13de

Da har vi solgt en av valpene våre til et norsk par som for tiden er bosatt i Spania. Lovte de å sjekke opp rundt innførselsreglene til Spania.

Jeg har sendt mail til den Spanske veterinærmyndigheten og til den Spanske ambassaden i Norge. Men ikke fått svar enda

Så, er det noen her inne som har solgt en valp til Spania tidligere eller flyttet til Spania med en valp på lasset?

Det er vel kanskje enklere for de som bor i det aktuelle landet å sjekke dette? Ikke for å blande meg inn, men du selger jo bare hunden og kan ikke stå til ansvar for det, dessuten skulle man tro vedkommende som bor i Spania har litt lettere for å orientere seg om dette.

Med tanke på typisk høst i Norge, som er når man jakter så hadde nok regnvær passet bedre Men om jeg skal ha noe tema navn så liker jeg mer i retning jakt.

LOL, jo, ja, jeg forstår. Er visst mer en drømmer jeg..

Når det gjelder jaktuttrykk på tysk må jeg visst melde pass. Kan en del tysk etter å ha bodd der en del år, men har aldri vært på jakt der.

"donner" passer vel og mer en tøff hannhund, det betyr torden.

Edit: Mistenker at "Sternchen" også blir for søtt for deg. Det betyr liten stjerne.

"Sonnenschein"? = Solskinn, litt langt kanskje? Bare "Sonne"=sol?

Edit: Det er med stemt S, viss det sier deg noe? Med norsk S høres det tamt ut i mine ører...

Kom bare til å tenke på noe. Det er veldig vanlig å kombinere et ord med endingen -chen. Chen endingen betyr liten, som fra ein Bisschen (litt).

Hva med "Blümchen". = en liten blomst.

Hmm, prøver å tenke på noe tysk her.

Mädchen = jente, jeg liker det ordet, mener det også kan brukes som navn, men vanlig er det ikke.

Ellers er det vanlig å forkorte alt på tysk. Daniela=Dani, Manuela=Manu, Isabella=Isi, gabriella=Gabi, Susanne= Su eller Susi.

Vil gjerne bidra, men hjerner er liksom ikke hel t i "tysk mode" i dag, visst lite inspirasjon å hente her hos meg i dag...

Veldig fin hund!

Likte det bilde der han ligger i skrivebordsstolen med hodet på bordet veldig godt! :-D

Jeg har sett det motsatte en del i UK, at tispene gjerne koster en anelse mer enn hannene. De tar gjerne også litt mer viss f.eks. en hund er helt uten hvite flekker på en svart eller blå hund (Grand Danois i tilfelle jeg sikter til).

Jeg regner med at det har litt sammenheng med "markedspris", dvs det de fleste ønsker og er villig til å betale litt mer for.

Vi er ikke forpliktet til å mene det samme, selv om vi henger på samme forum ;

Jeg har heller ikke inntrykk av at jeg står alene om å mene som jeg gjør.

Jeg kan være enig i det. Var den myntet på meg?

Likegyldig i forhold til hva da?

På min rase ligger valpeprisen blant klubbens oppdrettere på 12.000-16.000 kroner, og det er ulike argument for å bruke de ulike prisene - men det er ikke slik at de som vinner mest og har mest lovende valper automatisk tar høyest pris. Jeg vet heller ikke om noen i min rase i dette landet som tar høyere pris for en valp som virker eksepsjonelt lovende (tvert imot beholder oppdretterne gjerne den valpen selv).

Om du tror jeg sier at linjer er likegyldig i forhold til hvordan valpen kan bli eller egne seg som avlsdyr, må du lese tre ganger til hva jeg faktisk skriver.

Og der beviste du at du ikke oppfattet korrekt hva jeg forsøkte å si.

Først av alt er jeg ikke ute etter å bevise noe som helst - dette er ikke en diskusjon med et fasitsvar og to streker under, ergo er det ikke noe å bevise. Dette er ytring av meninger med eksempler for å konkretisere og styrke argumentasjonen, og å vise til virkeligheten er ofte ansett som god debatteknikk for bedre å illustrere ens påstander og vise at en ikke henter utsagnene fra løse lufta.

Jeg nevnte disse eksemplene for å vise hvor komplisert avl er, og at det dermed er en risiko å garantere noe eller ta ekstra betalt for et utgangspunkt.

