Leaderboard

Å jobbe med problemhunder, eller i og for seg å ha folk med hunder på kurs generelt, handler svært lite om å faktisk trene hund, men om å jobbe med eier. 90% av jobben er å jobbe med mennesker. Du må forklare deg på en måte så folk forstår og du må argumentere for metodikken og framgangsmåten på en slik måte at folk skjønner og er villig til å legge inn innsatsen. Folk flest vil ha en rask løsning, og gjerne en løsning som innebærer minst mulig innsats fra deres egen side. De kjøpte seg ikke hund for å jobbe med hund, de kjøpte seg hund fordi det er et koselig tilskudd i familien. Å jobbe med utfordrende atferd hos hunder krever også en del tekniske treningsferdigheter som vanlige familiehundeiere ikke har i fingrene. Det er derfor mye mer krevende for en vanlig familiehundeier å håndtere utfordrende atferd enn det er for oss som har jobbet med hund i flere år og har en helt annen interesse for feltet. Så for min del handler det om å finne løsninger for eiere som er gjennomførbare med de tekniske ferdighetene de har, gi de en forståelse for hvorfor atferden oppstår og hva som må til for å få den bedre og gi de oppgaver som oppleves overkommelige. Og noen ganger må man stikke fingern i jorda og snakke litt realistisk om prognoser og framtid. For noen hunder er såpass skada mentalt (uten at det er eiers feil) at det egentlig er en lost case. Hvert fall når du er småbarnsfamilie, skulle ha et koselig tilskudd til familien og bor midt i byen.

Det er derfor denne instruktørutdannelsen er så utrolig viktig - at den inneholder pedagogikk og læringsteori i tillegg til kunnskap om hund. Fordi veldig ofte er eieren en del av problemet, og uansett er det eieren du skal trene, ikke hunden. Derav min ofte gjentatte kommentar om at det spiller ingen rolle om du er verdensmester, det betyr ikke at du er god til å lære fra deg det du er verdensmester i. Jeg har gått kurs hos flere mesterskapsvinnere i ulike idretter, og lært mer av flinke lærere som ikke har vunnet noe nevneverdig selv. Det er ikke alltid medaljene som teller.

Da er vi kommet til den mørkeste måneden i løpet av året. Snart snur sola, Heldigvis!! ? _____________________________________________________________________________________________________ Naboen vurderer å avlive sin 4 år gamle hund. Fordi den knurrer, og hun vil ikke ha en hund som knurrer (for hun mener at knurring = aggressiv) Og når hun tar hunden fordi den knurrer, så har den bitt. Den har bitt henne, og den har bitt sønnen (som er 12 år) - dvs bitt og glefset flere ganger. De har heldigvis hatt besøk av en adferdsterapaut som har forklart dem at de må respektere hundens språk, ungene MÅ la hunden få være i fred når den ber om det. osv Naboen syns at terapauten som var på besøk var veldig flink. Men hun orker ikke all denne godbit-styret han viste dem, og han forslo også at de kunne kjemisk kasterer han for å se om det kunne hjelpe. Og det ville hun ikke, for da mente hun at hunden ville bli lat og nekte å gå på tur ? Men naboen vil ikke ha en hund som knurrer... ? Jeg blir stadig overrasket over hvor dårlig mange hundeeiere forstår hunden sin. (mens de forventer at hunden skal forstå dem helt og holdent)