Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller spaniel


Grønn
 Share

Recommended Posts

Jeg har laget en tråd om engelsk springer spaniel. Det er den hunderasen jeg heller mest til nå. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg en hund meg kort pels, men jeg har falt sånn for beskrivelsene jeg har lest av springer, i tillegg til de individene jeg har møtt :)

Men har også vurdert labrador og dansk-svensk gårdshund. Labradoren synes jeg i utgangspunktet er for stor (denne rasen har vi en del erfaring med), gårdshunden har egentlig mer passe størrelse enn springeren utfra hva jeg i utgangspunktet hadde tenkte, men jeg er redd den vil bjeffe vel mye og at det er vanskelig å ha den løs på tur.

Vi er på jakt etter en aktiv familiehund, som også skal være min "hobby", og jeg kommer til å gå på valpekurs og etter hvert kanskje noen flere kurs eller treninger, men det er ikke så viktig om det blir brukshundtrening, jakttrening, smeller e.l. det kan hunden få være med og "velge".

Noen som vil dele "fordeler og ulemper" med disse rasene? (Jeg har jo fått mye om springeren alt i den andre tråden :) )

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig mener jeg det er relativt langt fra en spaniel eller retriever (en god del likt) til en DSG - så et spørsmål for å skille blir hvilken type hunder dere liker?

Jeg anser labrador som et trykt valg på mange måter, men personlig har jeg i det siste sett veldig mange som har fått VELDIG mye mer hund enn de trodde de kom til å få. Spesielt de første 2-3-4 årene og spesielt hannhunder. Og da snakker jeg ikke jaktvariantene, men standard linjer. Når de i tillegg ofte bikker 40 kg, så er det verdt å tenke gjennom evt velge tispe og/eller linjer med omhu. Går du for labrador, velg for all del fra en oppdretter som har noe å vise til i en eller annen hundesport. Hos golden og labrador er det en del oppdrettere som ikke har gjort annet enn å stille ut i mange, mange generasjoner og hos en del er mye av brukshundpotensialet rett og slett borte eller svært varierende. Når det oppstår «morsomme» tråder i ymse forum om retrievere som ikke gidder å apportere, så er det mye som har gått galt. Det er ikke hovedregelen, men kjøper man i blinde kan det fort gå galt. Nå er jeg selvsagt inhabil, men for meg er det en kjempebonus med spaniels og retrievere at man kan trene spaniel-/retrieverjakt - det er veldig gøy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, tillien skrev:

Personlig mener jeg det er relativt langt fra en spaniel eller retriever (en god del likt) til en DSG - så et spørsmål for å skille blir hvilken type hunder dere liker?

Vi ønsker oss en hund som er førerorientert, ikke alt for tilbøyelig til å stikke av, ganske lettlært og en god turkompis. Et stort pluss om den ikke bjeffer på alt som går forbi hagen.

Vi har barn i barneskolealser, og barnas venner kommer ofte på besøk. Det er derfor viktig at hunden er stødig og trygg, med godt gemytt. Gemyttet er det aller viktigste, vi vil ikke ha en skarp eller aggresiv hund (det er det vel ingen som vil, men vi vil velge en rase der sjansen for dette er så liten som mulig)

Jeg hadde egentlig tenkt meg en rase på størrelse med gårdshunden, og gjerne med kort pels for enkelhetens skyld, men gemyttet er det absolutt viktigste. 

Så langt tror jeg springeren er den jeg har funnet som passer oss best. Men kanskje det er andre, jeg ikke vet om eller har tenkt på.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Grønn said:

Vi ønsker oss en hund som er førerorientert, ikke alt for tilbøyelig til å stikke av, ganske lettlært og en god turkompis. Et stort pluss om den ikke bjeffer på alt som går forbi hagen.

Vi har barn i barneskolealser, og barnas venner kommer ofte på besøk. Det er derfor viktig at hunden er stødig og trygg, med godt gemytt. Gemyttet er det aller viktigste, vi vil ikke ha en skarp eller aggresiv hund (det er det vel ingen som vil, men vi vil velge en rase der sjansen for dette er så liten som mulig)

Jeg hadde egentlig tenkt meg en rase på størrelse med gårdshunden, og gjerne med kort pels for enkelhetens skyld, men gemyttet er det absolutt viktigste. 

Så langt tror jeg springeren er den jeg har funnet som passer oss best. Men kanskje det er andre, jeg ikke vet om eller har tenkt på.

 

Ja, men hvilke hunder LIKER dere? Hvilke hunder gjør dere glade? Det er forskjell på måten de ter seg ut over ting som «førerorientert», «lettlært» og «ikke bjeffer». Der er spaniel og retriever ganske like, mens DSG er en litt annen type. Ikke alle folk bryr seg, hund er hund liksom og individuelle forskjeller kan være store også innad i raser, men for en del folk er det viktige forskjeller. 

Når det er sagt så synes jeg de tingene du lister opp passer bedre med en spaniel eller retriever enn en DSG. Valget mellom labrador og ess er vanskeligere, men du har jo nevnt størrelse som viktig og da er det jo mye som taler for ess. Hva type pels gjelder så har vi vel alt lagt den ballen død i en annen tråd - det vil ikke være som natt og dag å ha en ess eller en labrador i hus.

Jeg ville forsøkt å oppsøke en hundeklubb eller et hundearrangement og fått møtt noen av disse rasene, så kanskje opplever dere noe som gjør valget enklere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...