Ja, vi hadde et drittkull, hvor begge foreldrene var internasjonale champions, og avkommene var så dårlige at de ikke ble forsøkt vist i utstillingsringen en gang (og det var bare en side av problemet, sviktende mentalitet og fysiske brister preget også hele kullet). Dette var et kull det ble investert en god del penger i, det var mange forventninger til det, det var gjort veldig mye research for å få fram noe nytt og bra, og vi trodde alt lå til rette for å få i det minste noe brukandes. Men vi endte med et realt magaplask i søla - og slik kan det være i oppdrettsverdenen.

Eldstetispa mi er også etter to internasjonale championer, og hun har sine cert og titler, har vist gode takter som avlshund, og er en knalltispe på mange måter.

Les det jeg skriver tre ganger til, er du grei, for jeg har aldri påstått at championer utelukkende gir dårlige valper og motsatt.

Det jeg derimot argumenterer for, er at en aldri kan garantere noe. Om to middelmådige hunder får gode avkom sammen, så er det fordi bredden deres - linjene som sådann - for øvrig er så gode at valpene nedarver fra dette. Og derfor kan stjerner gi middelmådige valper, fordi faren er kullets eneste stjerne, og resten er gråstein en aldri ser i konkurransesammenheng. Og dette er ikke satt på spissen, dette er overforenkling.

Jeg synes jeg allerede har gjort det klart at jeg ikke diskuterer den konkrete saken, men generelt - altså er det ingen grunn til å nevne artikkelen i min argumentasjon.

Videre ser jeg heller ikke hva du vil jeg skal nevne i NKKs rasestandarder - jeg sa at alle hunder har feil, dette er altså sett opp mot rasestandardene. Det har vel ingenting for seg å gå inn i en konkret rasestandard, så lenge ulike raser har ulike ideal? Det som er feil i min rase kan være ønsket i din rase, det som er diskvalifiserende feil i 2nes rase kan være akseptabelt hos JeanetteHs rase. Også videre. Det er derfor jeg forsøker meg på en generell diskusjon, fåtallet her inne er eksperter på pomeranian.

Men jeg så du skrev du kun ønsket å diskutere denne konkrete saken, og da må vel dette nesten bli litt god dag mann økseskaft, dessverre.

Hei og takk for svar.

Jeg må unnskylde meg, men jeg har bare skumlest igjennom det du skriver, føler ikke som sagt jeg vil kommentere hvert komma her.

Jeg hadde et poeng, jeg synes det var riktig at kjøper fikk refusjon i prisen utifra det som kom frem i artikkelen, mer kjenner jeg ikke til. Om det er goddagmannokseskaft for deg så forstår jeg ikke helt hvorfor det, men men.

Angående min kommentar med hensyn til arv var det en smule ironi involvert, mulig det var for godt skjult, men regnet med at det kom frem utifra sammenhengen.

Jeg kunne ikke være mer enig med deg på punktet du skriver at det er ingen fasitsvar her, det er jo det som er interessant. Følte derimot ikke at mitt syn ble respektert for mit standpunkt ble fremstilt at da ville jeg anse alt som feil i henhold til reduksjon i pris, og det har jeg ikke sagt.

Jeg føler selv at det ikke har vært noe som helst tvil om hva jeg mener, jeg forhold meg kun til det gitte tilfelle. At man prøver å provosere frem hvor mine grenser går til hva og hvor mye en mange andre avvikelser fra standarden kan jo sikkert være interessant, men i og med at jeg sa at det vil jeg ikke forholde meg til synes jeg det bør respekteres. Mer fair hadde det da vært at du selv gir beskjed hva du selv mener er grensene så kan jo de her inne som er enten for eller mot ditt standpunkt forholde seg til det og ha en dialog med deg om det, ikke sant? Jeg flagget min mening ut om dette tilfelle og står for det, så kan jo du flagge ut hva du står for og hvor grensene bør gå selv.

Jeg håper at vi begge to kan la ballen ligge nå, jeg føler jeg har sagt det meste, håper at du kan finne en bedre diskusjonspartnere om litt mer dyptgående samtaler om dette tema enn jeg kunne gi deg. At det er et vanskelig tema er helt sikkert.

Jeg har stor respekt for gode oppdrettere hvilken oppgave de gjør. For meg personlig hva jeg spesielt hadde syns var avgjørende for meg personlig er viss jeg hadde kjøpt en renraset hund med stambok er at om jeg ikke kunne selv føre rasen videre med stambok i et gitt tilfelle om jeg skulle ønske valper med respekt for rasebeskrivelsen selv om det ikke hadde stått at hunden skulle brukes til avl. Jeg vil gjerne ha muligheten at viss det passer at jeg kan gjøre det med min hund.

EDIT: Jeg glemte en viktig ting for å understreke at jeg ikke prøver å provosere; jeg respekterer at du har en annen tolkning av hva som er en så stor avvikelse fra standarden til NKK som gir grunn til en kompensasjon enn det jeg gjør.

