de er jo ikke noe verre enn de rasene som "skal" se sånn ut, eller de andre er like ille er kanskje bedre å si. Det er et godt eksempel på at de fleste kan se seg blinde på misformethet  som normalen- mens alle er vel enige om at de rottweilerne bare ser helt feil ut.

1 time siden, SusanneL skrev:

[..] Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag.

[..]

Jeg har et forslag:

Hva med å slutte å avle på alle brachycephale hunder? 

På 8/20/2016 at 2:45 PM, Snøfrost skrev:

Hvis noen tror dominas ikke eksisterer mellom hunder så kan de få komme hit å studere dynamikken i flokken når de er hundegården på 300kvm+ Det er ganske tydelig at mor selv er dronninga på haugen og har full kontroll, og dominans over, sine døtre. Uten at hun på noen måte er slem med de. Hun ville nok også vært en håndfull for en del mennesker da hun har en del meninger og overhodet ikke er en smisker. En typisk hund som blir beskrevet som dominat etter eldre tekster. Jeg vil ikke si hun er dominant ovenfor folk, men meninger har hun. Du må gjerne kallen henne stammoren eller avlstispen i stedet, men hun er fortsatt en en dominant fremtreden ovenfor de andre tispene som er hennes døtre. Eldste dattera er nummer 2 i rekken (og hun er svært føyelig i forhold til meg og andre folk). Hannhunden må fint føye seg etter de to eldste damene osv osv.  I det daglige har jeg 2 flokker, to ulike familiegrupper, på hhv 5 og 3 hunder pr nå. (De går jo sammen i spann, men oppholder seg i ulike hundegårder ellers).

Det jeg, og flere med meg, reagerer på er når noen kaller en hund dominant (av legning .. ) i seg selv. Å beskrive atferd som dominant er greit nok, eller å si at en hund er dominant over en annen. Måten du beskriver dine hunder på er ganske uproblematisk og kanskje til og med hensiktsmessig, selv om det er vanskelig å forstå nøyaktig hva du mener med at hun du kaller stammoren er dominant overfor de andre. Det er dog sikkert kjempespennende å se på dynamikken dem imellom  det er noe av det vi med én og to hunder går glipp av.

Men altså, ordet dominans brukes veldig tilfeldig. Når folk snakker om "dominante hunder" så mener de ofte usikre eller sjefete hunder har et behov for å markere seg eller kontrollere situasjonen, eller selvsikre hunder som stort sett overser andre hunder og ikke gidder å krangle unødig. En annen feil de gjør, er å snakke om dominans som om det er et karaktertrekk uavhengig av andre hunder, eller noe som foregår mellom ukjente hunder som ikke bor sammen. De snakker sjelden om "dominante hunder" eller "dominans" slik begrepene brukes i vitenskapelig sammenheng. Hele begrepet er så misforstått og feilbrukt at det egentlig er bedre å bruke ord som faktisk beskriver personlighet og atferd, heller enn et uttrykk som "alle" definerer forskjellig.

22 minutter siden, rosinbolle skrev:

Noen som har råd for sår rumpe? Synes Astrid er mye rød i stumpen selv om vi smører med salve. Har prøvd både sinksalve (dr. Greve) og purelan. Er det noen bedre salver der ute som anbefales? Lufttørker ved bleieskift, men kanskje hun skulle ligget mer uten bleie på? 

Potetmel fungerer veldig bra!

1 time siden, Lola Pagola skrev:

Disse "kvisene på samfunnets rumpe" er mennesker, som helt sikkert ikke synes de lever drømmelivet ved å bo i bilen sin, i telt, gjøre fra seg i skog og kratt vinter og sommer, sitte på gata i alle slags vær og tigge penger fra hatske rike nordmenn.

 

Det kan virke som om enkelte (som uttaler seg] mener at tiggere tigger  for å plage oss ... 

33 minutter siden, spot skrev:

Man blir faktisk ikke bælfeit av verken poteter eller brød hvis man ikke dytter inn på enorme mengder.  Det er en umulighet å være så feit som en del av disse folkene er uten å bruke mye penger på mat.

Kanskje det er et resultat av at folk heller gir mat enn penger, for å sikre at disse kvisene på samfunnets rompe ikke skal bli rike 

1 time siden, Malamuten skrev:

Men det vil jo ditt råd absolutt kunne gjøre, forverre adferden altså? Nå er det vell forøvrig ingen som har foreslått å ta tak i hunden/være fysisk eller konfronterende, men streng. Det er noe helt annet. Altså være uenig i oppførselen, ikke nødvendigvis korrigere/straffe/konfrontere.

