Leaderboard

Jeg har samojed og brukte en shampo fra felleskjøpet til 49,- på den årlige vasken.

Joda, det er absolutt vokt i RR. Vi har ikke merket noe til det, siden vi hadde en som tok seg av oppgaven fra før, og rr-en ikke har lest rasebeskrivelsen. Men selv de med mest alvor er mildere enn de fleste rottisene jeg har møtt. De er mest uinteresserte i folk (jeg er usikker på om jeg har møtt en RR som har vært utagerende mot folk noen gang) og som oftest ikke så opptatt av andre hunder, selv om noen får de klassiske passeringsproblemene der også. En tispe nedi veien med oss har "stående invitasjon" til å slippe hunder inn i hagen for å leke (fra eier når vi har møttes på tur, og ikke noe jeg noensinne ville gjort, men det sier noe om aksept om fremmed hund inn i egen hage). En annen tispe vokter og sier fra når vi går forbi hagen hennes, men rusler pent forbi på tur. RR har gjerne en del jakt i seg, og har egne meninger. Eller det vil si, de bryr seg ikke nødvendigvis så mye om hva du mener. Så det er ikke typisk hunder som kan gå løs overalt, men de er veldig enkle og greie hunder som er fornøyd hvis de får noen langturer og noe å bruke nesen sin på.

I Sverige brukes de mye mer aktivt enn i Norge, ihvertfall, ift konkurranse På hobbynivå vet jeg om veldig mange, og mange skulle vært konkurrert med deriblant mine ? Sheltien er nok en god del mer populær i konkurransesammenheng virker det som. Det er kjappe små hunder, collien blir litt for seig ift en BC f eks om man ønsker å vinne på tid ?

Antall tårer sier lite om hvor sterkt man føler, det er jo helt tydelig at du er i sorg over tapet av en god venn og familiemedlem. Hunden din har fred nå og støtter kommentaren om at det ikke hjelper noe om du ikke skal komme deg videre. Stå på, vi er mange i samme båt som bærer på lengsel, men viktig å tenke at det jo absolutt var verdt hjertesorgen. ♥️

Fast som i at den holder fasongen er ikkedet samme som ganske hard dog, for mange hunder er det viktig med ganske hard avføring for å få tømt kjertlene skikkelig, det får man ikke med å fôre med tørrfôr. ? En vet har høyst sannsynlig ikke mye kompetanse ang fôring av hund og hvertfall ikke satt seg inn i råfôring (enkelte har det såklart, men det er ikke deres felt), anbefaler også absolutt å teste dette, f.eks VOM. Det ble også redningen for min forrige hund som aldri klarte å tømme de selv på annen kost.

Så utrolig trist! Men 15 år gammel er jo en anstendig alder, og ikke sikkert det hadde vært så mye å gjøre med hjertet som hadde hjulpet over tid. Prøv å tenke på at han hadde et godt og langt liv hos deg, og alle minnene dere hadde sammen. Nå slipper han å kjenne på hjertefeilen og får hvile der han er, det gjør ingenting bedre om du ikke tar vare på deg selv. Du kommer ikke til å glemme ham selv om du fortsetter å leve videre, eller til og med får en ny hund etterhvert. Det er en del telefontjenester der du kan ringe og snakke om alt mulig og være helt anonym, men ha noen som lytter og snakker med deg, hvis du greier det: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Jeg har bare god erfaring med rottweiler (ikke hatt selv, men kjenner ganske mange som har hatt/har.) Ang aktivitetsnivå tror jeg det er litt forskjell på brukslinjer og utstillingslinjer, men har inntrykk av at de tilpasser seg mengden trening, altså så lenge ikke de får for lite. ? Naboen vår har hatt tre rottweilere mens vi har bodd her. De er kun vært familiehunder som får en litt lengre tur ila dagen, og noen lufteturer, og det er det. De virker happy med den livsstilen og har ikke hatt noen adferdsproblemer. Snarere tvert imot. De to hannene han hadde før gikk løse på tur, sammen, og var veldig lydige. Kjenner også flere som har rottweiler for IGP og det er også veldig trivelige hunder. Men selvfølgelig, med en stor vokterrase så er det jo ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter som helsetester og avler på god mentalitet. Men såvidt jeg har forstått går det helt fint an å finne det. Helsemessig så vet jeg at den ene til naboen hadde epilepsi, ellers har de vært friske. Tror ikke rottweileren har noe mer helseplager enn andre lignende raser?