Hva med å følge ditt eget råd? Hva med å lese litt grundigere hva jeg skriver?

Det var liksom hele poenget med diskusjonen, som jeg har forklart før, å få skritta opp sånn ca HVOR grensa går. Jeg nevnte også for noen innlegg siden at akkurat denne eksakte saken er likegyldig - det er prinsippet jeg diskuterer. Og som du sier: I følge NKK så er "ethvert avvik i størrelse eller vekt feil". Da er en kilo for lite feil. Da er 2 cm for høyt, feil. Det er såre enkelt. Feil er FEIL.

På det så har du til nå svart at du syns at 40 % større enn rasestandarden er for mye, mens 1 cm er greit. Javel, da veit vi det. Det jeg lurer på, er fortsatt HVOR den grensa går. Er det på 40 %? Er det på 30 %? Er det på 20 %? Er det på 10 %?

For det er en prinsipiell diskusjon. Denne saken er avgjort, dama har fått igjen 5 lapper for sin "giga"-pomme, den er strengt tatt ikke interessant lenger. Men hva med alle andre som har en hund som er for stor i forhold til rasestandarden? Eller for liten? Eller for dårlig pigmentert? Eller for lett? Eller for tung? Eller for redd? Disse avvikene er også feil i følge enkelte rasestandarder. Hvor mye er de forskjellige avvikene verdt i penger?

Men kjære vene, du gjentar deg sel i det uendelige, jeg gjentar meg selv i det uendelige. Jeg tolker ikke dine utsagn, men det har du gjort med mine, derfor har jeg svart deg. Det er jo du som svarer meg, jeg har hele tiden kun uttalt meg om denne saken, så, sorry, viss du tenker at du diskuterer dette generelt er jeg redd du må diskutere med noen andre;-)

Da er det jo bare å stoppe å snakke med meg siden jeg ikke snakker om det som du synes er spennende, og noe som er en interessant diskusjon, helt sikkert, men jeg diskuterer kun dette tilfelle her som artikkelen er om, og det har jeg hele tiden gitt utrykk for.

Du får ikke meg til å si hvor mye 10,20,30, 60 eller 70% vil bety. Du kan jo selv skrive opp en liste med hva du mener vil gi reduksjon og hvor mye den skal være viss du vil ha en tabell på det, jeg har ikke behov for det. Det som har provosert meg er at du vrir og vender på det jeg har sagt at det blir lange diskusjoner om noe som er så enkelt som min konklusjon. Du kan være enig eller ikke enig i den, men vennligst ikke legg noe mer i det. Skjønner ikke helt at det gir en grobunn for deg for hele denne "samtalen".

Jeg snakket jo med henne på tlf forrige uke,og sa at jeg ville betale hva som helst, og jeg gråt og sa at jeg syns det her var forferdelig!

Men hun brydde seg lite om det,for jeg måtte jo skjønne at de var glad i hunden,og,

Forståelig,men hun beviste for meg da, at det kun står på å "svi" meg.

Så å SNAKKE sammen er for meg,uaktuelt.

Hun har overført halve,visstnok men de har ikke kommet inn enda.

Når de har kommet inn, DA svarer jeg at jeg ikke vil selge hunden tilbake.

Så får vi se hva som skjer :/

Jeg ville svart med en gang så det er klippet og klart, og jeg ville svart at du har kjøpt hunden og ikke vil selge den, basta. Viss du nå venter et par dager, så kan de senere si, hmm, merkelig, har hun ombestemt seg, det virker som om dette er en merkelig historie?

Jeg syns det er et godt fra en anenn her inne om å få en advokat til å hjelpe deg. Men jeg ville i allefall ta stilling med en gang på sms at du ikke vil selge og refere til tidligere samtaler der du har sagt at det "ikke er aktuelt" å selge. Du kan jo også gjerne henvise til at dyrelegen den gang ikke ville gi henne hunden og at du lovet de å beholde hunden og det er en forpliktelse du står ved.

Håper det går din vei dette her, ikke gi opp!

Jeg spurte deg om du virkelig syns at "ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil", er riktig. Da er mitt eksempel med min 1-2 kg for lette hund valid, hun har et avvik fra størrelse og vekt - ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil. Det var ditt argument.