Om hunden ikke liker at man rører på seg og da begynner å knurre/glefse og man da svarer med å bli passiv og stille (akkurat som hunden vil), hva lærer hunden da? Og hva kan bli konsekvensen av det senere?

Som du sier: " 3) De gangene hunden ligger i sofaen ved siden av meg (uavhengig av årsak) og reagerer med knurring og evt glefsing så vil jeg forholde meg passiv og ikke-konfronterende så hunden skjønner at den ikke kommer noen vei med knurringen (altså, man svarer ikke med aggresjon, men viker heller ikke). Og når hunden har roet seg og ikke går ned av seg selv så vil jeg selv be hunden "gå ned" ELLER (om den ikke kan gå ned på kommando) gå ut av rommet og ropt på hunden. Deretter vil jeg sørge for at det samme ikke skjer igjen (altså, ikke la hunden ligge i sofaen). "
[..]
Resten er jeg forsåvidt enig i, men om jeg skulle valgt ignorering her så hadde det isåfall hvert i form av å fortsette med det som irriterte hunden, bevegelse, men ignorere det faktum at hunden knurrer, ikke si eller gjøre noe utover bevegelse å la hunden finne ut selv at jeg ikke bryr meg så den eneste løsningen den har er enten å gå vekk selv eller finne seg i at folk beveger seg. Også hadde jeg stoppet når hunden da enten roer seg der den er eller går vekk selv.

Du må nesten lese det jeg skriver grundig istedet for å komme med egne antagelser. Det er ikke snakk om å ignorere, det er snakk om å håndtere en gitt situasjon, og så sørge for at man unngår samme situasjon igjen. Og deretter starter læringen i kontrollerte former. @Raksha sitt forslag var forresten godt, DERSOM hunden responderer slik man ønsker, ved å bli avslappet og trygg (og ikke utrygg og spent)

Hva hunden lærer av den enkeltsituasjonen hvor man ikke besvarer aggresjon med aggresjon? At en allerede utrygg hund kan føle seg litt mer trygg. Du må slutte å tenke på sånne situasjoner som en maktkamp og heller tenke på 1) hvordan unngå situasjonene og 2) lære hunden å føle seg tryggere

Jeg synes denne artikkelen er relevant for denne avsporingen. Den handler riktignok om Trump (eller forklaringen på fenomenet), men også om så mye mer som er relevant for oss også:

Understanding Trum By George Lakoff

Håper noen synes den er like interessant som meg. 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Helt enig i at det er interessant å reflektere over temaet. Hvis vi holder oss til mennesker i første omgang; jeg tror ikke det er mulig, av den enkle grunn at det er så ekstremt mange av arten og  at det det ikke hersker noen som helst tvil om at skremmende mange er seriøst sjuke i toppetasjen.. Man kan jo selvsagt spekulere i hvorfor og det kan jo gi stoff til mange siders diskusjon. Personlig tror jeg det har gått alt for langt allerede og det er alt for sent med 'myke metoder'. Vi har kommet til en tid der 'hardt mot hardt' antagelig er eneste redning. 

Når det kommer til hund derimot.. Veldig mange hunder kunne hatt et mye bedre / levelig liv med andre metoder enn 'Du er sjefen' og CM..  Når det er sagt, så er det klart at i en del tilfeller som f.eks sterk jaktlyst, som flere ovenfor har nevnt, så skal det noe til, hvis det eneste hunden tenker når den f.eks ser en katt er 'KILL, KILL!' 

Det synes jeg er en snodig konklusjon dersom man i utgangspunktet har tro på at "myke metoder" fungerer. Jeg mener, hardt mot hardt er jo nettopp det som skaper problemer i verden, fra barneoppdragelse til fengselssystemet til måten vi behandler andre trosretninger eller land på (og andre behandler oss). Hardt mot hardt er jo sånn det alltid har vært.

Kanskje spesielt i barneoppdragelse er folk hysterisk opptatt av at alt må ha konsekvenser, og at barna bare er ute etter å ta innersvingen på foreldrene (og resten av verden). Og det er jo ganske trist at det starter allerede idet babyen er født. 

Poenget mitt er ikke om det ville blitt null kriminalitet og null mennesker som er syke i hodet dersom ingen visste hva hevn og straff er, men om det kunne blitt like naturlig å bruke positive metoder om vi hadde fått dem "inn med morsmelken". Tenk om vi kunne vært like kreative med måter å få belønnet på som måter å straffe på ...