Vasker min med såpe max en gang i året eller skyller jeg bare av med vann om nødvendig. En lapphund er en rase som sjeldent trenger såpevask i og med at pelsen er selvrensende og for å bevare det naturlige fettet i pelsen. På grunn av dette har ikke jeg vært veldig nøye med hvilken såpe jeg har brukt. Hadde jeg derimot hatt en rase som måtte såpes inn oftere så hadde nok dette vært viktigere

Har ikke erfaring med finsk lapphund, men selv bruker eg samme sjampo på valper og voksne. Det er normalt ikke så ofte man trenger å vaske med sjampo, ofte holder det å skylle med vann. CC spectrum one fungerer fint på belgerpels som også er dobbel, eg holder meg til CC produkter, synes de fungerer best av alt som er utprøvd på mine hunder.

Jeg tror ikke dette er en problemstilling som kan besvares. Min logiske slutning er at det handler veldig lite om generelle begreper som rasehund og blandingshund, det handler om å se på det genetiske materialet til foreldredyrene. Det er kun det som kan si deg noe om sannsynligheten for at valpen din vil utvikle enkelte trekk eller sykdommer. Blogginnlegget du viser til henviser ikke til noen artikler som "beviser" noe som helst. I dette abstraktet https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090023316300673 ser du at det ikke er så enkelt som å parre forskjellige raser, eller parre blandingshunder, så blir avkommet automatisk friskere. To viser for det første ikke til helsemessige effekter, og den tredje viste negativ hybridvigør. Et annet problem med de andre studiene i blogginnlegget du linker til, er datamateriale. Datamateriale er basert på veterinærjournaler, og gir derfor egentlig ikke noe svar på spørsmålet. Det er flere sider ved datamaterialet som kan gi et uriktig bilde: 1. raser som inngår i screeningprogram for spesifikke lidelser vil nødvendigvis ha høyere forekomst av lidelsen, fordi også symptomfrie individer blir testet og kommer med i statistikken. 2. Det kan ikke utelukkes at rasehunder får mer medisinsk behandling enn blandingshunder. Særlig blir dette relevant siden forholdene i USA og Norge er ulike. Der er mulig at flere personer med lav inntekt holder blandinger, altså vil mange blandinger aldri få stilt diagnose eller få behandling. 3. Blandingshunder i Norge og blandingshunder i USA er ikke nødvendigvis samme sak, og funn fra data hentet ut i USA kan ikke nødvendigvis overføres til Norges blandingshundpopulasjon. Problemstillingen kan også diskuteres ut fra de grunnleggende prinsippene i genetikk, som du kan lese om i hvilken som helst fagbok om genetikk eller evolusjon. Vi vet at genetisk variasjon er en fordel, og at liten variasjon kan føre til sykdom og i verstefall innavlsdepresjon. Det er klart at åpne stambøker gir flere muligheter til å bevare genetisk variasjon i en populasjon. Det betyr likevel ikke at kartlegging av genmaterialet er unødvendig, bruk av stambøker, helsetester, mentaltester, screeningprogram og utvikling av indeks er helt nødvendig for å kunne avle i retning av friskere, mer mentalt robust og bedre egnet til et formål. Uten all denne kartleggingen famler man egentlig bare i blinde, for man kan ikke se på en hund eller ta en DNA-test for å sjekke om den har mange genvariasjoner som kan nedarve allergi, kreft, HD eller AD. Dette er polygenetisk nedarvet og det er derfor man har tatt i bruk indekser. Alle hunder har det samme settet med gener, sykdom nedarves på samme måte uansett rase eller blanding. Parrer man to hunder som bærer på samme skadelige genvarianter, så vil dette kunne komme til uttrykk som sykdom på valpene, hvor vidt foreldrene er rasehunder eller blandingshunder spiller ingen rolle. Man kan også parre to forskjellige raser og løse to rasetypiske problem i neste generasjon, men begge rasene bærer på genvariasjoner som til sammen skaper, eller øker forekomsten, av en annen sykdom. Så uforutsigbart er avl, og det kan ikke egentlig forenkles til snevre definisjoner på blandingshund og rasehund. Der er et problem for å besvare denne problemstillingen, at man ikke kan definere helt konkret hva en rasehund eller blandningshund er, genetisk sett. På rasehunder finner du raser som har svært liten genetisk variasjon generelt, eller som har svært liten variasjon på enkelte områder som gjør at de er svært disponert for å utvikle enkelte sykdommer. Du ser også raser som forvaltes på en helt annen måte, der det er stor genetisk variasjon innad populasjonen og som har svært lav forekomst av sykdom og ingen som er ansett som rasetypiske. Hvor skal man hente datamateriale da? Skal det hentes fra schæfer, mops og cavalier, som har svært høy forekomst av en rekke lidelser? Skal det hentes fra toller, som har en svært snever genetisk variasjon? Eller skal man hente materiale fra friskere raser med større genetisk varasjon og liten forekomst av typiske sykdommer? Hvordan skal man velge ut blandingshundpopulasjonen man henter datamateriale fra? Det er svært mye som inngår i begrepet blandingshund. For eksempel husky, der foregår det nok noe innavl for å selektere på «løpsgener». Andre ting som inngår i blandingshund er resultat av søsken-parringer ol., hunder som teknisk sett er renrasede stamtavlemessig, de er bare ikke registrer i NKK. Du har målrettet avl for å få fram en rase, f. eks cobberdog, der det nok også foregår innavl. Man har F1 krysninger mellom to raser som er mer eller mindre genetisk like, du har F1 rasekrysninger som er svært ulike genetisk, du har F3 krysninger som stammer fra samme raser, osv. osv. Så, hvordan skal man i det hele tatt kunne forske på om rasehunder er sykere enn blandingshunder?