Sorry, men jeg må bare le av hele denne diskusjonen. Det med bilen var met billedlig, men det er likegyldig. Jeg skriver deg en siste gang pga en ting, jeg har aldri sagt at alle avvik skal betraktes som feil, det er NKK ifølge artikkelen. Dessuten er det ikke alle bagatellfeil som gir adgang til reduksjon i pris vil jeg tro. Derfor eksemplet med ikke èn bil, men hele 2 biler som er kjørt av samme person med samme kjørsel men med veldig forskjellige avvik fra produsentens opplysninger, skal man sitte her og stave hver setning og lage et ark med forutsetninger? Jeg tror jeg har sagt mange nok ganger for hva det dreier seg om for meg, jeg syns 40% høydeforskjell er et stort nok avvik til å forsvare en prisreduksjon som det er snakk om her. Har jeg skrevet et eneste ord om at jeg syns 1 cm forskjell eller at en hver feil skal føre til en reduksjon i pris? Jeg har dog tvertimot skrevet at det er ingen hunder som er perfekte etter standarden. Jeg syns du får prøve å lese litt grundigere hva jeg skriver og ikke tolke hva jeg mener.

For å konkludere: etter min mening er prisreduksjonen i denne konkrete saken fair fordi jeg synes vedkommende hund har et såpass stort avvik fra rasestandarden. Jeg er enig med dommen utifra de opplysninger jeg har, det er alt. Vær vennlig å ikke likestille dette med alle mulige andre ting som vi ikke har snakket om her, jeg forholder meg kun til det nevnte tilfelle;-)

Jeg kan godt svare på det, jeg. Ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil, er ganske interessant egentlig, for i følge rasestandarden for belgisk fårehund, så skal tispene veie mellom 20 og 25 kg. Jeg har ei tispe nå som veier 18-19 kg - altså et avvik fra vekt. Den samme tispa tok storcert på den norske belgerspesialen i fjor, og ble 2.beste tispe av alle de tervuerentispene som var der. Allikevel så burde jeg altså få refusjon fordi hun avviker fra rasestandarden, syns du?

Den hunden er forøvrig også en redd hund. Det er i følge rasestandarden en diskvalifiserende feil. Hvor mye burde jeg få i refusjon for det?

Min forrige hund hadde masse feil i følge rasestandarden hun. Hun var lang, belgeren skal være kvadratisk. Hun hadde lyse øyne, belgeren skal ha mørke øyne. Hun var stor og grov - hun ville vært en super hannhund, faktisk - og hun veide i følge rasestandarden en kilo for mye. Den tispa tok 11 cert før hun ble to år, hun er stilt flere ganger til BIR, hun er mor til to kull. Hvor mye burde jeg få i refusjon for henne? Siden ethvert avvik fra rasestandarden gir deg rett til penger tilbake, mener jeg..

Det burde vel kankje ikke være et problem for deg å få hunden et kilo eller 2 opp i vekt? Kanskje vært værre å få bort 25-30 kg viss man skal sammenligne utifra avvikene i prosent fra rasestandarden (hunden er over dobbel så tung som standard). Det er ikke opp til meg å bedømme hva som er en bagatellfeil eller ikke, ei heller hva du selv synes er et stor avvik og gir deg rett til refusjon, det må du spør en advokat om, ikke meg;-) Jeg prøvde å diskutere tilfelle fra artikkelen der jeg syns avviket er stort i mine øyne. Vi får bare akseptere at vi har forskjellig oppfatning av hva som er en bagatell og ikke.

Når det gjelder kommentarer om hvor mange cert man får eller ikke er det vanskelig for meg å si. Det er jo ikke eneneste hund som er perfekt i alt. Jeg sier ikke at gode linjer automatisk hverken gir en perfekt hund anatomisk eller mot sykdommer eller noe som helst, det er klart at resultatet kan gå mange veier, jeg syns bare at denne diskusjonen egentlig blir veldig vid og uhåndgripelig. Er det meningen at jeg skal finne mange eksempler om hunder som ikke har fått cert for hunden er langt større enn standarden for å få gehør, skal jeg komme med bevis?

Viss jeg hadde kjøpt en bil som var oppgitt å bruke 1 liter bensin per mil, men den rent faktisk bruker 1,05 ltr/mil hadde jeg neppe klaget. Hadde den derimot brukt 2,5 ltr/mil kan det jo være man hadde sett annerledes på det. Bare min mening, men jeg sender stafettpinnen videre; kjør debatt;-)

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet ditt.

Spør du om hva som skal til for at jeg gir prisrefusjon på en valp jeg selger?

Begrepet "beste linjer" er jo også en helt egen diskusjon i seg selv - uten fasitsvar. Hva jeg synes er best kan andre synes er verst

Men så lenge vi snakker om valper, så har i hvert fall jeg en maks for hva jeg synes det er verdt - for "de beste linjene" kan fremdeles gi meg en valp med sykdom eller utstillingsfeil som gjør den uegnet for det jeg hadde drømt om at den kunne bli for meg, og mange knallhunder klarer aldri å gi valper bedre enn rasesnittet - og målet med oppdrettet må jo være å skape forbedring i rasen, ikke sant?

