Leaderboard

Wuna har nå blitt godkjent redningshund sommer/ettersøkning!!

Jeg har alltid godbiter i lomma, og belønner litt nå og da. Hundetrening er ferskvare, og selv om man trapper ned belønningen er det vel ingen som mener at den skal fades helt ut? Da vil jo atferden på sikt bli ekstingvert. Det jeg har lært er i alle fall å bruke variabel belønning for å vedlikeholde ønsket atferd.

Nei, brukte elementer av sånn sekskantet grind som kan tas fra hverandre og står av seg selv beregnet til babyer til å gjerde inn andre ting valpen ikke skulle til (pc og dekoder etc).

Jeg har hatt 4 tisper med livmorbetennelse og de ble kastrert, da de ble veldig syke. Den ene var 3 år og ble ikke kastrert, før etter neste løpetid, da den kom igjen. Hun ble paret før hun hadde livmorbetennelse, men gikk tom. Den andre var 8 år, hun hadde ikke hatt valper. Så de to siste var 10 og 11,5 år når de fikk livmorbetennelse og hadde 3 og 2 kull etter seg. Så vidt jeg vet har ingen av tispene etter dem hatt livmorbetennelse. De yngste er nå 12 år gamle, den ene bor her og har hatt 3 kull.

Det er noe HELT annet enn å reagere på naboer. Tisper går tross alt tur (og marker hver tredje meter, føles det som) under løpetiden, og i tettbygde strøk er det ikke usannsynlig at hannhunder får ferten av løpetid hver dag uten at vi har peiling. Dersom det var vanlig å bli så tullete av så lite, så ville ingen hatt hannhund med mindre de bor langt utpå landet. ? Men det at en tispe i eget hus er løpsk er noe man må forvente at hannhunder reagerer på. Det er derfor de fleste velger å holde seg til samme kjønn når de får hund nr. 2. Dersom du har mest lyst på hannhund, så skal du bare senke skuldrene og gå for det. Dette går bra!

Helt enig! tusen takk☺️

Nei, det er ikke enkelt å velge, begge kjønn har både fordeler og ulemper. Lettere hadde det selvsagt vært om man kunne vite på forhånd hva slags reaksjon på løpetider ens egen hanhund ville fremvise. Slik er det dessverre ikke, selv om jeg mistenker at det er mer enn en viss arvbarhet inne i bildet. Ja, antallet tisper som kan forventes å utvikle livmorbetennelse er skremmende høyt, helt enig. Jeg tenker at det er mildt sagt uheldig at det i visse tilfeller ( også fra veterinær hold) at det anbefales å sette på en tispe så snart som mulig, om tispa har hatt livmorbetennelse en gang og man tenker å bruke hunden i avl. Personlig mener jeg at slike tisper bør utelukkes fra avl. Lykke til med valget og hvalpen

Vi har gjensidige, og tenkte ikke så mye mer over forsikring enn at vi måtte ha det når vi skaffet valp. 30k + 25% hørtes jo greit ut (Hunden kostet jo 25k ?‍♂️). Det vi lærte fort var at dyrlege er dyrt. Når valpen var 4mnd ble den syk og ble innlagt til sammen ca 1.5døgn. Dette inkludert medisiner/oppfølging kostet ~25-28k. Ved et tilbakefall sitter vi med hele regninga selv. Det betyr at valpen nå må gå 10mnd uten å bli syk, om vi ikke skal gå over dekning på forsikringen og betale hele summen selv. Usikker på om vi kan (lovlig) dobbelforsikre etter denne hendelsen, men vi har nå sett oss ut Agira da denne har en dekning på 60k som vi mener er et minimum. Det var jo heller ikke sånn at han var frisk etter disse døgnene, men frisk nok til å fortsette behandling hjemme. Vi satt hele tiden klare til å reise tilbake til sykehuset om han viste tegn til å bli dårligere (eller ingen tegn til forbedringer). Så for å oppsumere, så mener hvertfall jeg personlig at høyest mulig dekning er det viktigste. Da vi ser hvor lite som skal til før forsikringen er spist opp.

Tusen takk!! Takk og gratulerer selv!!

Tusen takk for svar! Ja er ikke så lett å velge hva man skal gå for. Utrolig høyt prosenttall tisper som får livmorbetennelse! Det alene får en jo til å vurdere hann.