Motstanden mot blandingsavl handler om mye, helse er en ting, men også egenskaper hos hunden og forutsigbarhet på hva man får. Selv om det er variasjon inad i raser også så har man selvfølgelig en mye større forutsigbarhet på alt fra utseende, pelskvalitet/type, røyting, lyd, egenskaper hos hunden, førbarhet og sikkert mer. Dette med at blanding av hunder kan ha en positiv helseeffekt er ikke en myte, det er en myte at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Det kommer nemlig an på hva du blander. Blander du en schæfer med HD og allergi med en frisk puddel er valpene omtrent like utsatt for HD og allergi som om schæferen skulle vært paret med en frisk schæfer. Derimot er det prosjekter med systematisk innkryssing av lignende raser for å løfte helsen på raser med liten bestand, lundehunden er et veldig godt eksempel på det. Da prøver man å bruke hunder som har vært med i utviklingen av den opprinnelige rasen. Krysser man to friske hunder av ulike raser er sjansen stor for å få friske valper (forutsatt linjene bakover osv.). Hvorfor oppfattes blandinger ofte som friskere: Rasehunder sjekkes ofte for arvelige sykdommer som er typisk for rasen. Da finner man "problemer" man ikke ville funnet uten å sjekke. Noen sjekker nok blandinger også, særlig om de får problemer, men en langt mindre andel. Blandingshunder selges billigere (som hovedregel), og kan appellere mer til folk som har dårligere økonomi, og kanskje heller ikke økonomi til forsikring eller veterinærbesøk. Dermed vil en del sykdomstilfeller gå under radaren i deres statistikker. Blandingshunder har også et veldig vidt spenn av raser og bestand. Det har allerede vist seg åpenbart at mange av miniatyrblandingene som er avlet for popularitet har mye problemer både med sykdom og gemytt. Her må man skille blandingsavl - mer eller mindre tilfeldig/ukritisk kryssing av to eller flere raser, og kryssing av raser inn i eksisterende rase for å bevare helse. Jeg tenker at jo, (tilfeldig/enkelttilfeller av) blandingsavl er i de aller fleste tilfeller dumt, fordi man sjelden vet noe om genmaterialet man bruker. Det er hele poenget og fordelen med raseavl. At man i raseavl også har et stort behov for i enkelte raser å løfte genetisk variasjon og helse er en annen ting. Men det vil jeg ikke kategorisere som blandingsavl en gang, og er satt i et større system hvor man faktisk har oversikt over genmaterialet.