Om vi derimot snakker om en voksen hund, ferdig helsesjekket, premiert og har reprodusert seg så jeg vet at den både er fertil og har en feeling på hva den gir - så kan jeg være villig til å betale mer, særlig for en hannhund som jeg kan la andre oppdrettere bruke også og dermed har potensiale til å finansiere sin egen innkjøpspris noe. Men også der er det grenser - det er hund, ikke proff-fotball vi driver med.

Men så vet vi også at en stykk knallhannhund kan fremdeles gi elendige valper, selv om tispa også var allright. Vårt desidert verste kull var en kombinasjon av to internasjonale utstillingschampioner - en skulle tro det kunne komme noe bra ut av det, ikke sant?

Da jeg kjøpte min forrige valp, betalte jeg for øvrig normal valpepris - men kombinasjonen som ble gjort var i mine øyne den optimale kombinasjonen da, rett og slett mitt drømmekull. Valpen kostet ikke noe mer enn forrige kombinasjon oppdretter gjorde, som ikke var interessant for meg. Men bare fordi en liker et utgangspunkt, behøver ikke resultatet å stå i stil, og å skru opp valpeprisen i slike sammenhenger er for meg som å selge skinnet før bjørnen er skutt.

Interessant å se en del andre oppdretteres meninger i starten av denne tråden er litt annerledes enn hva du mener.

Jeg synes egentlig det er relativt uinteressant å diskutere med mennesker som setter alt på spissen.

Men, viss jeg skal våge meg på en konklusjon av det du skriver vil det si at linjer er helt likegyldig. Det er vel om trent som å si at det finns ingen arvesykdommer hos dyr. Jeg går utifra at det er derfor du nevner alle de relevante eksemplene her med at de beste hundene gir det absolutt verste resultatet og de mest tilfeldige gir best. Viss du ikke ville valgt disse eksemplene for å bevise dine teorier om at alt er nærmest tilfeldig har jeg ingen forståelse for hvorfor dette nevnes her.

Jeg tror jeg melder meg ut av denne diskusjonen her nå, føler at jeg ikke har mer å bidra med. Forstår bare ikke at det er litt merkelig at du ikke nevner NKK sin standard og sitat i artikkelen med et ord, det er tross alt det som gjelder uansett hvilken personlige mening du måtte ha.

Premisset ditt for denne diskusjonen stemmer ikke - etter min erfaring er det få oppdrettere som har prisrater ut fra stamtavla på valpene sine. Altså, om de bruker nabohunden tar de like mye for valpene som om de bruker verdensvinneren bosatt i Mexico som far. Det er altså få valpekjøpere som betaler noe ekstra for lovende linjer, da mange oppdrettere har flat pris i den sammenheng.

Det er heller ikke slik at seks kullsøsken vil bli like bra eksteriørt, bli like bra avlshunder, bli like bra brukshunder, også videre. Det er alltid et sjansespill, selv om stamtavla er den samme. Genetikken er ikke så enkel - hunder er ikke eneggede. Sist jeg kjøpte valp, var vi tre oppdrettere som skulle ha en tispevalp hver, av tre tisper i kullet. Vi var heldige - alle fikk tisper som har fått minst CK på utstilling og som har reprodusert. Men de har gitt veldig forskjellige avkom så langt. De tispene har for så vidt også utviklet seg til å bli enda mer forskjellige enn de var i valpekassa også. Det er ingenting som heter identisk utgangspunkt i oppdrett.

Det er for øvrig ingen hunder som er perfekte, ALLE hunder har feil i forhold til rasestandarden - spørsmålet er hvor viktig feilen er, og hvor mange feil det er. Men for all del, jeg kan godt si at min valpepris er 20.000, men at jeg slår av 6.000 kroner for hver eneste valp fordi de har eller kommer til å utvikle en eller annen feil?

For øvrig, som en kuriositet: Valpen jeg kjøpte for fem år siden har etter rasestandarden utstillingsfeil, men har likevel flere cert og titler. Hadde det vært riktig at jeg fikk prisavslag på denne, når det var en feil jeg så i valpekassa og var veldig klar over?

Jeg må for øvrig være gærn, for jeg beholdt en datter med utstillingsfeil, og jaggu fikk hun CK før fylte ti måneder likevel (vi har også blitt plassert lenger ned på grunn av feilen, fordi dommere prioriterer forskjellig).

