Leaderboard

Men hele poenget er jo å ta ut mest mulig ferie så man nettopp får tid til å trene den gradvis til å være alene. At man bruker tiden på å dra bort i korte intervaller og øke gradvis til man kan være borte flere timer. Det er jo ikke snakk om å være hjemme 24/7 i 10 uker og så plutselig dra på jobb. Alenetrening kan ta lang tid, og da bør man sette av mest mulig tid så man er oppe i lang nok tid den dagen man må tilbake på jobb. 3 uker er aaltfor lite for de fleste valper. Og man begynner ikke første økt med å dra bort i 30 minutter! Det er faktisk ganske lenge for en valp som aldri har vært alene. Man begynner med så små steg at det er snakk om sekunder og minutter i begynnelsen. Dette varierer selvsagt med rase og individ, men det er ganske brått å plutselig gå en halvtime.

Vår lille Enzo på 14 uker ?? Siberian Husky

Mens min erfaring er stikk motsatt, det er mye bedre å være sammen med valpen så lenge som mulig, når de blir eldre blir de som oftest mer selvstendige helt naturlig og det er betydelig lettere å trene på å være hjemme alene enn med en skikkelig ung valp som overhodet ikke vil finne det naturlig å være alene. De to første hundene mine var vel ikke alene hjemme før de var rundt året gammel, rett og slett fordi det ikke var behov for det, de hadde null problemer med å være hjemme alene. Han jeg nå har tror jeg begynte å være alene rundt 5-6mnd alderen, med han også var dette totalt uproblematisk. Nå sier jeg ikke at folk flest må vente så lenge som jeg gjorde, så det er sagt, jeg har bare ikke hatt behov for å la de være alene tidligere og har derfor kunnet gjøre det på den måten, men når man starter treningen med veldig ung valp tror jeg det beste er å bruke så lang tid som mulig på denne treningen, kan ikke se at det skal finnes en eneste fordel ved å rushe denne treningen overhodet, det virker totalt bakvendt for meg. 30minutter er også ALT for lang tid å starte med, skikkelig ung valp og en hel halvtime første gangen høres for meg ut som oppskriften på sep angst.

Var på podencospesialen i helga og kan ikkje sei så mykje anna enn at eg er meget godt nøgd med lille propell. Ho slo til og med champion mammaen sin ? Lørdag: «ca 2 år, vakker siluett, velskåret hode med korrekte proposjoner, vakre velplasserte ører, utmerket øyne. passe underkjeve, vakker halsbue, kunne hatt noe bedre brystben, god benlengde, utmerket brystkasse, godt musklede lår, sterke haser, vakker pels og farge, utmerkede bevegelser fra siden, trenger å bli litt strammere i fronten» Dommar: Britt Nyberg Resultat: Excellent Søndag: «Snart 2 år stor tispe med bra prop. Velskåret hode med utm lengde og forhold mellom snute og skalle. Velpl tynne ører som brukes godt. Bra underkjeve. Velpl øyne. God hals, spenstig rygg, kryss med god lengde og helning. Velans hale. Utm underlinje. Harmonisk vinklet. Bev seg med god steglengde. Rette ben med gode sener. Stram hud. Utm pels, behagelig temp.» Dommar: Karl Eddie Berge Resultat: 1BTK, CK, CERT, BIM Er viktig og smiske litt med dommaren! BIR: Full / BIM: Cira

Endelig er Stella hjemme❤️

Vi gikk til Knivskjelodden i dag Jeg synes ikke det var en tung tur. Stien er ganske steinete (og det kan jo diskuteres hvor givende det er å gå i den type terreng), så gode sko er en fordel. Det er relativt flatt viddelandskap hele veien, med unntak av én bakke der man skrår ned mot havet. Den siste kilometeren går over svaberg som blir glatte hvis det er vått, så dette er nok helst en tur man går i oppholdsvær. Vi brukte rett i underkant av 2 timer utover, litt mer på tilbaketuren.

Da vil jeg si du har hatt flaks. Ja, noen hunder kan habitueres/tilvennes det de er redd for, mens andre sensitiseres jo mer de blir utsatt for stimuli, og blir bare reddere og reddere for hver gang. Min er sånn. Og hva man har å forholde seg til vet man ikke før man har prøvd, så etter min mening er den metoden du skisserer ganske tvilsom.

Slenger ut eit knippe bilder frå nokre turar i år. Koronatider, permittert og SOL = 18 km skitur med turbo og ei venninne. På skitur over isen med supertrekkhundane våre. Gjengen vår. Fenris (9), Hera (4), Cira (snart 2) og Catania (snart 8). Hera og Catania på tur. Cira på veg opp til Hatlesetnipa. Cira og Catania på Hatlesetnipa. Sambuar med Hera og Fenris på Naregga. Catania og Cira på Uførefjellet (vi vart ikkje ufør på turen!) Catania, frå 7- fjellsturen i sommar (her på veg til topp nr. 2) Catania, frå 7- fjellsturen i sommar. Meg og Catania, frå 7- fjellsturen i sommar. Her på topp 3 av 4 på denne fjellrekka som du ser bak (på topp nr. 6 denne turen). Topp 1-3 er til venstre for vatnet du ser nedi dalen. Vart litt opp på fjellet, ned i dalen, opp på nytt fjell, ned i ny dal... pjuh! Cira var også med, men venninna mi gikk med ho. Meg med Cira i armane og Catania på bakken, på Ramsdalsnipa/Solheimsnipa (kjem an på kva side fjellet blir sett frå) Catania, snart 8 år, på veg opp på Knabekniben. Eit par veldig bratte parti på veg opp på Knabekniben! Men vi kom oss opp med begge bikkjene ved hjelp av litt løfting og rumpedytting. Cira (straks 2 år) og Catania (straks 8 år) på veg over ei gjernetrapp. På veg mot Knabekniben. Sambuar med Cira, straks på toppen av Knabekniben. På toppen av vår siste fjelltur, for eit par dagar sidan. Her på Knabekniben på Knaben.

