Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hund og baby


Linemoora
 Share

Recommended Posts

Hei dere!

Jeg har en 12 år gammel Yorkshire terrier som har levd «alene» med en annen hund i alle år. Ofte leser og hører man om at hunden alltid aksepterer en ny baby på et vis. Hunden bruker aldri å vise aggresjon mot mennesker, men er skeptisk til fremmede. Han har aldri vært glad i barn men har ikke gjort så mye ut av det så lenge de er rolige. Jeg fødte en liten baby for 4 uker sider og dette barnet nekter hunden min å akseptere. Første dagen lot jeg han få snuse litt på beina hennes men han var veldig overivrig, på samme måte som han har reagert når han ser katt/hund med løpetid før i tiden (han er kastrert nå). Han begynte å smatte og nesten skumme rundt munnen. Etter det har jeg ikke turt å la han snuse på henne. Jeg har heller hatt baby i vogn i nærheten av han sånn at han har kjent lukta av henne, har også fått latt han snuse på en brukt Body som hun har hatt på seg. Hunden min bor forresten hos mamma nå, etter barnet kom. Når jeg er nede hos mamma med babyen så bjeffer han som en gal, blir helt svart i øya og har bitt flere av oss. Har prøvd å gi han masse oppmerksomhet når jeg er der, gitt han godbiter når han kommer bort til oss og generelt bare gi han kos. Han sliter seg totalt ut og jeg er redd kroppen hans bare skal kollapse av sinne og stress. Så det å besøke mamma med baby er ingen koselig opplevelse. Jeg vil så gjerne ha hjem min andre baby (hunden), men det ser håpløst ut. Er det noen som har noen tips? Er det noe jeg gjør galt/riktig? Jeg tør ikke å la han snuse på baby, rett og slett på grunn av oppførselen hans og at han faktisk er i stand til å bite. 

Endret av Linemoora
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hundetrener hjem. Dette er så pass alvorlig og kan ha store konsekvenser hvis ting gårgalt. Skjønner at du søker råd her inne. Men anbefaler å få noen hjem til deg for å se an situasjonen, hunden og deg. 

Å være hjemme med nyfødt baby er nok stress. Vent i hvertfall før du vurderer å få hjem den andre babyen. 

Masse lykke til!! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...