Og nå snakker jeg kun om tegninger på disse to hundene - jeg snakker ikke om fronter, vinkler, størrelser, øyeform, haleføring, pelskvalitet og andre variabler som er vanskeligere å bedømme i valpekassa. Tegninger er "in your face", men likevel SÅ vanskelig å håndtere. Hvor vanskelig er det ikke da å håndtere det mer sublime?

OK. For å snu alt på hodet nå da siden ingen som er uening med denne dommen er villig til å si om 40% høyere hund er tilbørlig for 20% mindre pris. Hva skal til for dere at en hund ikke skal selges for absolutt maks pris som om den var helt perfekt fra den beste oppdrett med de beste linjer og erfarne oppdrettere?

Og, er det ingen som er villig til å betale mer for en hund som har de beste linjer?

Sier meg enig med 2ne

Hvor skal liksom grensen gå?

Dette er jo en sak som kan ha veldig mye å si for oppdrettere på sikt.

Skal man virkelig betale tilbake mangfoldig tusen fordi hunden ikke ble nøyaktig som valpekjøper tenkte?

Eller ikke ble nøyaktig som rasestandarden sier. Isåfall vil vi jo få ett problem tenker jeg.

Det å være oppdretter er ikke enkelt, det er helt sikkert! Man vet jo aldri hvor mange valper man får, det kan også hende at dessverre noen går tapt. Som jeg har prøvd å si et par ganger før selger de også noen valper billigere for at de f.eks har for mye hvite avtegninger i pelsen på visse raser, som da ikke er godkjent i henhold til rasestandarden.

I denne artikkelen kan man lese: "Ethvert avvik fra [størrelse og vekt] skal betraktes som feil" slår Norsk Kennel Klubb fast. Hunden hun hadde kjøpt var med andre ord "feil"."

Viss denne hunden er solgt med en stambok, noe som man kan mistenke viss man går utifra prisen, skal de forholde seg til NKK`s regelverk. Man kan like det eller ikke, men det er jo det som gjelder (man forplikter seg vel til dette når man har denne bindingen til NKK?), og det er blitt bekreftet med denne dommen. Jeg ville trolig ikke selv gjort hva som ble gjort i denne saken, men uttaler meg på vegne av det som finns av retningslinjer sånn som jeg forstår det. Så kan man jo selvfølgelig mene at det er galt eller ikke, men det er faktisk slik som er bestemt angående avl og rasestandarder etc.

Jeg tror det holder for min del. Det som jeg ikke forstår er at de som ikke er enig i dette minimaliserer avviket fra rasestandarden. Man kan mene hva man vil, men det er ikke snakk om en millimeter over grensen her, men 40% høyere hund. Det er ukjent for meg hvordan man som eier skulle ha en innvirkning på det. Om jeg hadde hengt meg opp i akkurat det viss jeg hadde fått en hund jeg er glad i er en annen sak som ikke har noe med dette å gjøre synes jeg.

En annen ting er at noen har ment at viss man ikke skal stille ut hunden betyr det jo ingenting. Men, viss man betaler ekstra for gode linjer og en god kennel og betaler det samme som noen som kjøper søskenvalpene for samme prisen skal man i grunnen kunne forvente tilsvarende, ville jeg mene. Jeg er helt enig i at det er markedsprisen som råder, men samtidig mener jeg at feil i forhold til standarden skal gi et visst avslag.

Det hadde vært interessant å høre noen oppdretteres meninger om dette:-)

Det er godt mulig du har rett, jeg syns det er et vanskelig spørsmål.

Som sagt ville jeg synes det var synd viss jeg hadde forhåpninger om en hund jeg f.eks kunne ha valper på og ikke kunne det fordi den var så mye utenfor standarden at det ikke var mulig. Jeg har også nevnt at jeg trolig hverken hadde betalt den summen for valpen eller hadde gått til søksmål selv, men jeg ble også provosert av artikkelens fremstilling at vedkommende hund ikke passte i en og dermed var den ikke verdt noe. Det har jeg ingen forutsetninger til å mene noe om..

At det er merkedspris på poplulære raser er klart. Man må gjøre opp med seg selv hva man vil betale. Det aktuelle for den rasen på finn i dag er:

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/resultat?keyword=pomeranian&SEGMENT=0&ITEM_CONDITION=0&categories=77%3A5192&sort=4&periode=

Som sagt er det visse ting som det blir fratrekk i prisen for, det er i alle fall min erfaring. Hvilke ting det er kan man sikkert diskutere.

Her i DK er det i allefall sånn at en valp faktisk har garanti. Det betyr f.eks at viss den har f.eks genfeil så kan man få refusjon i prisen, kanskje er det ikke sånn i Norge.