Normalt sett ingen forskjeller på bjeffing når det kommer til,kjønn. Det kommer nok mer an på forskjell fra hund til hund ( og rase selvsagt). Når det kommer til hannhunder og løpetid; det er store forskjeller fra hund til hund her også. Noen blir helt ‘rabiate’ , dvs, uler døgnet rundt, peser, markerer inne ( ikke uvanlig hos bl.a miniatyrraser) , stresser, slutter og spise og blir helt ‘frakoblet’. Andre igjen har en mer ‘enkel’ tilnærming til løpetider og blir synlig påvirket av de forlokkende dufter bare hvis de kommer i direkte kontakt med tispe i stådagene. Problemet her er at det er så godt som umulig å forutsi hva slags type adferd man kan forvente, når man får en valp. Nyere studier tilsier at opptil 25% av tispene får livmorbetennelse i løpet av livstiden og det er mange! Det ser også ut til at enkelte raser har en forhøyet risiko for å utvikle livmorbetennelse enn andre. Lidelsen er ingen bagatell og krever hurtig behandling for å overleve. Så det er ikke så enkelt dette, hva slags kjønn man skal gå for, det er pluss og minuser på begge sider.

Æsj, nå ble jeg valpesyk. Så fiiin!

Jeg husker jeg var så redd for å få tispe fordi jeg hadde hørt at de kunne være sure (derav uttrykket bitchy), og at de ofte var mer selvstendige enn gutta, men jeg har aldri følt at det er så stort skille. Hannhunden jeg hadde ble aldri gal av tisper, og når jeg har hatt løpsk tispe med på tur så har ingen hannhunder gått berserk i møte med oss. Personligheten til individet du ender opp med, samt treningen du gjør er mye viktigere enn kjønnsforskjeller. Det høres ut som du er litt redd for hannhund-adferd, og da er det kanskje like greit å si at du primært ønsker tispe. ? Så får du heller vurdere om hannhund er ok dersom det ikke er ledige tisper, og det er en ledig hannhund hos oppdretter! Er det lov å spørre hvor du har det fra at hannhunder har så vanskelig hormonell adferd? En frisk, voksen hannhund takler fint å leve et liv i tettbebyggelse. Er det hunder du har møtt som har vært så vanskelige?

Nå har jo Tyttebæra kommet med de fleste gode poengene allerede men hvordan og hvem skal definere hva som er ‘negativ rasetypisk adferd’? For å bruke meg selv som eksempel; jeg kunne f.eks. aldri tenkt meg en bc med rasetypisk adferd eller en malle. Ikke fordi jeg anser disse to rasene som ‘bat shit crazy’ men fordi det er raser som jevnt over har en ønsket ( ut fra standard/bruksområde) adferd som jeg ikke ønsker/har interesse av. Begge rasene tiltaler meg dog rett meget eksteriørt, burde adferden modifiseres slik at jeg og andre som finner disse og andre raser eksteriørt tiltalende kunne ha dem uten problemer? På ingen måte etter min mening. Da ender man jo bare opp med raser som ser ut som X eller Y men intet annet.. En rase uten rasetypiske egenskaper er vel strengt tatt bare en hvilken som helst hund som ser ut som ditt eller datt. Jeg tenker at problemet i hovedsak eller for å si det som det er, i veldig liten grad er de raserypiske egenskapene, det store problemet er at folk kjøper seg raser de aldri skulle skaffet seg i utgangspunktet. Siden de hverken har kunnskap, interesse eller forutsetninger for å håndtere egenskapene som følger med på kjøpet av hunden de bare må ha for de er ‘såå fiine!’

Hvis noen fra produksjonen av ‘TV2 hjelper deg’ leser dette; forbered dere på en storm av henvendelser! Her har vi altså forklaringen på alle de ‘hundene’ både nålevende og henfarne som har jafset i seg ikke bare marsvin og høns men også sau, rein og annet smågodt over en lav sko.. Det var kyniske oppdrettere som lurte godtroende ‘hvalpekjøpere’ og som solgte rev, ulv og andre uhumskheter som hvalper.. For som alle vet, ekte hunder har null interesse for hverken ville eller tamme byttedyr..

Hvorfor ønsker du å påføre hunden din ubehag fordi den uttrykker følelsene sine som hunder gjør? Er den glad og oppspilt når den ser andre hunder? Er den redd/utrygg for fremmede hunder? Er virkelig løsningen å påføre den ubehag? (et veldig godt tips er å holde god avstand til andre hunder. Så lang avstand at din hund ikke føler for å bjeffe)

https://www.dagbladet.no/nyheter/massiv-okning-i-omplassering/74620791 Ja, det kom vel ikke akkurat som noen overraskelse.. Spørsmålet er hvor mange av disse hundene som ender opp med å få gode og stabile hjem og ikke ender opp som vandrepokaler før de får siste reis hos dyrlegen.

Det er en ikke helt ukjent myte, dessverre. Jeg har heldigvis ikke hørt det fra noen dyrlege, men uerfarne hundefolk.

Whaaaaaaat? Anbefaler man å ha kull på tispe som har hatt livmorsbetennelse? Seriøst? I såfall er det horribelt, spesielt siden det vanligvis er en viss arvbarhet inne i bildet på de fleste helseproblemer.