Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret spaniel?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Takk for at jeg fikk bli medlem!

 

Jeg  tror ikke det finnes noen korthåret spanielrase, men kanskje det finnes en korthåret rase med "spanielgemytt"?

Jeg har forelsket meg i beskrivelsen av springer spaniel, men ønsker meg en hund med pels ala f.eks dansk svensk gårdshund. En pels som kan tørkes av og ikke drar med seg alt for mye søle og vann inn :) 

Det jeg særlig liker av det jeg har lest om springer spaniel er at den er førerorientert, pleier å holde seg i nærheten på tur, og at først og fremst at den er glad og vennlig. Og at den har lite vaktinnstinkt (bjeffing).

Noen tips til raser som kan passe dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt det du spør om kanskje, men jaktvariantene har betydelig mindre pels. Korthåret er de jo allikevel ikke, og de er mer krevende mtp. aktivisering. Ellers er det jo ikke noe i veien for å holde en standard spaniel kortklippet, med mindre man vil stille ut. Cavalieren min klippes ganske kort og jeg synes ikke hun drar med seg så mye rart inn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er forskjeller, men labrador er det nærmeste jeg kommer. Spaniels og retrievere er beslektet og ble avlet fram til lignende bruk og har derfor mye av den samme energien og førerorientertheten.

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Grønn said:

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Sikkert noen som kan si noe mer fornuftig om det enn meg, da jeg kjenner retrieverne vesentlig bedre enn spaniels, men på de punktene du nevner vil jeg si de er temmelig like. Førerorientert, liten radius, lite lyd - i tillegg til den generelle happy-go-lucky-tilnærmingen til livet. En gjennomsnittlig labrador er muligens enda mer glad i folk enn en spaniel - noen synes det blir vel mye :) Viltinteressen kan muligens være noe større hos spaniels (de skal jo, i motsetning til retrieverne, også finne vilt), men er usikker på hvordan det arter seg i praksis og det er jo individuelle forskjeller i begge rasene som kanskje gjør den diskusjonen litt menigsløs. Labrador unghunder, spesielt hanner, kan være en skikkelig håndfull - har ikke hørt det samme om springer spaniel, men der kan sikker andre si noe mer fornuftig. Ellers så er labrador fremdeles en ganske bunnsolid rase mentalt sett, mens det for en del av spanielrasene har vært litt rusk - usikker på ESS der, men det inntrykket jeg har er at det er relativt bra der også.

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Endret av tillien
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/6/2020 at 11:30 PM, tillien skrev:

 

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Grønn skrev:

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Er nok definitivt mindre jobb med korthår enn langhår når det kommer til skitt og sånn som de drar inn. Om våren når det er skikkelig søleføre  etter snøsmelting blir jeg litt gal når jeg må hive mine i dusjen for å spyle labber etter nesten hver eneste tur :P Men de er så søte og myke at det virkelig er verdt det da. Men jeg kan forstå din motvilje mot det. Det er litt styr. Men det er mest bare på begynnelsen av våren at det er så ille da. Resten av året er det ikke noe veldig stort problem med skitne hunder med mindre det har regnet mye og vi har gått sølete steder.

Jeg har field spaniel, og de og bruker en stund på å tørke, så er det skikkelig høljevær tar jeg på dem regndekken, det funker veldig greit. Da tørker jeg bare labber med et håndkle når jeg kommer inn, med mindre de har vært i søla. Fielden tror jeg har noe mindre pels enn springerne, sånn jeg oppfatter det. Men de må likevel klippes under poter og rundt ører. Det gjør jeg ca 1 gang i måneden, og synes det er veldig overkommelig, og jeg synes ikke de drar med seg mye kvist og sånn ute overhodet. Børsting gjør jeg vel også kanskje månedlig. Men det hjelper virkelig å holde ørene kortklippet rundt ørefestet, hvis man ikke gjør det kommer det fort floker der. Skal jeg si én ting som er ganske håpløst med spanielpels, er det på kladdeføre om vinteren i snøen. Der opplever jeg at klipping bare hjelper et lite stykke, og man MÅ på med potesekker og kondomdress om man skal gå i kram snø. 

Ellers vil jeg absolutt si meg enig i forslaget om labrador her. Eventuelt jaktlabrador, en tispe er ikke særlig mye større enn en springer. De er muligens kanskje mer aktive og krevende enn en springer da. Men et godt alternativ synes jeg om dette med pels er en dealbreaker for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...