Nei, altså. Det er ikke denne saken som er greia i det hele tatt, egentlig, det er presedensen den skaper. Jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare meg jeg.

Ikke sant, dama får igjen penger fordi hun har betalt for en vare hun ikke har fått. Spørsmålet mitt er da hvor går den grensa? For av alle mine hunder, så er det vel bare alaska huskyen jeg har fått det jeg "betalte" for. Min første terv skulle være treningskompis og utstillingshund, han ble avlivet 2 år gammel. Helt klart ikke det jeg "betalte" for. Min neste terv skulle være treningskompis og utstillingshund, han er den mest paranoide skrullebelgeren jeg har hatt, sånn i tillegg til å være schtøgg. Ikke bare det at han var minst 4 cm for høy i forhold til max på standarden, men han hadde jo ikke vinkler hverken foran eller bak, han hadde karperygg og han hadde et langt smalt hode. En hel dommerkonferanse ble enige om at han var en max gulsløyfe-hund - og det var før de nye reglene kom, da gul var "skikkelig stygg bikkje". Helt klart ikke det jeg "betalte" for. Min neste hund - Dronningen - ble bare 8 år gammel. Hunder bør bli minst 10-14 år gamle. Jeg kan hevde at jeg ikke fikk det jeg betalte for der heller. Emma var for høy og for stygg og for ubrukelig til å være det jeg betalte for. Nora er for engstelig til å være det jeg betalte for. Både Em og Nora er feil i følge rasestandarden. Da burde jeg få erstatning da, sant? Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga sterk grad AA - det var helt klart ikke det vi betalte for, hun skulle bli konkurranse- og avlshund hun (der fikk vi igjen valpeprisen, altså!)

Det er det jeg mener. Hvordan skal det bli om valpekjøpere kan få igjen penger for den minste lille filleting? Og seriøst. Høyde er en filleting. Jeg vil heller ha en hund som er 6 cm for høy eller for lav - ja til og med 10-20 cm for høy eller for lav - så lenge den fungerer normalt og er frisk i hode og sjel. Vil man ha en garanti for hvordan hunden skal se ut som voksen, så kjøp en voksen hund. Hvis du vil ha garantier for hvordan hunden blir som voksen, så vær kresen på oppdretter og linjer. Men å sutre for at bikkja har blitt 28,5 cm høy og hele 4.5 kg tung, det fremstår som svært smålig for meg, som får den ene ***** sjuke møkkabikkja etter den andre. Så sorry.. Jeg klarer ikke å se det fra denne valpekjøperens side..

Vel, hva skal jeg si? Godt spørsmål. Jeg har nevnt det tidligere, 25000 kroner er mye for en hund. Om dette er avgjørende eller ikke skal jeg ikke si med 100%.

Viss jeg kjøper en valp med stambok etter rasestandarden kan man ha forhåpninger om selv å få valper. Viss størrelsen er helt anormal er det ikke godtatt å få valper, bare et eksempel.

Når det gjelder hvor lenge en hund lever finns det jo ikke en rasestandard.

Hva du selv evt vil klage på siden dine hunder ikke levde opp til forventingene er opp til deg selv. Jeg tror bare at de fleste oppdrettere er klar over at viss f.eks benstilling, størrelse eller pelsavtegninger ikke møter standarden krever de ikke full pris. Det er mulig jeg tar feil, hva vet jeg.

Jeg vil ikke gå inn å kommentere dine eksempler, jeg synes bare at utifra fakta virker det som om 25000 var en ublu pris for den hunden det handler om her.

Siterer:

Valpen var altså ikke "liten nok". Nei, for 28.5 cm høye og 4.5 kg tunge hunder er digre..

He he he. Jeg vet ikke om du vet hvordan journalister skriver eller vinkler ting? Hadde vært interessant å lese kommentarene fra rettsalen. Man kan jo faktisk si at hunden ikke var liten nok, for det er jo et fakta.

Hvordan hadde det vært om du hadde kjøpt en St Bernard som var 120 kg og 40% høyere. Jeg synes noen her latterliggjør kjøperen. Det er godt mulig kjøper er merkelig, men det har jeg ingen forutsetning for å si. Når jeg forholder meg til de faktiske opplysningene (som jeg håper er riktig gjengitt i artikklene..) anser jeg 25.000,- for en upassende pris.

Det er ca 1600 hunder til salgs i Norge i dag. 5 hunder i Norge er dyrere enn den hunden det er snakk om, ellers nesten 1600 hunder som er billigere. Prisen på en hund er vel ikke det viktigste, men når en betaler til dels langt over vanlig pris kan man vel forvente at den er noenlunde i forhold til rasestandard?