Hils på Mars alle sammen ? hentet han på lørdag! Her har dagene vært aktive og morsomme, bortsett fra idag når jeg ristet brød og røykvarsleren gikk av. Da var det noen timer med noen steg tilbake, men vi er tilbake der vi slapp nå ?

Ikkje dumt, det - tom mjølkekartong med nokre hòl i og tørrfòr oppi var også super aktivitetsleike her ein periode ??

Hvor lenge har du hatt ham? Hvilken rase? Får han noe mental aktivisering utenom tur? Noe av det viktigste er å gi ham tid til å slå seg til ro og bli trygg på både deg og nytt hjem. Det kan ta tid, selv om han fungerer greit inne. Håper du har en god sele på ham, så han ikke kaster seg rundt i halsbåndet. En grime kan også være et godt verktøy en stund, til du får jobbet inn bedre kontakt. Han vil ikke forstå hvordan han skal gå pent i bånd av seg selv, det må du lære ham. Hvis du har god kontakt inne, jobb med det. Tren kontakt hver dag, med ekstra gode godbiter på en bestemt kontaktkommando (vi bruker "se her"). Når det sitter kan du gradvis begynne å gjøre det vanskeligere. Jobb med det foran utgangsdøren før dere går ut. Så går du en "vanlig" tur uten å bruke kommandoen eller sloss med hunden, til du kommer til et kjent, uforstyrret sted. Om du har hage/innkjørsel som er skjermet og rolig kan du bruke det også. Da ville jeg hatt på grime og kort bånd, slik at hunden ikke kan kaste på seg og herje, og så jobb med kontaktkommandoen. Videre kan du øke gradvis vanskelighetsgraden og forstyrrelsene. Båndtrening ville jeg ventet med til du har en god kontaktkommando på plass ute. Bruk en god sele, og gjerne strikkbånd og magebelte, så han får brukt seg litt.

Har ei venninne med ei golden-tispe som titt og ofte setter på bremsene når hun vil en annen vei enn venninna mi. Venninna mi har funnet ut at dersom hun går tilbake til hunden sånn at de er på siden av hverandre så går hun fremover igjen. Så hun unngår at det blir noen form for draging i båndet og bremsene ikke aktiveres på nytt.

Enda flere "cobberdogs" till 30.000 kr. 127 mennesker på Finn syntes dette så så bra ut at de lagret som favoritt. Jeg blir altså så enormt provosert. Alle som ikke kan så mye om hund tenker jo at de får en rasehund som registreres og at dette er seriøst og fornuftig. Og så får de en hund uten stamtavle og uten noen som helst innsikt i hva som ligger av sykdommer og mentalitet i linjene. Men de får en kompis så da spiller det ingen rolle ? https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=188807968 Australian Cobberdog valper Til salgs 30 000 kr Vår Molly (brun) venter valper rundt 20 september, størrelse mini (ca 10kg som voksen). Valpene er leveringsklare rundt uke 46. Cobberdog er en ekstremt kosete, lettrent, sosial og aktiv rase. De er veldig glade i å gå både kortere og lenger turer og elsker mennesker. Det fine med denne rasen er at de også er allergivennlige og ikke røyter. Cobber er Australsk slang for kompis, og det er akkurat det som kjennetegner denne rasen, du får ikke en jakthund, vakthund eller gjeterhund, men du får en kompis. Dette blir det første kullet til Molly, men Ekko fra Kennel Nor har blitt pappa til flere flotte valper tidligere. Begge foreldrene er øyelyst og AD/HD godkjent. Valpene leveres med veterinærattest: - Vaksinert - helsesjekket - ID-merket og 1 måned forsikring ved avreise ALLE cobberdogs er faktisk ekstremt lettrente og sosiale og liker korte turer og lange turer og alt egentlig. De har verken jaktinstinkt eller vokt heller virker det som. Helt problemfrie kosebamser. Og det som må trekkes frem som det fine med "rasen" er at de ikke røyter. Selv om det er Drøbak hundehotell som står bak dette kullet også og de innrømmer på sin nettside at den fantastiske fleecepelsen faktisk slipper noen helt problemfrie hybelkaniner. Om dette blogginnlegget fortsatt stemmer, får tispeeier 2/3 av prisen, altså 20.000 per valp, mens DHH sitter igjen med 10.000 per valp, selv om tispeeier gjør alt under fødsel og de neste åtte ukene, som å sørge for at valpene får en god start på livet, sosialisere, miljøtrene, plukke ut valpekjøpere, plukke ut riktig kjøper til riktig valp, kort sagt være oppdretter, som om det er noe den typiske førstegangseier som bare vil ha en ukomplsert kompis til familien har kompetanse til å være. God butikk, dette.