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/resultat?keyword=&SEGMENT=0&ITEM_CONDITION=0&categories=77%3A5192&sort=4&periode=

Hvis det er så enkelt at bare man betaler nok så får man et perfekt individ, ja da tror jeg at jeg er villig til å betale 25 000 for min neste boxervalp. Det er nok ikke slik at jo høyere pris, jo mer perfekt individ. Det er så enkelt som tilbud og etterspørsel og har ingenting med hvor perfekt varen er.

Forstår ikke helt grunnen til at du forenkler mitt innlegg på den måten.

Jeg forholder meg til fakta, ikke til artikkelen som antyder noe med at en hund skal passe i en veske. Jeg er på ingen måte en person som kunne tenke meg en hund i den størrelsen eller støtter folk som skal kjøpe en hund etter en størrelse på en veske.

Når det er sagt er det et faktum at den prisen indikerer noe spesielt. Fakta er også at 40% høyere hund enn standard er en mangel i de flestes øyne. Det betyr langt i fra at hunden ikke kan være en fantastsisk hund og venn, men det er faktisk ikke sånn prissettingen på en hund er.

Noen ganger synes jeg man forenkler det litt. Det er helt sikkert at man kan løfte opp en mindre hund lett. På den andre side opplever jeg noen ganger at en del som har små hunder "trøster" det lille monster når det går beserk. Man fjerner kanskje hunden fra situasjonen, men trøster hunden og dermed belønner dens oppførsel og/eller forsterker dens angst.

Problemet som jeg har opplevd noen ganger er visst man går i et området hvor det ikke er båndtvang og det er noen hundeeiere som får panikk fordi man har en stor hund og de ikke har styr på sin mindre hund som står og roper og skriker at man skal kalle inn sin hund med det samme, selv om du har den roligste og uskyldigste hunden selv. De hisser opp sin egen hund og får panikken til å bre seg til egen hund, den andre sin hund og hundeeier.

Hva nå viss ens uoppdragne mindre hund provoserer noe helt vanvittig og biter provoserer. Er det lov? Skal man da si at, ja ja, den kan ikke drepe noen?

En kan sikkert latterligjøre vedkommende, men, i mine øyne er 25000 mye for en hund og prisen indikerer et perfekt individ. Viss høyden er 40% over rasestandarden står prisen ikke i forhold til "varen".

Jeg har inntrykk over at de fleste oppdretterere tar hensyn til dette, men synes ikke det var tilfellle her. Hva jeg selv ville ha gjort er en annen sak, jeg ville sikkert hverken kjøpt hunden til den prisen eller saksøkt de, men jeg er enig at 25000 for den hunden ikke var riktig.

Nå kjenner jo ikke jeg din mor og alt som er sagt. Hva med å spille dum?

"Hvilke penger"? "Hva mener du" etc.

Da blir hun tvunget til å evt si hva pengene er for. Viss hun så igjen svarer at det er for hunden kan du igjen svare at du ikke vil selge hunden DIN og at du har sagt det flere ganger?

Det var pga reklamasjon, kjøper ønsket å avlive OG få igjen penga sine, men da fikk heller oppdretter kjøpe den tilbake. En helt annen sak, som i denne artikkelen er meget forenklet.

OK, jeg forstår. Det var bare direkte misvisende det jeg leste som artikkelen konkluderte med "...Oslo-kvinnen må dermed selge hunden tilbake til selgeren for et mindre beløp, ettersom avtalen mellom de to sa at selgeren skulle ha førsterett til dette. Hunden får dermed trolig fortsette sitt liv hos sin nye eier."

Det er faktisk veldig mye dårlig journalistikk her om dagen i digitale mediene, mange ganger jeg må lese artikler i både VG og E24 flere ganger for at det skal gi en mening, he he he.

Nei, det er nettopp derfor jeg fortsatt vil stå som deleier.

Hei igjen.

Jeg leste tilfeldigvis denne artikkelen i dag og det virker som om det er bindene med en sånn avtale ettersom kjøper ble dømt til å selge hunden tilbake til selgeren som da kunne videreselge den

http://www.dinside.no/890907/ville-avlive-odelagt-hund

Vet du om man må booke for en spesifikk dato under bestilling av gavekortet, eller kan man velge det selv?

Når man bestiller det behøver man ikke booke en dato. De fleste ting tror jeg ma må ringe og booke tid senere, eller når man innløser selve gavekortet. Så det er opp til mottakeren slik at han/hun kan booke tiden som passer for vedkommende.